Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Salamanderen Oedipina capitalina ble oppdaget for noen få år siden. Den er oppført med betegnelsen «utilstrekkelig data,» men kan i virkeligheten være i stor fare for å bli utryddet.

Salamanderen Oedipina capitalina ble oppdaget for noen få år siden. Den er oppført med betegnelsen «utilstrekkelig data,» men kan i virkeligheten være i stor fare for å bli utryddet.

Halvparten av artene vi vet lite om, kan være utrydningstruet

Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.

Ofte vet vi simpelthen ikke nok om en art til å vite hvordan det står til med den. På rødlista fra Verdens naturvernunion (IUCN) står tusenvis av planter og dyr oppført som «data deficient»: for lite data.

Forskerne vet altså for lite om disse artene til at de kan gjøre seg opp en mening om artene er utrydningstruet eller ikke. Men nå skjønner vi litt mer, og dessverre er det ikke gode nyheter denne gangen heller.

– Vi så på lite kjente arter, men der vi i det minste kjenner utbredelsesområdet. Arter i denne gruppen er oftere utrydningstruet enn dem vi vet mer om, sier professor Francesca Verones ved Program for industriell økologi på NTNU.

Faktisk kan over halvparten av disse mindre kjente artene stå i fare for å forsvinne.

I tillegg kommer en rekke arter som er enda mindre kjent. Der vet ikke forskerne engang nok til å si om artene har problemer eller ikke.

Hornhaien <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Heterodontus francisci</span> er antakelig utbredt i deler av området der den finnes på vestkysten av Nord-Amerika. Vi vet det bare ikke sikkert ennå.
Hornhaien Heterodontus francisci er antakelig utbredt i deler av området der den finnes på vestkysten av Nord-Amerika. Vi vet det bare ikke sikkert ennå.

En million eller 147.000?

Minst en million av klodens arter er utrydningstruet, ifølge Det internasjonale naturpanelet IPBES. Men du har kanskje hørt andre tall også. IUCNs har vurdert 147.000 arter. Av disse er 41.000 eller 28 prosent, truet.

Hvorfor dette spriket?

Delvis skyldes det at vi simpelthen ikke har oppdaget mange av artene ennå. Forskere antar at kloden vår har 10 millioner arter, men vi kjenner under 20 prosent av dem. Noen arter forsvinner nok uten at vi har visst at de fantes.

Skal vi ta vare på livet på kloden, må vi jo først vite hva som finnes. Derfor er det viktig å finne ut mest mulig rundt organismene vi deler planeten med.

Men ofte vet vi altså svært lite, også om artene vi allerede kjenner til. Trusler og trender endrer seg stadig, og det finnes rett og slett ikke nok forskere og hjelpere til å kartlegge alt. Men teknologien kan hjelpe til.

Dataverktøy beregnet sannsynligheten

– Vi brukte maskinlæring for å beregne faren for utryddelse for 7.699 av de lite kjente artene, sier forsker Jan Borgelt ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU.

I alt er 20.469 arter oppført som «data deficient» hos IUCN.

Ulike statistiske verktøy kan fylle inn hull i kunnskapene våre med sannsynligheter som datamaskinene kommer frem til.

Disse datamodellskapte sannsynlighetene ble sammenlignet med enkelteksempler som forskerne gjennomgikk manuelt. Datamodellene viste seg å være svært treffsikre.

– Intensjonen med modellene er ikke å erstatte forskernes arbeid. Men de kan gi et første estimat over risikoen for at arter blir utryddet i tilfeller der vi ennå ikke har nok data, understreker Borgelt.

Forskerne kan spare seg for arbeid ved å ta i bruk disse datamodellene, noe som kan komme godt med når ressursene ikke står i forhold til arbeidsmengden. Men lystig lesning er det ikke.

For noen arter blir det for sent. Padden <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Incilius periglenes</span> fantes bare i et lite område i Costa Rica. Den var aldri tallrik. Nå har ingen sett den siden 1989.
For noen arter blir det for sent. Padden Incilius periglenes fantes bare i et lite område i Costa Rica. Den var aldri tallrik. Nå har ingen sett den siden 1989.

Nyttig når vi skal verne

– Vi fant at hele 85 prosent av amfibiene som vi vet lite om, står i fare for å bli utryddet. For andre grupper, som pattedyr og reptiler, gjelder det rundt halvparten av artene, sier Jan Borgelt,

De ukjente artene sliter altså ofte. Men trøsten er at den nye kunnskapen er til stor nytte om den blir brukt rett.

– Om vi tar hensyn til disse artene som vi har lite data om, kan flere områder bli verneverdige, sier Borgelt.

For eksempel kan såkalte «hotspots» for artsmangfold, altså spesielt verneverdige områder, bli både flere og vurdert som enda viktigere.

Men resultatene kan også være til hjelp for IUCN og kan være til hjelp når de selv kommer frem til resultatene sine.

– Vi finner stor variasjon i sannsynligheten for utryddelse på tvers av artsgrupper og regioner. Det kan tyde på at en del forskning som baserer seg på risikovurderingene ikke alltid stemmer, sier Verones.

Referanse:

Borgelt mfl.: More than half of data deficient species predicted to be threatened by extinction. Commun Biol., 2022. DOI: 10.1038/s42003-022-03638-9

Powered by Labrador CMS