Tidligere var smånesle et nokså vanlig ugress i hager, parker og alle slags åkerkulturer rundt om i landet fra juni til september.

Men i dag regnes arten som sårbar og er oppført i kategori VU (sårbar) i Norsk Rødliste for arter 2010.

Det har blant annet vært en sterk reduksjon i småneslepopulasjonen i innlandet i Sør- og Midt-Norge.

I Oppland for eksempel, hvor planten tidligere vokste i 17 kommuner, ble den etter 1980 bare funnet i en kommune. Også i noen undersøkte områder nær Mjøsa er smånesle i tilbakegang.

Men småneslen er fortsatt lokalt hyppig i åkrene rundt Oslofjorden, og den kan finnes i flere byer og på tangvoller på Sør-Vestlandet, ved Trondheimsfjorden og Varangerfjorden.

Den vokser helt opp til 990 meter over havet i Dovre.

Tilbakegang

–Smånesle vurderes som sårbar fordi den har hatt og fortsatt har tilbakegang på naturlige og seminaturlige voksesteder, sier Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

–Arten har gått sterkt tilbake på åker, og er omtrent forsvunnet fra slike voksesteder i innlandet i Sør- og Midt-Norge, legger han til.

Sjursen opplyser at smånesle trolig vokser naturlig på tangvoll, grus- og rullesteinstrand og fuglegjødslete kystberg. Den er en gammel jordbruksfølgeart i åker og annen godt gjødslet kulturmark.

–I nyere tid har den hatt en viss spredning i planteskoler og som ugress med potteplanter, men slike forekomster er normalt svært kortvarige, påpeker han.

Svir sterkest

Småneslen er kanskje ikke like stor som storneslen, men det er denne planten som brenner kraftigst.

Neslenes brennhår er som fine, små injeksjonssprøyter. Spissen trenger inn i huden, og det oppstår et trykk som klemmer hårets innhold ut gjennom spissen og inn i såret.

Tidligere trodde man at hårene vesentlig inneholdt forholdsvis enkle stoffer, som for eksempel maursyre. Nå vet vi at de også innholder hormonaktige stoffer. Disse er sannsynligvis hovedansvarlig for den brennende virkningen.

–I vår flora finner vi heldigvis bare dette apparatet hos neslene. I andre lands floraer ser vi at helt andre familier har utviklet tilsvarende apparater - delvis med vesentlig større effekt. Brennemanetenes brennhår, som også gir en lignende virkning, er enda mer innviklet konstruert, forteller Sjursen.

Han legger til at den sviende effekten skyldes en blanding av histamin, acetylcolin og 5-hydroksytryptamin som hovedkomponenter, sammen med mindre mengder maursyre.

Nyttevekst

Både stornesle og smånesle regnes som nyttevekster, og har i tidligere tider blant annet blitt benyttet i mat og husdyrfor, medisin, tekstiler og tauverk.

Vil du plukke brennenesle er det enkelt å unngå svie ved å bruke et par hansker. Det er også greit å bruke en saks under plukkingen.