Slottet lekker og Kongen trenger et nytt kobbertak. Fornyings- og administrasjonsdepartementet foreslo våren 2009 å bevilge det som trengs av penger.

Planen var at arbeidet skulle settes i gang nå i vår, men Finansdepartementet mente kobber på Kongens tak ble for dyrt. En samlet sum på 111 millioner er jo mye penger, og de mente at takpapp fikk holde, også for Kongen.

Nå har kobberprisen økt med omlag 40 prosent siden forslaget først ble lagt fram. Dermed blir kobbertaket langt dyrere enn først antatt. Men sentrale politikere har nå engasjert seg i saken, og nytt kobbertak vil det bli.

Det skulle bare mangle. Kobber fra Røros dekker taket på Rådhuset i København, mens kobber fra Karmøy inngår i Frihetsstatuen i New York. Her i landet har vi solide tradisjoner for utvinning av kobber.

Høye priser

I følge loven eier Kongen kobberet i våre fjell. Riktignok ikke personlig, med Kongen i form av kongeriket Norge, altså Staten. De som vil lete og utvinne kobber og andre metaller må få sin tillatelse fra Kongens embetsverk, i dette tilfellet Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.

Men gjennom mange år har interessen for leting etter metaller her i landet vært minimal, og i dag må Kongens slott tekkes med kobber fra helt andre deler av verden. Til en høy pris.

Det er ingen tilfeldighet av prisen på kobber har skutt i været. For mens realprisene på metaller har vært tilnærmet halvert de siste 100 år på grunn av funn av nye forekomster, resirkulering av metaller, effektivisering i utvinning, videreforedling og bruk, ser vi nå en voldsom økning i etterspørselen.

Dette henger i all hovedsak sammen med den sterke økonomiske veksten i svært folkerike land som Kina, India og Brasil. Økt urbanisering fører til økt forbruk av råstoffer, og det foreligger beregninger som sier at det vil kreve om lag 8 kg kobber å urbanisere en kineser.

Ut fra en prognosert økonomisk vekst i Kina på 10 prosent i 2010, vil presset på de strategisk viktige metallene fortsette å øke. På lengre sikt, fram mot 2020, ser kineserne for seg at behovet vil ligge hele 60 prosent over det de per i dag har tilgang til. Dagens kostbare kobber vil følgelig bli enda dyrere i årene som kommer.

Europeisk satsing

I 2007 presenterte EU-kommisjonen en rapport som viste Europas avhengighet av importerte mineraler. For eksempel blir 20-30 prosent av verdensproduksjonen av enkelte metaller brukt i europeisk industri, mens bare 3 prosent blir produsert fra gruver i EU-landene.

EU-kommisjonen la i 2008 fram en mineralstrategi for å sikre EUs tilgang til mineraler fra europeiske ressurser. Den europeiske satsingen tar utgangspunkt i behovet for en bedre kartlegging av Europas tilgjengelige ressurser av metaller, både i kjente malmforekomster og gjennom nye funn.

Videre ønsker man økt satsning på forskning rundt nye utvinningsprosesser, kombinert med en mer optimal utnyttelse av malmene. En slik langsiktig strategi vil naturlig nok også omfatte de mulighetene som ligger i norske fjell, noe som fordrer at strategien også vil komme på vår egen nasjonale dagsorden.

Norge er underutviklet

Her i landet har vi en variert geologi som gir gode muligheter for funn av forskjellige typer økonomiske forekomster. Samtidig har vi har et langstrakt land med lang kystlinje som reduserer transportkostnadene for mange forekomster.

Med en ny minerallov som trådte i kraft 1. januar 2010, har vi fått på plass en moderne næringsrettet lov med bestemmelser som regulerer kommersiell leting, undersøkelse og utvinning av alle mineralske ressurser.

Verdien av det vi i dag kjenner til av uutnyttede kobberforekomster her i landet beløper seg til flere titalls milliarder kroner. Det arbeides nå aktivt med å etablere drift på noen av disse forekomstene. Med fremdeles har vi begrenset oversikt over de samlede verdiene.

For mens våre naboland Sverige og Finland har etablert en betydelig malmindustri, er vi her i landet bokstavelig talt underutviklet både når det gjelder leting og produksjon. Dette vil måtte endre seg nå når presset på råstoffene øker.

Noen år fram i tid vil Kongen igjen se at vi henter ut betydelige verdier fra kobber i kongeriket. Forhåpentlig vil han slippe bekymringene med tak av papp, som på lang sikt ikke vil holde vann.