Menneskers mat kan påvirke tarmfloraen og kroppen til denne lille fyren å Galapagos. (Foto: Sarah Knutie)
Menneskemat kan ha forandret Darwins finker
Darwinfinker er et berømt eksempel på hvordan arter tilpasser raskt i evolusjonen. Nå ser det ut til at vi mennesker er i ferd med å forandre disse fuglene – med junkfood.
Fuglene lever på Galápagos. Og det var der Charles Darwin, også kjent som evolusjonsteoriens far, observerte dem.
De blir etter hvert kalt darwinfinker, selv om de egentlig ikke er i finkefamilien.
Og historien sier at fuglene nærmest bidro til et eureka-øyeblikk for Darwin, om hvordan evolusjon skjer. Men historien er kanskje ikke helt sann.
Nå har Galápagosøyene mange fastboende og turister. Derfor er Galápagos et godt sted å forske på hvordan vi mennesker har påvirket naturen i nyere tid.
Og i en ny studie har forskere undersøkt hva menneskeinntoget har gjort med magene til de verdensberømte darwinfinkene.
Byfinker og villmarksfinker
Forskerne sammenlignet fuglene som bodde tett på mennesker, der det var menneskemat å finne, med darwinfinkene som bodde lenger unna bebyggelse.
Og det var noen tydelige forskjeller på disse to bestandene, ifølge University of Connecticut.
Studien tyder på at darwinfinkene som levde nært på mennesker, veide mellom 6 og 13 prosent mer enn villmarksfinkene.
Og fuglebæsjprøver tydet på at de urbane finkene hadde en litt annen samling tarmbakterier også.
Annen tarmflora
Byfinkene hadde et mindre mangfold av bakterier i magen, ifølge forskerne.
De kaller dem junkfoodfinker fordi de vet at byfinkene foretrekker prosesserte matfristelser.
Forskerne undersøkte bare hunnfugler i studien fordi det er hunnene som har hovedjobben med ungene.
Hva slags konsekvenser tarmforandringen får, vet ikke forskerne.
Men de frykter at de menneskenære darwinfinkene kan ha et dårligere forsvar mot parasitten Philornis downsi. Den er allerede en trussel mot finkene, ifølge Sarah Knutie ved University of Connecticut.
– Siden tarmfloraen kan påvirke immunsystemet, har junkfoodfinkene kanskje en annen immunsystemrespons til parasitter enn finker som har beholdt det naturlige kostholdet sitt, sier forskeren.
Har forandret seg mye og raskt
Forskerparet Peter og Rosemary Grant har fulgt darwinfinkene på Galápagos i 40 år.
Tidligere i år ble de intervjuet av forskning.no da de var i Oslo for å holde foredrag under feiringen av Charles Darwins fødselsdag.
Darwinfinkene har ingen særlig konkurranse fra andre fuglearter. Det betyr at de kan tilpasse seg raskt uten forstyrrelser.
– Darwinfinkene utvikler seg foran øynene våre, sa Peter Grant til forskning.no.
Referanse:
S. A. Knutie, J. A. Chaves, K. M. Gotanda: Human activity can influence the gut microbiota of Darwin's finches in the Galapagos Islands. Molecular Ecology, 25. april 2019. Sammendrag.
