Kråkebollen ser med hele kroppen

Den har ikke vanlige øyne, men ser med hele seg. Spesielle lysfølsomme celler gjør hele den piggete kula til et synsorgan.

Publisert
 (Foto: Havforskningsinstituttet)
(Foto: Havforskningsinstituttet)

I dyreverden finnes det mange måter å se på.

Det er ikke alle skapninger som har avanserte øyne – lik organene vi mennesker bruker til å se med, eller insektenes fasettøyne.

Likevel er det slik at de fleste dyr reagerer på lys, også de som ved første blikk ikke synes å ha øyne.

Opsin

Tidligere undersøkelser av kråkebollene, også kalt sjøpinnsvin, har vist at de har mange gener som hos andre skapninger er knyttet til utvikling av netthinner.

Netthinna dekker innsiden på øyet hos mennesker, og er den delen av øyet vårt som fanger opp lyset.

Når kråkebollene har disse genene, betyr det at de lager et veldig vanlig øyeprotein kalt opsin.

De svenske forskerne som undersøkte kråkebollene bestemte seg for å finne ut hvor opsinet befant seg i de runde og piggete dyra.

På sugeføttene

Det ville nemlig gi dem et hint om hvor de lysfølsomme strukturene sitter hen i disse skapningene. Slike strukturer kalles også fotoreseptorer.

- Vi ville ganske enkelt finne ut hvor kråkebollene ser fra, sier Sam Dupont ved Institutionen för marin ekologi ved Göteborgs Universitet, i en pressemelding.

Forskerne fant disse lysfølsomme cellene på tuppen og ved rota til sugeføttene som kråkebollene bruker ved siden av piggene til å bevege seg med.

Disse små føttene finnes over hele kråkebollen.

Stikker ut

Sjøpinnsvinene er mer eller mindre kuleformede pigghuder uten armer. De har et stivt, sammenhengende skjelett på utsiden som er laget av kalkplater. På små knuter på skjelettet sitter bevegelige pigger.

Kråkebollene ser med hele kroppen. (Foto: University of Gothenburg)
Kråkebollene ser med hele kroppen. (Foto: University of Gothenburg)

Selve kroppen sitter på innsiden av skjelettet. Skallet er fullt av små porer. Fra kroppen på innsiden strekker kråkebollen ut de lange sugeføttene sine.

- Vi argumenterer for at hele det voksne sjøpinnsvinet fungerer som et stort sammensatt øye, sier Dupont.

- Vi tror skyggen som kastes av dyrets ugjennomskinnelige skjelett over de lyssensitive cellene kan gi kråkebollen retningssyn, sier han.

Sjøpinnsvin beveger seg langsomt, for det meste ved hjelp av piggene og sugeføttene.

Mer avansert

Tidligere har forskere trodd at skapningen hadde slike lysfølsomme celler over hele kroppen.

De så for seg at slike celler ville gjøre kråkebollene i stand til å fange opp lys, men ikke i stand til å danne bilder.

Den nye undersøkelsen viser at kråkebollen er mer avansert enn som så. Den har et nettverk av fotoreseptorer som er knyttet direkte til nervesystemet.

Dette tyder på et mer sammensatt system for syn enn bare lokale lyssensitive kretser, selv om vi blir nødt til å si at kråkebollen ser med føttene.

Kanskje den faktisk danner seg bilder av verden der nede på havbunnen?

Referanse:

Esther M Ullrich-Lüter, Sam Dupont, Enrique Arboledac , Harald Hausend og Maria Ina Arnonec; Unique system of photoreceptors in sea urchin tube feet; PNAS 2011/04/26; doi: 10.1073/pnas.1018495108. Les sammendrag.