Henrik Friis ved Naturhistorisk museum (NHM) har ansvaret for Norges største samling av mineraler. Totalt er det 44.000 forskjellige. I tillegg til mineralsamlingen til Friis rommer NHM-hvelvet også tusenvis av bergarter og fossiler.

I dette lokalet går det ikke an å kalle en stein for en stein. Hver og en av dem er unik.

Et bibliotek av stein

Hyllemeter på hyllemeter av mineraler og bergarter fyller det enorme lageret. Prøvene er sortert etter en rekke kriterier: Hvilke grunnstoffer de består av, hvor de er funnet eller hva slags struktur de har.

Mange av steinprøvene er såkalte typeprøver. Akkurat som planter og insekter blir ulike mineraler beskrevet med en fasit. For at det skal være en egen art, må sammensetningen av grunnstoffer og struktur være forskjellig fra absolutt alle andre mineraler i verden.

– Når vi skal beskrive nye mineraler, må vi alltid sjekke dem opp mot de originale, forklarer Friis.

Derfor må alle opprinnelige typer lagres for ettertiden. Det gjør det enorme hvelvet til et slags bibliotek over ulike mineraler, i tillegg til bergarter og fossiler.

Analyserer nye funn

I et av de andre rommene står det flere store instrumenter. De brukes til å sjekke steinene med. Noen av instrumentene kan sjekke hvilke grunnstoffer en prøve består av, og andre kan brukes til å finne ut hvor hvert enkelt atom sitter i en krystall.

Med jevne mellomrom mottar Friis prøver til analyse. Dette er en del av museets samfunnsoppdrag, forklarer han.

Noen ganger får han prøver fra folk som tror de har funnet et nytt mineral. Da må dette dokumenteres grundig og begrunnes. De som har dette som hobby, har gjerne blitt svært drevne i å finne nye mineraler eller kjenner geologien i et område ekstremt godt.

Samlere finner flest

– Det er mange profesjonelle amatører der ute, smiler Friis. Hvis de tror det er interessant, så er det sannsynligvis det.

Mange ganger kan de være like flinke som dem som har dette som fulltidsjobb, mener Friis. Ifølge ham er det slike samlere som oftest finner nye mineraler.

Til tross for den enorme mengden ulike mineraler blir det likevel funnet nye hvert eneste år. Selv har Friis vært med på å registrere 20–25 nye mineraler i sin karriere.

Godkjenning tar tid

Selve prosessen kan ta tid. For at mineralet skal kunne godkjennes som noe nytt, må det finnes en full kjemisk sammensetning. Alle optiske egenskaper må dokumenteres. Deretter sendes det inn et forslag til et nytt mineral til The International Mineralogical Association.

– Noen ganger kan forskjellen mellom et nytt og et gammelt mineral være svært liten – bare en liten kjemisk forskjell. Andre ganger dukker det opp helt nye strukturer. Det nye mineralet må være kjemisk eller strukturelt annerledes enn det gamle, forklarer Friis.

I forumet blir det deretter stemt over hva slags navn det nye mineralet skal få. Det er strenge regler for hva et nytt mineral kan hete.

– Mineralet verneitt, som er funnet på Island, er kalt opp etter Jules Verne, forfatteren av «Reisen til jordens indre», siden personene i denne boka reiste inn i jorden gjennom en vulkan på Island. Det var en del uenighet i komiteen da, men det ble godkjent, sier han.

På verdensbasis blir det godkjent over 100 nye mineraler hvert år. Etter som analysemetodene blir stadig bedre, blir det også lettere å se små detaljer eller forskjeller som ikke kunne skjelnes tidligere.

Fant nytt mineral på fargen

Selv fant Friis et nytt mineral på Grønland. Det var i et område der han kjente geologien godt. Han fikk øye på en stein med en forvitringsfarge som var uvanlig for denne bergarten.

De fleste ville ha oversett denne detaljen, men fordi Friis visste at dette ikke var vanlig akkurat her, så tok han med seg en prøve. Det skulle vise seg å være et nytt mineral.

– Denne fikk navnet Søskenbarn på det lokale språket, forklarer han.

