Elisabeth Rødland fra Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) har forsket på utslipp av mikroplast fra vei, deriblant sammenhengen mellom fartsgrenser og partikkelutslipp fra vei og trafikk.

Forskningsprosjektet har vært et samarbeid mellom NIVA, Statens vegvesen og NMBU.

Resultatene viser at lavere fartsgrense kan redusere forurensning fra bildekk og asfalt.

Forbedret metode for å beregne mengden av mikroplast

– Vi vet at bildekk er den største kilden til utslipp av mikroplast fra veitrafikk. Dekkslitasje blandes med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer. Denne blandingen vaskes deretter ut fra tunneler og veier. Partiklene fra trafikken kan være en forurensningskilde til både, luft, jord og vann, sier miljørådgiver Lene Sørlie Heier i Statens vegvesen.

Veimarkeringer er de hvite og gule stripene som er malt på veien.

Rødland har videreutviklet metoden for å måle mengden av mikroplastpartikler fra vei og trafikk. Hun har konsentrert seg om slitasjepartikler fra bildekk og det svarte klebrige organiske materialet som utgjør limet i asfalten, såkalt polymermodifisert bitumen.

Tilpasset norske forhold

Rødlands beregningsmetode tar i bruk flere markører for å tallfeste bildekk i miljøprøver enn det som tidligere er brukt. Det reduserer usikkerheten i analysene og gir bedre resultat for norske bildekk.

I tillegg kan man med denne metoden inkludere mikroplastpartikler fra veioverflaten (PMB), som tidligere ikke har vært fokusert på. Videre tar metoden hensyn til årstider og lokale trafikale forhold for å optimalisere beregningen av bildekkpartikler og PMB.

I et land hvor årstidene gjør at man bruker både sommer- og vinterdekk, samt varierer mellom piggdekk og piggfrie dekk, så vil dette gi et mer realistisk resultat enn å bruke globale datasett for bildekk.

– Det har hittil ikke vært mulig å inkludere beregning av mikroplast fra asfalt, men det kan vi nå med den forbedrede beregningsmetoden som vi kan ta i bruk umiddelbart, understreker Heier.

Feltarbeid utført på Østlandet

Elisabeth Rødland har målt mengder av bitumen og slitasjepartikler i Smestadtunnelen i Oslo. Hun har dessuten utført målinger i snø langs veiene og i jordsmonnet langs veier i Oslo og Bærum kommune.

Et viktig funn var at snø nær veien inneholder svært høye konsentrasjoner av både partikler fra bildekk og bitumen sammenlignet med resultater fra andre studier av snø og sammenlignet med avrenning fra vei og tunnelvaskevann.

– Dette funnet viser at det er viktig å sørge for gode løsninger for lagring av snø etter snørydding i byene, særlig i nærhet til vassdrag for å hindre spredning av disse mikroplastpartiklene til miljøet, understreker Rødland.

Hun tilføyer at denne kunnskapen er viktig for både veiforvaltning og drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Statens vegvesen og de andre transportetatene i Norge jobber sammen for å innfri målene i Nasjonal transportplan (2022–2033), som sier at forurensning fra infrastruktur, drift eller trafikk skal reduseres til et nivå som ikke gir vesentlige konsekvenser for miljøet.

Redusert fart – et viktig tiltak i områder med sårbar natur

Resultatene fra Rødlands prosjekt viste også at høyere partikkelkonsentrasjoner av bildekk og asfalt hadde en klar sammenheng med økende fartsgrensene langs veiene.

– Reduksjon av fartsgrenser i urbane områder og i områder nær sårbar natur kan derfor være et verktøy for å hindre spredning av denne typen mikroplast, sier Rødland.

I arbeidene i Smestadtunnelen oppdaget Elisabeth Rødland at de høyeste konsentrasjonene av plastpartiklene samlet seg nær tunnelveggene. Dette funnet viser oss at det vil være et nyttig tiltak å fjerne støvet fra tunnelveggene før de vaskes og vaskevannet slippes ut, poengterer Rødland.

Hun forteller at tunneler må vaskes for støv og skitt ganske ofte for å opprettholde god sikt, godt synlige skilt og tunnelutstyrets levetid. Det er viktig for trafikksikkerheten.

For å redusere utslippene fra tunneler har mange av dem renseanlegg for tunnelvaskevannet. I Smestadtunnelen i Oslo målte hun også konsentrasjonene av mikroplast i både urenset vaskevann og i renset vaskevann, etter opphold i 21 dager i rensebasseng.

Resultatene viser at rensingen holdt tilbake rundt 60 prosent av partiklene. Forskningen viser at videre studier av ulike typer rensing bør gjennomføres for å finne optimale renseløsninger også for mikroplast fra vei.

Viktig bidrag til videre forskning

Statens vegvesen tar mikroplast på alvor og jobber sammen med forskningsinstitusjoner både i Norge og internasjonalt for å få mer kunnskap slik at de kan gjøre riktige tiltak for å hindre spredning.

– Resultatene fra forskningsprosjektet til Rødland er viktig kunnskap for oss og vil hjelpe oss i arbeidet med å redusere utslipp av mikroplast, sier Lene Sørlie Heier.

Lene Heier forteller at Statens vegvesen har etablert et videre samarbeid med NIVA som nettopp handler om rensing av mikroplast.

Referanse:

Elisabeth Rødland: Mikroplastpartikler fra veg og trafikk – forekomst og konsentrasjoner i miljøet. Doktoravhandling ved NMBU, 2022. Sammendrag.