Å leve med fare

En dag vil fjellet over Åknes og Tafjord i Møre og Romsdal rase ned i fjorden og skape en gigantisk flodbølge. Hvordan kan befolkningen leve med en slik fare?

Published
Det ustabile fjellpartiet Åkneset. (Illustrasjon: NGU)
Det ustabile fjellpartiet Åkneset. (Illustrasjon: NGU)

For innbyggerne langs Storfjorden og Sunnylvsfjorden i Møre og Romsdal er faren bokstavlig talt overhengende.

På Åknes kan 30 til 50 millioner kubikkmeter masse løsne fra fjellet og rase ned i vannet. Da vil en kjempebølge på opptil 90 meters høyde reise seg og slå innover tettstedene langs fjorden.

Fem minutter etter raset vil monsterbølgen nå tettstedet Hellesylt, og ett minutt senere, Stranda. Etter ytterligere fem minutter vil bølgen nå Geiranger sentrum.

I nabokommunen Norddal er et annet fjellmassiv ustabilt og truer med å skape et liknende ras med påfølgende flodbølge. Der falt deler av fjellet ned i 1934.

Kjempebølgen som oppstod traff tettstedet Tafjord og drepte 41 mennesker. Beregninger viser at raset ved Åknes kan bli ti ganger så stort.

Ikke hvis, men når

Det er ikke snakk om hvis fjellet faller ned, men når. På Åknes siger deler av steinen med opp til femten centimeter i året.

Likevel blir folk boende i disse svært rasutsatte tettstedene. Hvordan kan det ha seg? Går det an å leve med en konstant fare? Hvordan kan et samfunn håndtere en slik risiko?

Dette var hovedtemaet for konferansen om samfunnssikkerhet i Stavanger mandag 12. januar 2009.

Akseptabel risiko?

Rasfaren for tettstedene langs Storfjorden og Sunnylvsfjorden ble brukt som eksempel på hvordan samfunn kan komme frem til en akseptabel grad av risiko og leve med den.

Øverst i Åkneset synker fjellet inn nærmere 15 centimeter per år. Her starter Åknesremna som strekker seg 600 meter på skrå nedover den ustabile fjellsiden. (Foto: NGU)
Øverst i Åkneset synker fjellet inn nærmere 15 centimeter per år. Her starter Åknesremna som strekker seg 600 meter på skrå nedover den ustabile fjellsiden. (Foto: NGU)

For innbyggerne langs de to utsatte fjordene på Nord-Vestlandet, ble svaret et nytt rasovervåkingsprosjekt og mer enn 15 millioner kroner bevilget til forskning og overvåking av fjellet.

På grunn av rasfaren har det vært byggeforbud i faresonen langs Storfjorden. Det har vært negativt for næringslivet i området.

Men etter at rasovervåkingsprosjektet kom i gang, har kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa åpnet for at byggeforbudet kan endres i løpet av 2009.

Nøye overvåking

Åknes/Tafjord-prosjektet startet i 2005. Da ble det ustabile fjellmassivet ved Åknes satt under konstant og nøye overvåking.

- Om bare en røyskatt raper der oppe, registrerer vi det, sa Ketil Matvik Foldal, fylkesberedskapssjef i Møre og Romsdal. Han presenterte Åknes/Tafjord-prosjektet på konferansen.

Enhver bevegelse i steinmassen registreres ved hjelp av strekkstag, radar-, laser- og GPS-instrumenter. To videokameraer holder skarpt øye med fjellet. En meteorologisk stasjon måler vind, nedbør og temperatur i området.

Tverrfaglig rasforskning

Flere seismiske instrumenter måler de små jordskjelvene og bevegelsene som skjer når fjellmassen sklir. Det har blitt tatt kjerneprøver flere steder i fjellet for å finne den geologiske sammensetningen på de ulike lagene som er i bevegelse.

For å lette logistikken oppe i den stupbratte fjellsiden har åtte helikopterramper og to bunkere med strømaggregater, mat og soveplasser blitt bygget. Helikopter er lett tilgjengelig, med piloter som kjenner området godt.

Bildet viser tettstedet Fjøra før tsunamien som rammet Tafjord i Møre og Romsdal i 1934. Bildet er hentet fra boken Dommedagsfjellet av Astor Furseth.
Bildet viser tettstedet Fjøra før tsunamien som rammet Tafjord i Møre og Romsdal i 1934. Bildet er hentet fra boken Dommedagsfjellet av Astor Furseth.

Bildet viser tettstedet Fjøra etter tsunamien som rammet Tafjord i Møre og Romsdal i 1934. Bildet er hentet fra boken Dommedagsfjellet av Astor Furseth.
Bildet viser tettstedet Fjøra etter tsunamien som rammet Tafjord i Møre og Romsdal i 1934. Bildet er hentet fra boken Dommedagsfjellet av Astor Furseth.

Også fjordbunnen og strandsonen under fjellet har blitt nøye undersøkt for å beregne størrelsen og hastigheten på flodbølgen som vil oppstå. Mye forskning har blitt utført og er fortsatt i gang.

Informasjon viktigst

Men kanskje viktigst er det som har blitt gjort for å informere folk i området.

Da Åknes/Tafjord-prosjektet kom i gang ble det opprettet et beredskapssenter på Stranda. Helt siden starten har prosjektet holdt folkemøter i tettstedene langs fjorden for å holde innbyggerne oppdatert om planene.

- I begynnelsen var det et voldsomt behov for informasjon, saken opptok folk veldig, og vi trengte felles møteplasser for informasjon og meningsutveksling, sa Tormod Utne, nyhetsredaktør i Sunnmørsposten. Han har fulgt rasprosjektet nøye.

- Men da befolkningen ble klar over planene og hva prosjektet kunne gjøre, ble de veldig tålmodige, sa Utne.

Store beredskapsplaner

Alle offentlige institusjoner, som barnehager, skoler og eldrehjem, samt alle bedrifter i området, har utarbeidet beredskapsplan for varsling og evakuering når raset skjer. Dette må de trene på med jevne mellomrom.

Flere tyfonsirener har blitt satt opp. I de tettstedene som er mest truet er et system for varsling på telefon under utprøving. Spesielle ordninger for at strøm-, telefon- og veinett skal holdes mest mulig åpen etter raset er under utvikling.

Når alarmen går skal befolkningen kunne evakueres svært raskt.

Må følge naturen

For fjellet selv kommer til å varsle. I ukene og dagene før raset vil skredaktiviteten øke og gi klare tegn på at noe er i ferd med å skje. Det er derfor den konstante overvåkingen er så viktig.

Prosjektledere og lokale myndigheter mener at det skal være mulig å varsle om raset og evakuere befolkningen minst 24 timer før steinmassene faller.

Frank Sve, ordfører i Stranda kommune, tror at befolkningen nå føler seg trygg, fordi de ser hva prosjektet gjør og at varslings- og evakueringsplanene virker.

- Vi må bo og leve i overensstemmelse med naturen, og handler vi sammen, får vi dette til, sa Sve.

Nå håper Åknes/Tafjord-prosjektet at kunnskapen deres kan komme til nytte for andre rasutsatte steder i Norge, som det finnes mange av.

Liknende overvåking og beredskap finnes ved utsatte tettsteder både i Alpene og i Canada.