I dag bidrar selskapets løsninger til at biltrafikken flyter rundt verdensbyer som London, Bangkok, Rio de Janeiro, Lisboa og Sydney.

Q-Free har også hatt stor innflytelse på den teknologistandarden som størstedelen av verden bruker i dette viktige nisjemarkedet.

Det har gjort selskapet unikt posisjonert til å kapre nye kontrakter i et verdensmarked som ser ut til vokse til himmels – mye takket være en eksplosiv økning av biltrafikken.

Norge fremst på radioteknikk

Historien startet i Selbu, en drøy times kjøring fra Trondheim. I 1986 fikk det to år gamle elektronikkselskapet Micro Design, som Q-Free het den gangen, en telefon som skulle endre selskapet for alltid.

Henvendelsen kom fra nystartede Trøndelag Bomveiselskap og Statens vegvesen. De jobbet med finansiering av den planlagte motorveien inn til Trondheim. Etter å ha vurdert utenlandsk teknologi, fant de at teknologien som var tilgjengelig hadde for dårlig ytelse og for høy pris.

– Det fantes ikke slik teknologi i Norge, så det var naturlig å se til utlandet, hvor tilsvarende løsninger var i bruk. Disse løsningene var imidlertid veldig kostbare. I tillegg måtte hastigheten ned til 50–60 km/t for at bilene skulle bli registrert.

- Å måtte senke farten så mye i morgen- eller ettermiddagsrushet ville bidratt til lange køer og prisen for løsningen ble for høy, forteller seniorrådgiver i Q-Free, Steinar Furan.

I stedet for dyre og dårlige utenlandske løsninger, ville Statens vegvesen sjekke om norske miljøer kunne løse oppgaven. De visste at Norge hadde flinke radioingeniører, mye takket være vår internasjonale handelsflåtes krevende kommunikasjonsbehov.

De gikk derfor ut med en utfordring: «Etabler en teknologi som kan identifisere biler som passerer i minst 160 km/t. Produser en brikke som skal festes på bilene. Enhetsprisen på brikkene skal ikke overstige 100 kroner».

Elektroingeniørene i Selbu løste oppgaven med bravur. Faktisk var den lille bygda usedvanlig velegnet for å jobbe med radiosignaler. Her var radioforstyrrelsene langt færre enn i en større by som Trondheim, og her eksisterte det allerede et sterkt elektronikkmiljø.

I 1988, to år etter at Q-Free fikk oppdraget, sto teknologiløsningen «Q-Free Tolling System» klar til bruk ved bomstasjonen på Ranheim utenfor Trondheim. Løsningen fungerte perfekt fra første dag.

Selbu versus USA

Mer kronglete skulle prosessen bli to år senere, da Oslo skulle ta i bruk tilsvarende løsninger. I stedet for å lære av den trønderske suksessen besluttet Oslo kommune å kjøpe en amerikansk løsning, uten engang å gjennomføre en anbudsrunde.

Det ble naturligvis bråk og saken endte med at daværende samferdselsminister, William Engseth, overkjørte det politiske vedtaket i Oslo kommune og annullerte det amerikanske kjøpet. Oppdraget med bomringen i Oslo ble lagt ut på anbud, og Q-Free vant oppdraget.

– Det blåste ganske friskt den gangen. Amerikanerne ble sure og gikk til erstatningssøksmål, samtidig som de rapporterte saken inn til frihandels-organisasjonen GATT.

- Det hele løste seg til slutt, men for et lite selskap ute på bygda var det nervepirrende å lese avistitler som «Selbu mot USA», ler Furan.

Suksessen i Trondheim og Oslo var erfaringen Q-Free trengte for å gå utenlands med teknologiløsningen. Dette var også helt nødvendig, fordi det norske markedet alene blir for lite. Gjennom deltakelse i en rekke forskningsprosjekter i inn- og utland har løsningen blitt videreutviklet.

Det internasjonale gjennombruddet kom i 1991 i Portugal og senere har de internasjonale kontraktene kommet tett som hagl: I Sverige, Brasil, Australia, Frankrike og mange andre land.

Fører an standardiseringsarbeidet

– Vi visste at teknologien vår lå fremst i verden. Men siden dette var et rimelig ferskt teknologiområde, skjønte vi at det ikke ville være nok å bare ha det beste produktet.

- Selv den ypperste teknologien kan være moden for skraphaugen hvis internasjonale standarder endrer seg, sier forskningssjef i Q-Free, Hans Christian Bolstad.

Sammen med Statens vegvesen, som ønsket å være ledende innen dette fagfeltet, besluttet Q-Free å engasjere seg tungt i det europeiske standardiseringsarbeidet som pågikk for fullt. Dermed opparbeidet de seg nyttige nettverk, fikk økt kunnskap og ikke minst orkesterplass til å følge standardiseringsarbeidet i EU.

 – Slike standardiseringsprosesser preges av tøffe forhandlinger hvor mange hensyn skal tas. Desto viktigere da blir det å vite hva som foregår, slik at du kan påvirke utfallet og tilpasse din egen teknologiutvikling. Blant annet er timing i produktutviklingen avgjørende for suksess.

– Ligger du langt foran standardiseringsarbeidet er løsningen kanskje ubrukelig når standarden kommer. Venter du til standarden er på plass kommer du på etterskudd. Det optimale er altså å jobbe parallelt, noe vi kunne gjøre, forklarer Bolstad.

«Vant» nesten hele verden

Engasjementet som Q-Free og Statens vegvesen la ned i standardiseringsarbeidet har vært alfa og omega for utviklingen i Q-Free.

Kun fem land i verden benytter en annen standard enn den plattformen de norske aktørene bidro til å utvikle.

– Riktignok er tre av de fem landene USA, Japan og Kina. Men vår brikke finner du i førersetet i resten av verden. Ikke bare bokstavelig talt, sier Bolstad og får et bekreftende smil fra kollega Furan.

Lenker:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT),

Q-Free’ hjemmeside