Tirsdag ble det unike funnet av primaten Ida gjort kjent. Fossilen, som ble oppdaget av Jørn Hurum ved Naturhistorisk Museum i Oslo, kommer opprinnelig fra Grube Messel sørøst for Frankfurt i Tyskland.

Messel er svært rikt på fossiler, takket være spesielle forhold på bunnen av innsjøene som lå i dette området for om lag 50 millioner år siden.

Det er disse forholdene som har gitt unike øyeblikksbilder av den tidas dyreliv, og dermed bidratt til det som er beskrevet som den viktigste forskningsnyheten fra en norske forsker på lang tid.

- Spektakulært

Fossilen av Ida er oppsiktsvekkende komplett og med mange detaljer. Professor Michael R. Talbot ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen slår fast at Messel er et funnsted i en klasse for seg selv.

- Dette er utvilsomt et av verdens beste funnsteder fra denne perioden med spektakulære funn. Det er til og med funnet insekter med noe av sin opprinnelige farge intakt, sier Talbot.

Det er funnet en lang rekke fossile fisker, samt pattedyr, fugler og krypdyr. Bakgrunnen for at funnene bevares så godt er at dyra har blitt dekket av avsetninger i et miljø uten oksygen. Det innebærer at biologisk materiale bevares lenge.

Området er nå plassert på UNESCOs verdensarvliste, etter tidligere ha vært steinbrudd for produksjon av skiferolje og søppelfylling.

- Messel har vært vanskelig å komme til. Så ble det forlatt og brukt til avfallsdeponi, påpeker Talbot.

Kina og Brasil

Lignende forsteinede avsetninger fra innsjøer finnes også andre steder i verden. Talbot sier at mange av de oppsiktsvekkende funnene av nye dinosaurarter i Kina de siste årene har vært gjort i geologiske strukturer som en gang har vært slike innsjøer.

- Dette er en skattkiste man kan lete i. Skiferen ligger i millimetertykke lag. Det er som å bla i en bok, sier professoren.

Ved siden av Tyskland og Kina har også USA, Spania og Brasil geologiske funnsteder som er dannet på bunnen av innsjøer. I Santana-formasjonen i det østlige Brasil er det funnet fisk med fiskeskjell og mageinnhold inntakt og til og med bevarte planter.

Uten oksygen

Tilsvarende miljø finnes i innsjøer i dagens Afrika. Malawisjøen og Tanganyikasjøen i Øst-Afrika/Sentral-Afrika har bunnsjikt med vann uten oksygen. Det innebærer at biologisk materiale ikke råtner på samme måte som i oksygenholdig vann.

Om det i tillegg ikke er for mye strøm, kan objekter som havner på bunnen bli godt bevart mens de gradvis dekkes av nye avsetninger som legger seg på toppen.

- I innsjøer i Norge er det for mye oksygen til at dette kan skje. Det oksygenrike overflatevannet er såpass kaldt at det årlig vil blande seg med bunnvannet gjennom såkalt vertikal sirkulasjon.

- Dessuten vil åtseletere ta med seg deler av døde dyr og ”rote til”, og bløtvev vil råtne opp på grunn av bakterier, sier Talbot.

Levende historie

Talbot er nå engasjert i et forskningsprosjekt som ser på avsetninger – sedimenter – på bunnen av de afrikanske sjøene i et klimaperspektiv. Avsetninger på bunnen kan gi informasjon om klimaet svært langt tilbake.

- Det er mye fokus på Arktis og nordlige breddegrader i klimasammenheng, men det er tropene som er motoren i klodens klimasystem. Det er derfor viktig å ha data over utviklingen i klimaet i tropene, sier Talbot.

I Malawisjøen finner forskerne at bunnsjiktene har vært stabilt og kan gi klimadata for de siste tre til fire millioner år. Foreløpig er det tatt prøver som dekker de siste 150 000 år.

Mest lik sjøene som dannet avsetningene i Grube Messel er Bosumtwi i Ghana i Vest-Afrika, som har et veldig stabilt og rolig bunnvann uten oksygen. Sjøen er et resultat av et meteorittnedslag og av at vann har fylt opp krateret. Krateret ble dannet for enn én million år siden.