Ett av de klareste bildene tatt av lysene i Hessdalen, fotografert på begynnelsen av 1980-tallet. Mary Evans Picture/Scanpix
Hessdalen – et kjempebatteri?
De mystiske lysfenomenene nord for Røros kan skyldes at dalen fungerer som et enormt elektrisk batteri, mener italiensk ingeniør. Norsk fysiker er skeptisk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hessdalen ligger om lag tre kvarters biltur nordafor Røros. Siden begynnelsen av åttitallet har folk sett uforklarlige lys på himmelen her.
Nå foreslår den italienske ingeniøren Jader Monari at hele dalen fungerer på samme måte som et bilbatteri.
I bilbatteriet er to elektroder nedsenket i en væske som leder elektrisk strøm, en elektrolytt. Monari mener at de to dalsidene er elektrodene, og at elva Hesja kan være elektrolytten.
Når strømmen går, bobler det i elektrolytten. Disse gassboblene kan stige til værs og bli elektrisk ladet av batteriet. Dermed begynner de å lyse, postulerer Monari.
I en artikkel i siste utgave av bladet New Scientist legger han fram denne siste av mange teorier om hvordan lysfenomenene oppstår.
- Ikke overbevist
At lysene i Hessdalen faktisk finnes, er ikke Monari i tvil om. De to ingeniørene Bjørn Gitle Hauge og Erling Strand fra Høgskolen i Østfold har dokumentert fenomenet siden tidlig på 1980-tallet.
En teknisk rapport på nettsidene til prosjektet inneholder noen uskarpe fotografier. Nettsidene har også lenker til filmer av lysflekker som beveger seg.
Bjørn H. Samset (Foto: Bjørn H. Samset)
Hessdalen ligger om lag tre kvarters biltur nordafor Røros. Siden begynnelsen av åttitallet har folk sett uforklarlige lys på himmelen her.
Nå foreslår den italienske ingeniøren Jader Monari at hele dalen fungerer på samme måte som et bilbatteri.
I bilbatteriet er to elektroder nedsenket i en væske som leder elektrisk strøm, en elektrolytt. Monari mener at de to dalsidene er elektrodene, og at elva Hesja kan være elektrolytten.
Når strømmen går, bobler det i elektrolytten. Disse gassboblene kan stige til værs og bli elektrisk ladet av batteriet. Dermed begynner de å lyse, postulerer Monari.
I en artikkel i siste utgave av bladet New Scientist legger han fram denne siste av mange teorier om hvordan lysfenomenene oppstår.
- Ikke overbevist
At lysene i Hessdalen faktisk finnes, er ikke Monari i tvil om. De to ingeniørene Bjørn Gitle Hauge og Erling Strand fra Høgskolen i Østfold har dokumentert fenomenet siden tidlig på 1980-tallet.
En teknisk rapport på nettsidene til prosjektet inneholder noen uskarpe fotografier. Nettsidene har også lenker til filmer av lysflekker som beveger seg.
Bjørn H. Samset (Foto: Bjørn H. Samset)
- - Jeg har ikke sett noen overbevisende målinger av selve fenomenet i Hessdalen, kommenterer fysikeren Bjørn Samset til forskning.no.
- Før jeg lanserte flere fantastiske teorier, ville jeg heller startet med en mer grundig dokumentasjon, sier han.
Elektrisk strøm i elva
Likevel, hvis vi skal ta batterihypotesen på alvor, hva sier den?
Hessdalen løper nord-sør. Den vestre dalsiden inneholder mineraler med jern og sink. Den østre dalsiden inneholder kobber.
Enkelt sagt er kobber mer sugen på elektroner enn jern og sink. Slik kan de to dalsidene fungere som elektroder i batteriet.
Men hver for seg kan ikke de to dalsidene lage strøm. Bare hvis elva inneholder stoffer som gjør den elektrisk ledende, kan det settes i gang kjemiske reaksjoner som i et batteri.
Rent vann er ikke elektrisk ledende. Men i Hessdalen ligger en nedlagt gruve. Fra denne gruva kan det lekke svovelsyre. Den kan gjøre vannet elektrisk ledende.
Annonse
Ifølge artikkelen i New Scientist, skal Monari og hans italienske kollega ha lagt to steiner fra hver sin dalside ut i elva. De fant at det fløt nok strøm mellom steinene til å drive en lyspære.
Elva Hesja får tilført svovelsyre (gult) fra en nedlagt gruve. Dermed blir den elektrisk ledende, som elektrolytten i et batteri. De to dalsidene virker som polene, med positiv og negativ ladning. Kjemiske reaksjoner mellom polene og elektrolytten får svovelgass til å boble opp av elva, og danne elektrisk ladede skyer i kontakt med fuktigheten i lufta, ifølge hypotesen til den italienske ingeniøren Jader Monari. (Foto: (Figur: Arnfinn Christensen, forskning.no, etter original i New Scientist))
Glimt fra svovelgass
De kjemiske reaksjonene i et batteri vil også noen ganger frigjøre gass. Svovelgassen kan bli elektrisk ladet når den bobler opp av elva, og reagerer med fuktighet i lufta, foreslår Monari.
Det elektriske feltet mellom dalsidene kan så gripe fatt i den elektrisk ladede gasskyen og flytte den, slik som beskrevet av øyenvitner. Når elektrisiteten i gasskyen lades ut, kan lysglimtene oppstå, mener Monari.
Han og kollegene fra Italia, Frankrike og Norge planlegger å skaffe bedre holdepunkt for hypotesen med nye observasjoner til sommeren.
Flere innvendinger
- Jeg tror ikke et slikt batteri kan forklare fenomenet. Avstanden er for stor, sier Bjørn Samset.
Et annet spørsmål er om det elektriske feltet har nok energi til å gjøre gassene glødende.
- Elektrisk ladede gasser, også kalt plasma, har normalt temperaturer på mange tusen grader, kommenterer Samset. Også ingeniørene som utforsker Hessdalen medgir at dette er et problem.
Likevel postulerer de at plasma noen ganger kan dannes ved lavere temperaturer. Observasjonene deres tyder på at gassen er kjølig.
Annonse
- Kald plasma er for meg en selvmotsigelse, omtrent som varm is, kommenterer Samset.
Tvilsomme tidsskrifter
En rask gjennomgang av tidsskriftene som refereres i artikkelen til New Scientist, gir grunn til videre skepsis, mener han.
- Tidsskriftet som skal underbygge teorien om kald plasma, kan jeg ikke finne på nettet. Andre av tidsskriftene hadde lav faglig gjennomslagskraft, såkalt Impact Factor, og manglet siteringer i andre artikler, sier Samset.
Han vil likevel ikke avvise at ingeniørene bak prosjektet i Hessdalen kan ha rett.
- Problemet er bare at de går alt for fort fram. Det hele virker litt desperat. Jeg blir litt deprimert av forskning som er så svakt underbygget. Etter min mening burde ikke denne artikkelen vært publisert i New Scientist i det hele tatt, sier Samset.
