Smørblomsten vokser i store deler av Norge. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Engsoleie - giftig for kua men nyttig som kalender

UKAS UGRAS: Smørblomsten er et av våre mest vanlige ugress, men den kan også irritere huden og være farlig for storfé.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den vokser langs gjerder, veikanter, jernbaner, i eng, kulturbeite og skog i store deler av Norge. Engsoleien er en av de vanligste ugressplantene vi har. De fine, gule blomstene gjør at den også er en populær plante.

Når engsoleien dukker opp i mai, plukkes den med i mange sommerbuketter. I generasjoner har store og små sjekket om de liker smør ved å se om den gir gult gjenskinn når den holdes under haken.

Men smørblomsten har også en mindre blid side. Planten er giftig i frisk tilstand for storfe. For mennesker kan den irritere hud og slimhinner.

Dessuten kreves det en innsats å bli kvitt den.

De gule blomstene blomstrer gjennom hele sommeren. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Mange bruksområder

Engsoleien er vanlig i lavlandet og opp i fjelldalene på Østlandet og Sørlandet, i dal- og fjordstrøk på Vestlandet og i Trøndelag, og nord til søre Nordland (Vefsn og Vega). Den er særlig brysom i nordlige kyststrøk og på vassjuk jord, men kan også vokse på tørr jord.

Planten dukker opp i mai og blomstrer sommeren igjennom til september. Før i tiden ble den ofte brukt som kalender. Blant annet ble det sagt at engen skulle slås når smørblomstene blir dekket av gresset. Smørblomsten kommer nemlig først, men slutter etter hvert å vokse.

Et annet råd var at smørblomsten og karve skulle avblomstre før slåtten kunne begynne.

- Engsoleien har vært brukt til ulike formål, fra kalender til barnelek med ‘smørblomst’ og i folkemedisinen blant annet mot byller, forteller Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Giftig

Men smørblomsten har ikke bare positive konnotasjoner:

(Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))

Planten har bitter smak, og fordi den inneholder glykosidet ranunculin som avspalter laktonet protoanemonin, er den giftig for storfe i frisk tilstand. Normalt skyr storfe engsoleie på beite, men kan ete den i tørre somre når gjenveksten er dårlig. Sau tåler engsoleie bedre.

- Bruk av høy derimot, er greit fordi stoffet er flyktig og forsvinner ved tørking av gresset, sier Sjursen.

(Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))

- For mennesker kan protoanemonin virke etsende og irriterende på hud og slimhinner, påpeker han. Får du plantesaft i øyet eller på huden er det derfor viktig å skylle grundig.

Spiser du smørblomst kan det føre til magevondt, kvalme, oppkast og/eller diaré. Hvis større mengder smørblomst har blitt konsumert, bør en ta kontakt med Giftinformasjonen for råd.

Vær tidlig ute

Engsoleien blir gjerne forvekslet med krypsoleie. Men krypsoleien hører faktisk til en annen biologisk gruppe – flerårig vandrende med rotslående stengler, mens engsoleien også er flerårig, men stasjonær med trevlerot.

- Formeringen og spredningen av engsoleie skjer utelukkende med frø. Frøspiringen er god fra små dyp. Frøene gror relativt seint etter tørr lagring, men raskere etter overvintring i jord eller gjødsel, forklarer Sjursen.

For å stoppe smørblomsten fra å slå seg ned, er det viktig å være tidlig ute:

- De viktigste mottiltakene er å hindre frøsetting og frøspredning ved å slå tidlig, seinest når planten tar til å blomstre. Halvmodent frø er spiredyktig.

- På beite er god avbeiting i rett tid viktig - særlig med sau. I tett plantedekke har dyrene litt vanskelig for å skille ut engsoleie før den har blomstret. Planter som står igjen kan vi slå med ljå eller fôrhøster. Andre mottiltak er ompløying og god jordkultur i åkeren og gjenlegg, med reint såfrø og ugressfri gjødsel, opplyser Sjursen.

Kjemiske tiltak som ugressmidler som inneholder MCPA er også virksomme:

- Sprøyting med fenoksysyre - spesielt MCPA- i sterkeste veksten før blomstring er særlig effektivt. Ellers søk på plantevernguiden.no for alternative ugressmidler, råder han.

Fakta om engsoleie

Engsoleie (Ranunculus acris L)

Familie: Soleiefamilien

Utseende: Engsoleien er 20-70 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, svakt håret øverst, men tett håret ned mot basis.

Bladene ved grunnen og de nedre stengelbladene er langstilkete, dypt delt i 3-5 sittende fliker, som igjen er delt i tre tannete avsnitt. Øvre stengelblad er sittende, hele eller med 3 smale fliker. Alle blad er fint hårete på undersiden.

Blomstene sitter i kvastliknende blomsterstander. Kronbladene, fem i tallet, er klart gule, omvendt eggformet og med honningkjertler ved grunnen.

Hvor finnes den: Langs gjerder, veikanter, jernbaner og i skog. Er et av de vanligste ugressene i kulturbeite, naturlig eng og eldre kunsteng.

Kan forveksles med: Andre soleiearter, for eksempel krypsoleie, som har stilket endeflik i bladet. Krypsoleie hører dessuten til en annen biologisk gruppe – som er flerårig vandrende med rotslående stengler, mens engsoleie er stedbundet.

Spredning: Skjer utelukkende med frø

Tiltak i hage:

  • Hindre frøsetting og frøspredning ved å slå tidlig.
  • Spa opp roten.
  • Ugressmiddel som inneholder MCPA, f.eks. Ugress-kverk

Kilde: Helge Sjursen, forsker, Bioforsk Plantehelse, Ås

Powered by Labrador CMS