Lojalitet og arbeidsinnsats kan være familiebedriftenes oppskrift på lønnsomhet.
(Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)
Familiebedrifter er ofte lønnsomme. Forsker tror det handler om tillit og innsats
Norsk forskning viser at familiebedrifter er mer lønnsomme enn snittet.
Ingen kan fortelle familien Reitan at familiebedrifter ikke fungerer.
Flere norske studier viser at norske familiebedrifter har bedre lønnsomhet enn gjennomsnittet. For eksempel en studie fra BI, publisert i tidsskriftet Praktisk økonomi og finans i 2013.
Atferdsøkonomen Sheheryar Banuri ved University of East Anglia i England forsker på hvorfor mange familiebedrifter fungerer så godt. Han drøfter noen fordeler og ulemper med å jobbe tett på familie og venner i et innlegg i The Conversation.
På gruppe med folk fra bofellesskapet
Nå er det selvfølgelig noen utfordringer knyttet til å blande jobb og familie eller venner.
Banuri og kollegene var imidlertid mer interessert i det som fungerer i en studie publisert i tidsskriftet Economic Inquiry i april. De dro til Rice University i Texas og plukket ut en gruppe studenter som sa seg villige til å delta i et eksperiment.
Studentene ble delt inn i flere grupper, og hver av gruppene bestod av studenter som bodde sammen i et bofellesskap.
I eksperimentet skulle studentene spille to og to mot hverandre i et spill som ofte brukes av økonomer for å måle hvor stor tillit to personer har til hverandre.
Leder og arbeidstaker
I spillet er den ene deltakeren leder. Han skal velge ut en å spille mot – og den blir arbeidstaker. Lederen skal velge et beløp fra en liten pott å sende over til arbeidstakeren.
Beløpet ble automatisk større, ofte tredoblet – andre ganger mindre. Størrelsen på beløpet er et mål for arbeidsevne.
Så skulle arbeidstakeren velge hvor mye han vil sende tilbake til lederen. Beløpet som blir sendt tilbake, fungerer som et mål for arbeidsinnsats.
Begge ønsker å ende opp med så mye penger som mulig. Og da gjelder det å være taktisk, men samtidig hjelper det å stole på motspilleren.
Forskerne så at når begge spillerne var fra samme bofellesskap, stolte de mer på hverandre og ønsket en mer rettferdig fordeling enn når de ikke hadde noe forhold til hverandre fra før.
Måtte velge mellom kjent og ukjent person
Lederne i spiller måtte velge mellom å satse på en ansatt fra den samme gruppa eller en i en av de andre gruppene. Lederne fikk også et estimat på hvor mye de kom til å få tilbake, basert på hvor stor sluttsummen hos arbeidstakeren ble.
Noen ganger kunne det være størst sannsynlighet for å få tilbake mest fra den de ikke kjente fra før.
Når estimatet var det samme for begge, valgte lederen kandidaten fra bofellesskapet i åtte av ti tilfeller. Hvis personen i bofellesskapet hadde et lavere estimat enn konkurrenten, ble vedkommende fortsatt valgt i fire av ti tilfeller.
Resultatet var også at samboerne returnerte et større beløp til lederne sine enn deltakerne som kom utenfra. Og generelt tjente lederne mer når de valgte en de bodde sammen med.
Litt fjernt
Hele forsøket kan kanskje virke litt fjernt. Men forskernes poeng er at lavere evne kan kompenseres med større innsats i en del tilfeller.
Forskeren selv mener resultatene deres viser at ved å fokusere på arbeidsevne alene, glemmer man faktorer som engasjement, tillit, motivasjon og innsats.
Nå er kanskje ikke denne studien nødvendigvis direkte overførbar når man skal se på suksesshistoriene hos familiebedriftene. Men flere norske studier viser til god lønnsomhet hos norske familiebedrifter.
Det er dessuten mange av dem. Forskerne bak BI-studien skriver at familiebedriftene utgjør en betydelig andel av norsk økonomi regnet etter antall, ansatte, omsetning og eiendeler.
Ifølge Family Business Norway er 70 prosent av privateide, norske bedrifter familieeide.
Referanse:
Banuri, Sheheryar., Eckel, Catherine og Wilson, Rick K. (2022). Does cronyism pay? Costly ingroup favoritism in the lab (sammendrag). Economic Inquiry.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?