Statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen på Stortinget onsdag morgen. (Foto: Lise Åserud, Scanpix)
Statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem av finansminister Siv Jensen på Stortinget onsdag morgen. (Foto: Lise Åserud, Scanpix)

Norske forskere skal få mer penger fra EU

Regjeringen bevilger 115 millioner kroner for at norske forskere skal få økt tilgang til EUs forskningspenger. - Godt nytt, sier direktør Håkon Haugli i Abelia.

Publisert

Regjeringen foreslår å styrke den såkalte STIM-EU-ordningen med 115 millioner kroner, slik at norske universiteter og høyskoler kan delta mer i europeisk forskningssamarbeid.

Dette er stimuleringsmidler som vil gjøre det lettere for norske forskere å benytte seg av ordningen.  

- Dette er en seier for forskningsmiljøene, som gir forskningsinstitutter en reell mulighet til å delta på verdens største forskningsarena, sier Håkon Haugli,  administrerende direktør i Abelia til forskning.no. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. 

Forskerforbundet derimot, mener statsbudsjettet ikke lever opp til forventningene.

Henter tilbake mer EU-penger

Opptrappingen av STIM-EU-ordningen vil virke som en katalysator, ved at norske forskere kan hente mer forskningspenger tilbake igjen fra EU-systemet.

- Budsjettet er en halv seier for kunnskaps- og teknologibedriftene, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.  (Foto: (Heidi Widerøe/Abelia))
- Budsjettet er en halv seier for kunnskaps- og teknologibedriftene, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. (Foto: (Heidi Widerøe/Abelia))

- Hittil har forskningsinstitusjonene måttet bruke av egne midler for å benytte seg av dette fondet, forklarer Haugli til forskning.no. Ikke alle institusjonene har av den grunn hatt råd til å bruke ordningen i særlig grad. 

Friske penger til målrettet bruk for deltakelse i slik internasjonal forskning, vil igjen utløse enda mer penger fra EU-systemet, ifølge Haugli. 

- I fjor betalte vi dobbelt så mye penger inn i dette fondet, som vi hentet tilbake igjen. Når det nå bevilges målrettet satsing, vil vi i Abelia si at dette er et godt forskningsbudsjett, sier Haugli. 

Gradvis opptrapping

STIM-EU-ordningen gjelder forskning i ulike sektorer, men det forutsetter at man har en utenlandsbasert partner.

Også Forskerforbundet er positive.

– Målet er at vi skal hente hjem mer midler fra EU. Regjeringen har delvis lagt til rette for at man kan gjøre det gjennom mer penger til STIM-EU, det er positivt, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Regjeringen vil bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling (FoU), og tar sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020.  Regjeringen trapper opp bevilgningene langsiktig innen disse prioriterte områdene: 

Verdensledende fagmiljøer, muliggjørende teknologier, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. I tillegg hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

- Dette er en gledelig, kraftig opptrapping i langtidsplanen, sier Håkon Haugli i Abelia.

Men regjeringen legger også om støtten til høyskoler og universiteter ved å kutte i driften, og åpner for at utenlanske studenter kan kreves for studieavgift.

Lager landsomfattende etablererstøtte

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til landsdekkende og generelle ordninger for innovasjon og næringsrettet forskning under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

Forslaget innebærer en vridning av næringsstøtten fra ordninger rettet mot enkelte bransjer eller geografiske områder, til landsdekkende og generelle ordninger med høyere innovasjonseffekt, ifølge en pressemelding. 

En slik vridning kan være positivt for effektiviteten ved at prosjekter på tvers av næringer og geografi må konkurrere om de samme midlene, mener Regjeringen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgingene med 110 millioner kroner til etablerertilskudd og 50 millioner kroner til miljøteknologi under Innovasjon Norge.

90 millioner til bedriftene

Videre foreslås 70 millioner kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og 20 millioner kroner til Forny2020 under Norges forskningsråd. BIA er et av Forskningsrådets største programmer, og er en viktig samarbeidspartner for næringslivet. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier.

- Det er svært gledelig at regjeringen øker tilskuddene til nyskaping gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges etablerertilskudd, men det er langt fra nok. 

- Dette er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse, må sterkere virkemidler til, sier Haugli. 

Etterlyser mer til nyskaping

Abelia er likevel skuffet over regjeringens satsing for å ta forskningen i bruk  i bedriftene. 

- De kunne gjort mer for å legge til rette for å etablere nye norske vekstbedrifter basert på gode forskningsresultater. Ideene må tas i bruk, sier Haugli. Det er synd at den ønskede økningen i antall studieplasser på IKT-utdanning glimrer med sitt fravær. Dette har  næringslivet innstendig bedt om, sier Haugli.

Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning, ifølge Abelia. 

- Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendig verktøy i bruk, påpeker Håkon Haugli.

Nylig utlyste Konkurransetilsynet inntil 6 millioner forskerkroner til forskning på konkurranse, blant annet i netthandelen.