- Litt av en hunk, tenker kanskje den brune anolen (Anolis sagrei), når hun sjekker opp en øglefyr med mer enn vanlig kjøtt på skrotten. Og det kan man muligens kjenne seg igjen i. Neste trekk er imidlertid ikke like intuitivt:

Nå bestemmer hun seg nemlig for at ungene hun får med storkaren skal bli gutter.

Hadde kavaleren derimot vært av den litt mer pinglete sorten, ville hun fått en gjeng med jenter i stedet.

Kjønnsproblemer

Det er Robert Cox og Ryan Calsbeek ved Dartmouth College i Hanover som står bak forskningen. Utgangspunktet var et av evolusjonens problemer:

Hos noen arter er det stor forskjell på kjønnene, og egenskapene som gjør jentene best tilpasset er ikke nødvendigvis en fordel for guttene. Og omvendt. Dermed kan et par for eksempel få en supersønn, men en dårlig tilpasset datter.

Siden de to kjønnene har omtrent det samme DNAet, er det nesten umulig å finne en perfekt løsning. Men nå viser det seg altså at lille A. sagrei lurer systemet, og får både i pose og sekk.

Fikk flere døtre

Hos denne arten er hannene ganske digre i forhold til damene, og etter noen forsøk viste det seg at jentene helst holdt seg til de kraftigste karene. Men dersom hunnene bare kunne velge mellom små menn, satte dette slett ikke noen stopper for reproduksjonen.

Jentene endret i stedet taktikk.

Da de bare kunne pare seg med mindre menn, minimerte madammene rett og slett antallet mannlige avkom, og satset på å få døtre i stedet. Var partneren derimot diger, fikk de flest sønner.

Dermed ser det altså ut til at øglene klarer å unnslippe hele problematikken rundt forskjellen på kjønnene.

Eller kunne det hele ha en annen årsak?

Klarte seg bedre

For å bekrefte at dette handlet om en måte å fordele de beste egenskapene til hvert kjønn, måtte forskerne teste hvordan det faktisk gikk med øgler av ulike størrelser, ute i det fri.

De slapp ut døtrene og sønnene etter både små og store fedre i deres naturlige miljø, på Bahamas. Så registrerte forskerne overlevelsesratene over den neste åtte månedene, for å se hva farens størrelse hadde hatt å si.

- Som vi hadde regnet med, økte overlevelsen til det mannlige avkommet hvis de hadde store fedre, sier Calsbeek i en pressemelding fra Dartmouth College.

- Men vi fant at overlevelsen til døtrene ikke ble påvirket av farens størrelse. Dette antyder at de genetiske fordelene av en stor størrelse gjelder spesielt for sønner.

Referanse:

Robert M. Cox Ryan Calsbeek, Cryptic Sex-Ratio Bias Provides Indirect Genetic Benefits Despite Sexual Conflict, Sciencexpress, 4. mars 2010.