Gjøken setter ut ungene i reir til andre fugler, og blåvingesommerfuglen lurer pissemaur på samme måte. Blåvingesommerfuglen er i ferd med å bli utryddingstruet, og danske forskere vil hjelpe den til å finne de mest lettlurte pissemaurene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Pissemaur er en pest og en plage for oss mennesker, men en lettlurt tjener for blåvingesommerfuglen.
Blåvingesommerfuglen finnes i store deler av Europa og Asia. Den legger egg på blomsten Klokkesøte, og eggene blir til små larver, som vanlig er for sommerfugler.
De første par-tre ukene gumler larven seg større på blomsterknoppene til Klokkesøteplanten. Men så slipper den seg ned på bakken, hvor en pissemaur finner den. Pissemauren kalles også eitermaur, og er som alle maur en skikkelig “snus-ulf”.
Snakker med luktstoffer
Maur bruker nemlig luktstoffer når de skal “snakke” sammen. Disse luktstoffene kalles feromoner, og blåvingelarven vet også å “snakke” for seg. Den tyter ut sukkerholdige dråper fra baken. Disse dråpene kalles honningdugg og de “sier” med store bokstaver: NAM-NAM!
Det er disse luktstoffene de danske forskerne fra Københavns universitet har studert nærmere under ledelse av David R. Nash.
Den søteste gjesten
Pissemauren drar den søte lille larven med seg hjem til redet nede i jorda eller en råtten planke. Der blir pissemaurene så hekta på honningdugg at de helt glemmer å passe på sine egne små larver, og bare koser seg med den lille godklumpen som falt ned fra himmelen.
I motsetning til gjøkungen kan altså blåvingelarven betale for kost og losji. Opptil ti kilo sukker kan en pissemaurkoloni hente ut av honningduggen i løpet av en sommer. Den søte gjesten er også flink til å “koseprate” med andre feromoner som pissemaurene tar opp i beste mening. Så populær er blåvingelarven at den får være vinteren over.
En maur som passer for meg
David R. Nash og kollegene hans har vandret rundt i blomsterengene på den lille danske øya Læsø og studert hvordan blåvingelarver og pissemaur lever sammen. I laboratoriet har de så analysert honningduggen og luktstoffene som pissemaurene “snakker” med for å finne ut hvor like de er.
Med slik kunnskap kan forskerne hjelpe blåvingelarvene til å finne de maurene som tar aller best vare på dem. Luktstoffene til maurene er nemlig litt forskjellige fra sted til sted, og for den utryddingstruede blåvingesommerfuglen er bare det beste godt nok.
Forskningen blir presentert i en artikkel i januarutgaven av tidsskriftet Science.