Prissjokk er ikke nytt av året. Blant annet opplevde mange doble bensinpriser på 1970-tallet. Forskere mener det har gjort noen årskull mer forsiktige med bensinforbruket.
Prissjokk er ikke nytt av året. Blant annet opplevde mange doble bensinpriser på 1970-tallet. Forskere mener det har gjort noen årskull mer forsiktige med bensinforbruket.

Høye bensinpriser gjorde at folk kjørte mindre på lang sikt, viser amerikansk studie

Forskere undersøkte amerikaneres kjørevaner. En spesiell gruppe kjørte mindre enn resten.

Opplevde du skyhøye bensinpriser på 1970-tallet, preger det kanskje bilbruken din den dag i dag.

I alle fall viser en studie gjort av forskere ved Federal Reserve Bank of Philadelphia og University of Pennsylvania nettopp det. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Economic Journal: Applied Economics.

University of Pennsylvania har omtalt funnene i en pressemelding.

Pumpeprisene doblet seg

Forskerne undersøkte reisevanene til amerikanere som var mellom 15 og 18 år gamle da de amerikanske bensinprisene mer enn doblet seg på 1970-tallet.

Forskerne brukte data fra ulike offentlige undersøkelser. De dreide seg om reisevaner, energipriser og hvor mange som har hatt førerkort gjennom årene.

I utgangspunktet undersøkte de to forskerne reisevaner hos milleniumsgenerasjonen. Det er personer født fra begynnelsen av 1980-tallet til midt på 1990-tallet. Men det endret seg da de oppdaget en uforklarlig nedgang i bilkjøring hos personer født rundt 1964. De begynte å undersøke nærmere.

Med en pumpepris på langt over dollaren ble det dyrt å kjøre tørst amerikansk bil på 1970-tallet.
Med en pumpepris på langt over dollaren ble det dyrt å kjøre tørst amerikansk bil på 1970-tallet.

Kjørte mindre bil enn andre årskull

Det store spørsmålet for studien ble om et stort prissjokk på bensin kunne påvirke forbruket gjennom livet dersom prissjokket fant sted i det forskerne kaller en persons formative år.

I denne sammenhengen er de formative årene da personene begynte å kjøre bil. Det vil si i tenårene. Derfor kan det tenkes at det som skjedde da, spilte en større rolle for resten av livet deres.

Forskerne fant ut at personene som kunne ta førerkort i årene oljekrisen varte på 1970-tallet, kjørte mindre i år 2000 sammenlignet med dem som kunne ta førerkort i årene før og etter.

Nå har ikke forskerne undersøkt andre aspekter ved disse årskullene. For eksempel om de samme som kjører mindre, kjøper mer drivstoffvennlige biler. Eller om de kjørte mindre av en annen grunn. Så vi kan ikke ta denne enkeltstudien helt for god fisk.

Finanskrisen gjorde nordmenn mer forsiktige

At de formative årene hadde spesielt stor betydning, var den eneste forklaringen forskerne klarte å finne i tilfellet med prissjokk på bensin.

Men de sier selv at forbruket vårt kan bli påvirket også utenom de formative årene i andre sammenhenger, noe tidligere studier har vist. Og de forventer at vi kan se nettopp det med strømkrisen.

– Jeg ser for meg at de som opplever strømkrisen, vil etterisolere hjemmene sine og tenke mer gjennom energiforbruket når de kjøper sitt neste hjem, sier forsker Arthur A. van Benthen i pressemeldingen.

Hjemme i Norge sparte nordmenn mer enn aldri før etter finanskrisen på slutten av 2000-tallet. Folk var mer forsiktige med pengebruken sin.

– Vår eneste forklaring er at det har skjedd en holdningsendring ved at folk er blitt mer forsiktige med å bruke av inntekten sin. Usikkerheten om fremtiden har økt, sa forsker i Statistisk sentralbyrå, Eilev S. Jansen til Aftenposten i 2013.

Referanse:

Christopher Severen og Arthur A. van Benthen: Formative Experiences and the Price of Gasoline. American Economic Journal: Applied Economics, 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS