Biologene Sanne Boessenkool og Anneleen Kool ved Universitetet i Oslo, forsker nå på hvordan vikingenes reiser bidro til spredning av genetisk materiale og utvikling av naturmangfoldet. Til dette formålet bruker de DNA-materiale av lin, bygg og hest fra vikingtiden.

De har nylig startet opp prosjektet, som skal vare i tre år.

– Spørsmålene vi undersøker har ikke blitt forsket på ved hjelp av gammelt DNA-materiale, forklarer Boessenkool.

Hun har spesialisert seg på evolusjonsgenetikk og har de siste ni årene forsket på gammelt DNA, blant annet fra pingviner.

Fortidens hemmeligheter avdekkes

– Det fascinerende med gammelt DNA-materiale er at det avslører hemmeligheter om tidligere tider. Vi får innsikt i deler av tilværelsen som vi ellers ikke kunne fått kjennskap til. Det er nesten som å være detektiv, sier Boessenkool, som opprinnelig er fra Nederland.

Anneleen Kool, også hun opprinnelig fra Nederland, jobber som botaniker og kurator ved Botanisk hage. Hun er spesielt interessert i samspillet mellom planter og mennesker. 

Kool har vært sterkt involvert i planleggingen av Vikinghagen, som ble innviet i august 2014. Anlegget viser 70 nyttevekster som ble brukt i Skandinavia i vikingtiden.

– Her hadde vi altså et anlegg med vikingtidens vekster under planlegging og et laboratorium for analyse av gammelt DNA.

– Hva var da mer naturlig enn å gå sammen om å søke ny kunnskap, ikke bare om hestene, linet og kornet, men også om hvordan vikingene kan ha bidratt til å spre genetisk materiale til områdene der de bosatte seg, og dermed påvirket den genetiske sammensetningen av dyr og planter, forklarer Kool.

De viktige hestene

– Vi har hørt en del om hvordan eksotiske kryddere, silke og andre stoffer ble importert til Skandinavia i vikingtiden. Men vi vet lite om den genetiske bakgrunnen til plantene og dyrene som vikingene brukte og hvordan de endret det både bevisst og ubevisst, supplerer Boessenkool.

– Nå er teknologien kommet så langt at det er mulig å hente ut langt mer informasjon fra DNA-analyser enn tidligere. For eksempel har vår kollega ved Københavns Universitet rekonstruert det komplette genomet av en 800 000 år gammel hest, forklarer Boessenkool.

Når hun har valgt spesielt å forske på hester fra vikingtiden, har det flere årsaker. Hesten hadde stor betydning for menneskene både i praktiske gjøremål, transport og reiser – og i religiøse seremonier. Til sammen ble 26 hester gravlagt i skipsgravene ved Oseberg og Gokstad. Vikinger fra Norge hadde med seg hester til blant annet Island og Orknøyene.

Hvilke likheter og sammenhenger kan vi finne mellom hester fra vikingtiden funnet på ulike steder? Hvordan forandret de seg genetisk og hvor mye av vikingtidens gener finnes i dagens moderne hester? Dette er noen av spørsmålene de to biologene ønsker å få svar på.

Bruk av bygg og lin

 – Lin hadde en lang rekke bruksområder. Kanskje kan vi finne ut om man i vikingtiden la vekt på å få fram lin som egnet seg best til produksjon av olje eller til tekstiler.

 – Og tilsvarende for bygg: Var det først og fremst med tanke på brød, grøt eller ølbrygging at man dyrket sitt korn? Hva slags dyrkingsmetoder brukte de, og når skjedde det endringer? Dette er bare noen av spørsmålene vi håper å kunne belyse nærmere, forklarer Kool.

Les mer:

Om Vikinghagen på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo