For de fleste er storneslen mest kjent som brenneslen - en plante man fikk beskjed å holde seg langt borte fra som barn for å unngå røde utslett og svie.

Men dette ugresset, som er vanlig i hele Norge, er en av våre eldste og mest allsidige planter. For når brenneslen kokes eller tørkes forsvinner giften, og planten kan brukes i både mat og drikke. I urtemedisin har brenneslen også lang historie.

I tillegg har nyere forskning påvist at ugresset har helsefremmende virkning.

Lang historie

Storneslen, som blomster fra juni til september, er et av våre eldste ugress. Pollenanalyser har påvist forekomst av stornesle og flere andre ugressarter i Østfold allerede i eldre steinalder fra 8300 til 7500 f.Kr.

Det finnes også rapporterer om funn av stornesle i Sør-Skandinavia, helt tilbake til 10000 til 9000 f.Kr.

Gjennom tidene har storneslen blitt brukt til en rekke ulike formål. Blant annet har bastfibrene i neslestilkene blitt brukt til å veve tøy av helt tilbake til år 600.

På grunn av storneslens rike innhold av næringsstoffer, særlig nitrogen, har den i tidligere tider også blitt brukt som fôrplante for husdyr, særlig på Østlandet. Den passer godt i menneskeføde, og da spesielt i suppe eller neslestuing

Medisinurt

– Nesle har blitt brukt mye i folkemedisinen. For eksempel ble te av nesle brukt mot nyresjukdom og gikt, og teen av rota skulle virke bra mot kikhoste, forteller Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Stornesla kan i tillegg brukes til sårheling og skal være blodrensende og et styrkende middel for ammende mødre, beretter han.

– Planten skal også være effektiv mot leddbetennelser, forstørret prostata hos menn og mot astma og allergi. Et annet bruksområde er hud- og hårpleiemiddel, opplyser Sjursen.

Han legger til at på grunn av det rike nitrogeninnholdet er storneslen også egnet som kompostaktivator, sammen med valurt.

Superfood

Superfood er en helsetrend i markedet. Men med brennesle i hagen, er det ingen grunn til å dra på supermarkedet å kjøpe eksotiske gojibær eller acai. Nyere forskning har nemlig vist at storneslen også kan regnes som en superfood.

I en Bioforsk-undersøkelse i 2007 ble antioksidantinnholdet til viltvoksende vekster som blant annet stornesle, målt.

Antioksidanter er kjent for å ha mange positive helsefremmende effekter. Innholdet i stornesle var bare noe lavere enn i blåbær, som regnes som supermat med høyere innhold av antioksidanter enn de fleste andre frukter og bær.

Mottiltak

For de som likevel vil bli kvitt storneslen fra hager og åker er det ifølge Sjursen flere effektive tiltak som kan prøves

Formeringen til storneslen skjer med frø og krypende jordstengler. Den underjordiske delen av planten består av en lang, greinet pålerot, og mange, greinete jordstengler som har vokst ut fra rothalsen, og er forsynt med birøtter og sprer seg grunt utover i jorden.

Lysskudd utvikles fra spisser og leddknuter på jordstenglene og fra toppen av påleroten. Dette gjør at den danner tette bestander.

 – Det er derfor svært viktig å unngå å få med jordstengelbiter når jord flyttes, sier Sjursen.

I dyrket mark kan slått 2-3 ganger gjennom vekstsesongen begrense videre spredning. Første slått bør utføres etter at strekningsveksten er kommet i gang, på 20-25 cm høye planter.

– I tillegg finnes det flere brukbare kjemiske ugrasmidler. Med for eksempel fenoksypropionsyrer - blant annet Duplosan Meko - på 20-25 cm høye planter, kan en bekjempe stornesle selektivt i grasmark. Dersom selektiviteten ikke er så viktig, kan en bruke glyfosat, opplyser han.