Hele barlindplanten, bortsett fra det røde fruktkjøttet på bærene, inneholder giftstoffer.

Slik avslørte rettsmedisinerne et dødsfall av barlind

For å fastslå dødsårsaken måtte de hente kvister og bark i egen hage.

Barlind er et eviggrønt tre med barnåler, som kan se mer ut som en busk. Det finnes naturlig sør i Norge og som potteplanter, prydbusker og hekker i norske hager.

Men barlind er giftig.

Da en person som havnet på sykehus, plutselig ble verre og døde, mistenkte rettsmedisineren på jobb at det kunne være snakk om forgiftning.

Hva slags gift det var snakk om, tok derimot et godt stykke detektivarbeid. Det beskriver rettsmedisinerne som fant dødsårsaken i en kronikk i Tidsskriftet for den norske legeforening.

Ingen treff på første undersøkelse

Den vanlige screeningen ga nemlig ingen treff.

Rettsmedisinerne brukte en metode som gjør det mulig å skille alle de forskjellige stoffene i blodet fra hverandre. Så sammenlignet de stoffene som fantes i blodet til den avdøde mot 850 kjente stoffer.

Disse stoffene er stort sett rusmidler og legemidler, pluss noen mer uvanlige stoffer, ifølge Merete Vevelstad, overlege ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.

− Alle laboratorier må velge hvilke stoffer som inkluderes i en metode, siden det vil være altfor ressurskrevende å lete etter alt i alle saker, skriver overlegen på epost til forskning.no.

Merete Vevelstad er en av rettstoksikologene bak kronikken om barlindforgiftning.

På sporet

Nå måtte legene utvide søket.

De sammenlignet innholdet i blodet med et større utvalg av stoffer. Denne gangen ble 3000 forskjellige stoffer inkludert. Da fikk de ett treff.

Et stoff som heter 3,5-dimetoksyfenol fantes i blodet til den avdøde.

Det er ikke giftig i seg selv, men finnes i barlind. Nå var legene på sporet, men de var ikke helt i mål. Stoffet finnes nemlig i noen andre planter også.

− Ville normalt gått under radaren

For å bli sikrere i sin sak, hentet rettsmedisinerne barlind fra sine egne hager. Giftstoffene i barlind, taksin, er nemlig ikke hyllevare.

De skilte ut giftstoffene fra bark, barnåler og kvist de hadde samlet selv.

Nå hadde de en fasit. Ved å sammenligne giftstoffene fra disse barlindprøvene med analysen av blodet til den avdøde, fikk de svaret. Det var taksin i blodet.

Giften må ha stammet enten fra et barlindtre eller barlindekstrakt.

− En dødsårsak som normalt ville ha gått under radaren, var nå avslørt, skriver legene i Tidsskriftet for den norske legeforening.

Alvorlige meldinger om liljekonvall, revebjelle og barlind

I 2021 fikk Giftinformasjonen 3638 henvendelser om mulig forgiftning fra planter. De fleste av disse hendelsene viste seg å være ufarlige.

Tre planter gikk igjen blant henvendelsene som var mer alvorlige, skriver Folkehelseinstituttet i årsrapporten for Giftinformasjonen 2021.

Nemlig liljekonvall, revebjelle og, ja, barlind.

Barlind trives langs kysten

I Norge er den naturlige utbredelsen av barlind begrenset til områder med milde vintre og varme somre, ifølge Nibio.

Treet vokser vilt langs kysten øst og sør i Norge og helt opp til Møre og Romsdal. Det finnes også inne i landet i øst og sør.

Barlind egner seg for øvrig utmerket som ved i peisen med, som du kan lese mer om i denne saken fra Nibio.

I hager og parker er barlind gjerne hekker eller prydbusker.

Utvikler nye metode for plante- og soppgifter

Hele planten, bortsett fra det røde fruktkjøttet på bærene, inneholder giftstoffer. Men for å få i deg dødelig dose må du gjerne spise en god del.

De fleste kjente tilfellene i nyere tid har vært selvmord, skriver rettsmedisinerne i Tidsskriftet for den norske legeforening.

Samtidig påpeker de at folk kan kjøpe svært giftige planter uten at de er merket på noen som helst måte.

Nå ruster Oslo universitetssykehus opp kompetansen om forgiftning av både sopp og planter med en egen ekspertgruppe.

− Gruppen holder på å utvikle en ny og avansert analysemetode og database med tanke på de mest aktuelle plante- og soppgiftene. Metoden vil bedre diagnostikk og kunnskap om slike forgiftninger i Norge, skriver Vevelstad til forskning.no.

------

Denne saken kan også leses på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS