Ugressklokken sprer seg fort. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Ugressklokke – prydelig plante til besvær
UKAS UGRAS: Ugressklokka er så vakker når den blomstrer at planteskoler solgte den som prydplante. Men har dette ugresset først kommet inn i hagen, er det ikke lett å få det ut.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
- Er det noe ugress hageeiere forbanner i like voldsomme ordelag som skvallerkål, er det denne klokken, så vakker den enn er når den blomstrer. At enkelte planteskoler tilmed kan selge svineriet, er ikke til å forstå, skrev den kjente botanikeren Knut Fægri i 1970.
Ugressklokken hører nemlig til de artene som nesten ikke er til å få ut av hagen når den først har kommet inn.
Selv de mest mikroskopiske utløperbiter synes å være i stand til å spire til nye planter:
- Grunnbladene står tett i tett over store områder. Og har man fått renset bort alle dem, sitter det fremdeles igjen en tykk, næringsrik rot et eller annet sted, parat til å sette nye skudd. Det må virkelig en radikal operasjon til, fortvilte Fægri.
Spredd under krigen
Ugressklokken ble innført til Norge rundt 1700-tallet, og har siden den gang spredd seg til mange deler av landet der den gjerne opptrer som plagsomt ugress i hager, parker og planteskoler.
Blant annet forflyttet den seg under krigen nordover til Sortland i Nordland og Tromsø i Troms.
Ugresset er vanlig på Østlandet nord til Stor-Elvdal i Hedmark, Sel i Oppland, Nore og Uvdal i Buskerud, og i kyst- og fjordstrøk til Sogndal og Stryn i Sogn og Fjordane, Ulstein og Skodje i Møre og Romsdal.
Den har også spredt seg videre fra Surnadal i Møre og Romsdal og Oppdal til Bjugn i Sør-Trøndelag og Steinkjær i Nord-Trøndelag.
(Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))
I Hol i Buskerud vokser den til 780 m.
Ugressklokken blomstrer i juli og august.
Kutte toppen av pålerøttene
- Ugressklokken liker seg best på dype, fuktige, men ikke vannsyke, lette, nærings- og kalkrike jordarter. Den kan spres passivt med jord som flyttes - på lignende måte som vegkarse og skvallerkål. Dette bør forhindres, opplyser Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.
For å stoppe frøspredningen, foreslår han å kutte toppen av pålerøttene ved hakking og skyfling:
- Ved hakking og skyfling er det viktig å få kuttet toppen av pålerøttene. Nedre del av disse har ingen evne til å sette nye skudd. Når toppen er borte, dør de, forklarer han.
Ugressklokka er motstandsdyktig mot de fleste ugressmidler, men ifølge Sjursen kan den bekjempes med glyfosat.
Et råd mot spredning av ugresset er å kutte toppen av pålerøttene. (Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))
- Men vokseplassen tilsier at sprøytearbeidet må gjøres med omtanke, legger han til.
Fakta om Ugressklokka
Ugressklokke Campanula rapunculoides L.
Familie: Klokkefamilien
Utseende: Fra 30-100 cm høy. Ugreinet, snau eller spredthåret stengel. Bladene ved basis danner en rosett, de er hjerteformete og taggete.
De nedre stengelbladene er smalt hjerteformete, på lange skaft og er lodne, grunt og butt tagget.
De øvre stengelbladene er spisst lansettformet, mest helrandet og sittende. Blomstene sitter i ensidig klase. Beger og krone er 5-tallige, begerbladene er bøyd tilbake. Kronen er klokkeformet og fiolett, sjelden hvit.
Hvor finner du den: På dyrket mark, langs veikanter og hekker, men også på skogkanter og lysninger, kratt, eng, steinete steder, jernbanefyllinger og annen bearbeidet jord.
Kan forveksles med: Andre klokkearter.
Spredning: Frø og jordstengler. Blomstring skjer som regel først etter tredje år etter spiring fra frø, slik at vegetativ formering spiller størst rolle.
Tiltak i hage:
Hindre frøspredning, og særlig spredning av vegetative formeringsorganer.
Kutte toppen av pålerøttene
Påføring av glyfosat (Roundup) på gelform, for å skåne hageplantene
Kilde - Helge Sjursen, forsker, Bioforsk Plantehelse, Ås
