Her har larvene til rognebærmøllen vært på ferde. (Foto: Erling Fløistad)
Her har larvene til rognebærmøllen vært på ferde. (Foto: Erling Fløistad)

KORT OM HAGEKRYP: Sommerfugl på epleslang

Har du funnet mark i eplet? Da kan det være larven til rognebærmøllen du har oppdaget – det mest ødeleggende skadedyret vi har på epler her til lands.

Rognebærmøllen, kanskje best kjent som «mark i eplet», har vært det verste skadedyret på eple her i landet siden slutten av 1890-årene, og er fremdeles en svært plagsom gjest i eplehagen.

Den finnes over hele Norge der det vokser rogn – fra fjord til fjell og fra sør til nord.

Heldigvis angriper den ikke like sterkt hvert år; den liker nemlig rogn bedre enn epler. Derfor er det bare når det er lite rognebær at det blir kraftige angrep av rognebærmøllen.

Men da kan disse epletjuvene til gjengjeld ødelegge store deler av eplene i hagen.

Nødløsning

Denne møllen har fått navnet sitt fordi den først og fremst lever av rognebær. Siden den har så stor preferanse for rogn, kan møllen fly tvers gjennom en hage uten å ense eplene på leting etter rogn.

Men noen år angriper den eplene som en nødløsning, fordi det ikke er nok rognebær å legge egg på.

[gallery:1]

– Livssyklusen til rognebærmøllen er svært godt synkronisert med rognas utvikling, sier insektforsker Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse.

De overvintrer som puppe i en kokong i jorda i nærheten av rogna de levde på sommeren i forveien. I mai–juni klekkes de voksne møllene fra puppene. Hunnene slipper ut et duftstoff som virker tiltrekkende på hannene, og svermingen er i gang.

– Disse sommerfuglene er noen ordentlige morgenfugler; paringen foregår cirka mellom klokka tre og sju om morgenen. Svermingen foregår antakelig bare på rogn og holder på utover i juni, forteller Svae Johansen.

Etter paring legger hunnene egg utenpå rognebærene, gjerne under restene av kronbladene ytterst på bæret. Er det nok rognebær, legger de alle eggene sine på rogn. Hvis ikke, leter hunnene opp epletrær og legger egg på eplekarten.

Rognebærmøll

Latinsk navn: Argyresthia conjugella

Insektgruppe: Familie spinnmøll (Yponomeutidae), orden sommerfugler (Lepidoptera)

Utseende/kjennetegn: De voksne møllene er 5–6 mm lang med vingespenn på 10–14 mm. Vingene på møll som nettopp er klekket, er brune/ burgunder med blekgul bakkant, men gråner etter hvert. Det latinske slektsnavnet Argyresthia betyr «kledd i sølv», og henviser til at rognebærmøllen og dens slektninger har sølvskimrende vingeskjell.
Larvene er først skittenhvite, men skifter farge til rosa når de er fullt utvokst. De har brunt hode og en brun plate på første ledd bak hodet. De blir ca. 7 mm når de er fullvoksne.

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen: Skadedyr

Hvor finner du den: Over hele Norge der det finnes rogn

Symptomer og skader på planter: Angriper epler og rogn. Kjennetegn på larveangrep som er lette å se utenpå epler, er små hull i skallet. Området rundt hullet blir nærmest svart, og ut pipler det ut litt eplesaft som tørker inn til et hvitt pudder.
I år med dårlig blomstring hos rogn kan angrepet på epler bli så sterkt at omtrent alle fruktene blir ødelagt, men når rogna bærer rikt med bær, blir det gjerne lite eller ingen angrep på eple.

(Kilde: Nina Svae Johansen, forsker i entomologi, Bioforsk Plantehelse)

Gnager ganger

Straks etter at larvene er ute fra eggene, gnager de seg inn i rognebærene eller eplene, hvor de lever av fruktkjøtt og frø.

– Larvene gnager seg gjennom eplet for å komme inn til kjernehuset og etterlater seg lysebrune ganger i eplekjøttet på kryss og tvers. Når det er sterke angrep, kan eplene bli fulle av slike ganger.

– De blir uappetittlige og mister holdbarheten. Men angrepne epler kan brukes til eplemos eller most dersom du ikke er for kresen, sier Svae Johansen.

Eplevikler og liten fruktvikler er andre sommerfugler som også gnager ganger inne i eplene, men de lager grovere ganger i eplekjøttet enn rognebærmøllen.

Eple er imidlertid ingen god vert for rognebærmøllen. De larvene som har levd på eple, har svært dårlig overlevelse – enten dør de inne i eplene eller så dør de fordi de gnager seg ut før de er ferdig utviklet.

Dette betyr at populasjonen av rognebærmøll blir kraftig redusert etter et år med lite rognebær.

Ødelegg rognebærene

Siden rognebærmøllen ikke kan fullføre livssyklusen på eple, vil populasjonen av møll holdes nede hvis du fjerner og ødelegger alle bærene på rognetrærne i hagen.

Dette må gjøres etter at rognebærmøllen har lagt egg på rognebæra, men før larvene er ferdig utviklet og har forlatt bærene. Dette må gjentas hvert år hvis det skal ha varig effekt.

– Få gjerne med naboene på tiltaket! Metoden hindrer imidlertid ikke rognebærmøll å fly inn i hagen fra omgivelsene, men vil kunne ha effekt i riktig retning over tid dersom det ikke er for mye rogn rett i nærheten, legger insektforskeren til.

Rognebærmøll. (Foto: Erling Fløistad)
Rognebærmøll. (Foto: Erling Fløistad)

Hun sier gjentatt sprøyting med rybs- eller rapsolje på eplekarten i den perioden rognebærmøllen legger egg, også kan prøves, men påpeker at forsøk har gitt variabel effekt.

Et annet tips er å legge til rette for naturlige fiender:

– Blomstrende planter i frukthagen trekker til seg snylteveps. Et dekke av kompost under trærne vil sannsynligvis øke mengden bakkelevende rovinsekter som for eksempel løpebiller. Disse kan kanskje spise noen av larvene som slipper seg ned fra treet, sier Svae Johansen.

Avlingstapet kan også bli redusert hvis du tynner ut kart med larveskade – se etter inngangshullene til larvene. Ved å gjøre dette flere ganger utover sommeren, får du fjernet de dårlige eplene som konkurrerer med de uskadde eplene om næringen.

De eplene som blir igjen, blir da større. Det skal være minst fem centimeter mellom hvert eple for at de skal bli velutviklet.

Det finnes ingen kjemiske plantevernmidler som kan brukes mot rognebærmøll i privathager.

Varsling om rognebærmøll

Det er utviklet et nasjonalt varslingssystem for rognebærmøll som gir lokale prognoser for angrepsstyrke og varsler om riktig bekjempelsestidspunkt – VIPS (Varsling innen planteskadegjørere).

Systemet regner ut sannsynligheten for skade i eple ut fra rognebærmøllens livssyklus, temperaturen i vekstsesongen, hvor stor andel av rognebærmøll-larvene som er parasittert og hvor mye rognebær det er.

Tester feller

En syntetisk variant av noen av rognas duftstoffkomponenter som er spesielt tiltrekkende på rognebærmøllhunner, er utviklet, og prøves nå ut i spesielle limfeller som henges opp i trærne.

– Hensikten med fellene er å påvise når rognebærmøllet svermer og å trekke hunnene ut av eplehagen og fange dem i limet. Foreløpige forsøk lover godt, og det blir spennende å se om dette kan bli et alternativ både for profesjonell epledyrking og for privathager, sier Svae Johansen.

Powered by Labrador CMS