Årsaken var at det vanligvis ville ha vært grunnstoffet strontium i dette mineralet, men i prøven Friis hadde funnet, var det barium. Det nye mineralet var derfor et slags «søskenbarn» av det opprinnelige, og samtidig fikk forskerne knyttet det til det lokale språket.

Stiller ut bare noen få

Naturhistorisk museum på Tøyen har egne geologiske utstillinger i Brøggers hus. Huset har blitt pusset opp, og i mai i år åpnet det med nye utstillinger. Det er om lag 1.500 prøver som er stilt ut.

Ifølge Friis er det viktig å få fram helhet og variasjon og ikke bare stille ut de flotteste, mest elegante edle mineralene. Diamanter, gull og glitter tiltrekker seg gjerne publikums oppmerksomhet. Likevel er noe av målet at de som er innom, også skal kunne la seg fange av helt andre typer stein, som meteoritter eller fossiler.

Kanskje finner de tilbake til den indre femåringen som ser det spesielle i hver enkelt gråstein i oppkjørselen. Derfor er utvelgelsesprosessen viktig for å få en utstilling som kan skape interesse.

Tre kobberskuffer

Som et eksempel viser Friis metallene. For kobber alene er det tre skuffer i den enorme hyllen. I hver skuff ligger det flere ulike prøver. Noen av dem er flotte å se på. Andre har en interessant historie å fortelle.

– Når vi skal lage utstillingen, har vi en strategi. Vi vil gjerne vise prøver fra Norge, sier Friis. – I tillegg vil vi gjerne vise variasjon.

Friis ser på kobberprøvene. Foran ham er det bare kobber, men små endringer i strukturen eller sammensetningen gjør at det kan ha mange ulike farger og fasonger.

– Vi stiller ut noen ting fordi de er estetiske eller sjeldne, sier Friis. For eksempel prøver fra Norges eldste gruve, like ved der Mathallen i Oslo ligger i dag.

Vanskelige å identifisere

– Noen mineraler kan være ekstra vanskelige å identifisere, siden de ikke har den vanlige formen et mineral burde ha. De kalles pseudomorfoser, forklarer Friis.

Dette er et mineral som er blitt erstattet av et nytt mineral etter at det er dannet. Derfor har det en ytre form som ikke stemmer med det som det nye mineralet egentlig burde ha.

– Selv om pseudomorfoser er utfordrende, er de også spennende, fordi de viser til en geologisk prosess som er skjedd etter at det opprinnelige mineralet ble dannet.

«Fake» stein på utstilling

Noen typer mineraler er så populære at folk «jukser» for å få en høyere pris. Det kan være den populære røykkvarts, som kan produseres ved å utsette vanlig kvarts for stråling.

Det er heller ikke uvanlig at steinene kan være limt.

Slike prøver kan enkelte ganger oppdages i gamle samlinger. At prøven er gammel, er med andre ord ikke en garanti for at den er ekte.

Derfor er det viktig for Friis å sjekke alt som stilles ut for at det som vises for publikum, skal være reelt.

Gir steinene nytt liv

Tidligere var den geologiske utstillingen bygget opp med store montre med ulike steiner.

I den nye utstillingen er det fremdeles elementer av dette, men samtidig har Friis og kollegaene hans laget en utstilling som skal være engasjerende for alle aldre.

Et av de nye høydepunktene en krystallgrotte. Den er laget med ekte kalsitt fra Norcems gruver i Brevik.

– Målet er å vise fram hvordan grotter med ekte kalsitt kan se ut i virkelighetens grotter. Samtidig stilles der ut 350 mineralprøver fra selve gruven som viser hvordan et mineral fra en lokalitet kan finnes i et hav av former og farger, sier Friis.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

• 

  Digitale dingser er bare en liten del av løsningen på bemanningskrisa i helsetjenestene

• 

  Kvinner har bedre tilgang på maktposisjoner i demokratiske land enn i diktaturer

• 

  Mjølkesyre kan dempa skadane etter hjerneslag

• 

  Forskere frykter at det legges for mye vekt på DNA-spor

• 

  Flere tusen år gamle dyreknokler i grotte i Nordland: – Vi har funnet flere rester av dyr som har overrasket oss

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER