NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Verdens skoger er viktige i det globale karbonregnskapet. Levende trær tar opp en betydelig mengde karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen.
Men hva med de døde trærne? Utrolig nok vet vi lite om rollen døde trær spiller i den globale karbonsyklusen. Hvor raskt brytes det ned? Hvilke faktorer er viktige?
En ny omfattende studie med forskere fra hele verden har fått på plass en viktig puslespillbit i vår forståelse av klodens karbonregnskap.
Forskerne anslår at et årlig gjennomsnitt på 10,9 gigatonn karbon frigjøres fra råtnende ved rundt om i verden.
Insektene bidrar til omtrent en tredel av dette.
Men hvor mye er et gigatonn, som er en milliard tonn? Se for deg Central Park i New York. Parken er fire kilometer lang og 800 meter bred. En kloss som veier et gigatonn og fyller denne parken, vil ha en høyde på 341 meter.
Karbonutslippet fra død ved tilsvarer en fjerdedel av karbonet som frigjøres fra jordsmonnet hvert år, verden over.
Årlige menneskeskapte bidrag av karbonutslipp fra fossile brensler tilsvarer nesten det som frigjøres fra skogenes resirkulering av død ved.
Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU.(Foto: Gisle Bjrneby / NMBU)
Frigjør store mengder karbon
– Det er viktig å huske på at døde trær hører hjemme i skogens fornyelse, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU.
– Død ved er en naturlig og avgjørende del av skogens livssyklus, levested for hundre tusenvis av arter og en forutsetning for et intakt, velfungerende skogøkosystem.
En andel av karbonet som frigjøres når død ved brytes ned, blir fanget i jorda eller i skapninger som bruker veden som næring. Andre deler går inn i atmosfærens karbonkretsløp.
Karbon i kretsløp
Opptak av klimagasser fra atmosfæren skjer når planter som skog, gress og korn i vekst tar opp CO2 og lagrer karbon i jord, røtter, stammer og bladverk gjennom fotosyntesen. Og omvendt: Når planter blir brent eller brutt ned på naturlig vis, så frigjøres karbondioksid, CO2.
Død ved er både liggende, falne trær og stående døde trær, både hele trestammer og avbrukne kvister.
– Nedbrytning av trevirke og resirkulering av næringsstoffene det inneholder, er blant de viktigste prosessene som skjer i skogen, sier Sverdrup-Thygeson.
– Uten nedbrytningen hadde vi stått til langt over halsen i dødt plantemateriale og nye trær ville ikke funnet næring til å vokse.
«Død ved i bur.»(Foto: Anne Sverdrup-Thygeson)
Trevirke i bur
Sammen med professorkollega Tone Birkemoe har hun bidratt i et internasjonalt forskerteam som har beregnet det årlige bidraget fra død ved i den globale karbonsyklusen.
Annonse
Forskerne har gjennomført eksperimenter på 55 steder på 6 kontinenter.
– Vi la ut forskjellige typer død ved, dels i og dels utenfor små telt, for å undersøke hvordan insektene påvirket nedbrytningen, forteller Birkemoe.
Hun og Sverdrup-Thygeson hadde det imidlertid relativt enkelt sammenliknet med noen av de andre kollegaene fra teamet:
– Enkelte forsøksområder krevde omfattende tiltak for å beskytte dem mot elefanter. Ett område ble tapt i skogbrann og rekonstruert, mens et annet område ble oversvømt.
Størst utslipp fra tropiske skoger
Mer enn 90 prosent av de ovennevnte utslippene kommer fra råtnende ved i tropene. Nesten 30 prosent av dette igjen skyldes insektenes aktiviteter.
Av alle klodens planter er det bare en tiendedel som blir spist av planteetere. Resten blir liggende på bakken. Det er her skogens vaktmestere kommer på banen: bakterier, sopp og insekter.
– Hvor raskt den døde veden brytes ned, avhenger av samspillet mellom disse organismene og det lokale klimaet, sier Birkemoe.
I de tropiske regionene er det særlig termittene som sørger for den høye aktiviteten.
– I våre norske skoger er insektenes rolle mindre og annerledes. Her inngår de i intrikate samspill med andre organismer, blant annet sopp, sier hun.
Ifølge de to betyr resultatene fra studien at insektenes bidrag til nedbrytningen på en global skala er blitt tallfestet, for første gang.
– Vi la ut forskjellige typer død ved, dels i og dels utenforsmå telt, for å undersøke hvordan insektene påvirket nedbrytningen, forteller professor Tone Birkemoe.(Foto: Håkon Sparre / NMBU)
Klima er viktig
Annonse
Resultatene viser at nedbrytningshastigheten og insektenes bidrag er sterkt avhengig av klimaet og øker når temperaturen stiger.
Nedbør fremskynder nedbrytningen i varmere områder og bremser den i områder der temperaturen er lavere.
– Våre egne boreale og tempererte skoger utgjør mindre enn sju prosent av karbonet som frigjøres fra den døde veden hvert år, sier Sverdrup-Thygeson.
Hun påpeker at prosessene som kobler døde trær og insektenes nedbrytning, ikke er statiske og påvirkes av ytre faktorer som nå er i endring.
– Vi lever i en tid med to massive globale endringer: drastiske nedganger i biologisk mangfold og klimaendringer.
– Studien vår viser at både klimaendringer og tap av insekter har potensial til å endre nedbrytning av trevirke, og dermed karbon- og næringssyklusene over hele verden, sier hun.
Referanse:
Sebastian Seibold mfl.: The contribution of insects to global forest deadwood decomposition. Nature, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41586-021-03740-8
Om studien
Lurer du på hvordan den norske delen av eksperimentet ble gjennomført? Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe er nok mest kjent for forskning.no sine lesere gjennom bloggen sin «Insektøkologene». I den har de tidligere skrevet om hvordan de samlet inn data til studien.
