– Vi vet dessverre altfor lite om hvilke faktorer som er avgjørende for forekomsten av de ulike flåttbårne sjukdommene på mennesker og dyr i Norge, sier forsker Lise Grøva ved Bioforsk.

Hun leder et forskningsprosjekt, der de skal prøve å forstå hvordan flåttbestanden utvikler seg i Norge.

Forskerne bruker en metode der de drar et hvitt håndkle, som flåtten fester seg lett på, gjennom vegetasjonen. Denne metoden kaller de flagging. Det gir informasjon om hvor mye flått det er i et bestemt område.

– Denne kunnskapen om flåttutbredelse i nordlige områder blir særlig viktig nå som klimaet forandrer seg, sier forsker Lucy Gilbert ved James Hutton Institute i Skottland.

Sykdommer og flått øker

Forekomsten av flått og flåttbårne sykdommer øker i Norden.

– Siden Norge befinner seg i utkanten av flåttens naturlige utbredelsesområde, er registreringer som dette av uvurderlig verdi, sier Grøva.

Registreringene gir kunnskap om hva som gjør at det blir mye eller lite flått og flåttbårne sykdommer på mennesker og dyr.

Skygge og vann

– Vi ser at flåtten trives spesielt godt i skyggefulle områder. Vi ser også at flåttaktiviteten har store svingninger gjennom året, særlig i lavlandet, forteller Grøva.

I de åra forskerne har gjort sine registreringer har det vært svært varierende klima både sommer og vinter. De kan derfor si litt om hva slags forhold flåtten liker.

Liker ikke tørke og åpne landskap

Uttørking er flåttens største fiende. Derfor vil den søke ned til bakken og bunnvegetasjonen når det er tørt.

– Vi registrerer også mindre flått i åpne landskap enn der det er grodd igjen. Gjengroing av beiter og landskap ser ut til å påvirke antall flått, sier Grøva.

Forskerne har studert flåttbestander ved ulike høyde- og breddegrader, og hvordan disse forholder seg til lys og skygge. I tillegg har de sett på om bestander av mus påvirker flåtten og hvilke flåttbårne sjukdommer flåtten er bærere av.

Se hvordan forskerne fanger flåtten i denne videoen: