Hvordan har batteriet utviklet seg? Det startet med et avkuttet froskelår
De finnes i alt fra datamaskiner og mobiltelefoner til elbiler. Men hvordan gikk batteriet fra å være et eksperiment basert på en frosk til litiumbatteriene vi kjenner i dag?
3.500 blybatterier på en Ford Motor-fabrikk i 1924. Da oppladbare blybatterier ble introdusert i biler, måtte motoren sveives i gang for hånd.(Foto: Everett Collection / Shutterstock / NTB)
Anne JensenSandJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
På en måte begynte det med et avkuttet froskelår som rykket
til.
Den italienske legen og professoren
Luigi Galvani eksperimenterte på slutten av 1800-tallet med metaller og
froskens indre elektrolytter for å danne en kjemisk reaksjon som skapte elektrisitet. Dette fikk froskens muskler til å trekke seg sammen.
Uten å vite det, hadde Galvani skapt et slags primitivt
froskebatteri.
Noen år senere inspirerte eksperimentene Galvanis
fysikerkollega Alessandro Volta til å eksperimentere med ulike metaller og
væsker. Volta oppdaget at han ved å koble dem sammen kunne skape en
konstant strøm. Han oppfant det som er kjent som verdens første elektriske
batteri, den såkalte Volta-søylen.
Men hva skjedde etter det?
Det vil Tue, en av Videnskab.dks lesere, gjerne vite. Han har stilt spørsmålet «hvordan har batterier utviklet seg over tid?»
Poul Norby, professor ved Institutt for energikonvertering
og -lagring ved DTU Energi i Danmark, er ekspert på dette.
Vi spør en forsker for deg!
Er det noe du lurer på, send oss en e-post på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og skriver en artikkel der vi spør en eller flere forskere om det du lurer på. Blir ditt spørsmål valgt ut, vinner du også en forskning.no-kopp.
Hva er et batteri?
Batterier finnes overalt: i datamaskiner, mobiltelefoner,
biler, sykler, fjernkontroller ...
Likevel har ikke grunnprinsippene i batteriet endret seg så mye, forklarer Nordby.
Et batteri består av en katode (+) og en anode (-) i hver
ende og en eller annen form for elektrolytt, enten fast eller flytende, som
binder dem sammen. Elektrolytten transporterer de positive ionene fra anoden
til katoden, og i prosessen frigjøres kjemisk energi i form av elektrisitet til
en ekstern krets.
Hvis det er et engangsbatteri, går anoden etter hvert tom
for strøm, og batteriet går tomt. Hvis batteriet er oppladbart, kan strøm
fra en lader reversere kretsen, slik at elektronene som nå befinner
seg i katoden, sendes tilbake til anoden. Og så starter kretsløpet på nytt (se
illustrasjon).
Det finnes mange typer litium-ion-batterier, men her er en grov skisse av hvordan battericellen i en elbil er bygd opp. Litium utgjør rundt 15 prosent av batteriets vekt. I tillegg inneholder batteriet aluminium, kobber, nikkel, stål, mangan og kobolt.(Illustrasjon: Ditte Svane-Knudsen/Videnskab.dk. Oversatt av forskning.no)
Hvilke andre milepæler har det vært i
utviklingen av batteriet?
– Noe av det viktigste var blybatteriet, som ble introdusert
i 1859. Det var oppladbart og ble en stor suksess, sier Norby.
– Det var holdbart og kunne levere mye strøm.
Nå er det over 150 år gammelt, men vi bruker det fortsatt.
I hagetraktorer, startbatterier til biler og
nødstrømsanlegg, for eksempel. Selvsagt i en forbedret versjon, men prinsippet
er det samme, forklarer Norby.
Annonse
Volta-søylen regnes som verdens første elektriske batteri. Den ble oppfunnet av den italienske fysikeren Alessandro Volta og består av en serie galvaniske elementer stablet oppå hverandre. Prinsippet i voltasøylen er en serie elementer som består av plater av for eksempel kobber, messing, sølv, tinn eller sink. Mellom metallskivene ligger en skive av papp eller lær fuktet med svovelsyre eller saltoppløsning. Dette forbinder elementene og skaper kjemisk elektrisitet.(Illustrasjon: Shutterstock)
Men blybatteriet scorer ikke så høyt på holdbarhet eller energitetthet, altså hvor mye energi batteriet kan lagre per
kilo eller liter. Og bly er dårlig for miljøet.
Derfor fortsatte forskerne arbeidet med å finne et enda
bedre batteri.
Fryktelig giftig ingrediens
– Det neste store skrittet blir sannsynligvis
nikkel-kadmium-batteriet, som var tilgjengelig på 1960-tallet. Men dessverre
inneholder det kadmium, som er fryktelig giftig. Og på 1990-tallet kom
nikkel-metall-hydrid-batteriene. Det er disse to teknologiene som begynte å
dominere i oppladbare enheter av ulike slag.
De slo blybatteriet når det gjaldt energitetthet, men slet
med å holde på energien og ladet raskt ut. Selv om begge typene har tapt
terreng, finnes de fortsatt i dag.
I 1991 ble en ny type batteri lansert kommersielt. Det feide etter
hvert de andre helt av bordet: litium-ion-batteriet.
– Det har en enda høyere energitetthet og kan designes til å
ha en høy effekttetthet slik at det kan trekke mye strøm. Det mister heller
ikke så mye energi når det ikke brukes, og det varer i mange flere sykluser. På
den annen side har det en organisk flytende elektrolytt som gjør det mer
brannfarlig. Og det har også andre problemer, sier Norby.
Selv om litium-ion-batteriet i dag brukes i alt fra elbiler,
verktøy, telefoner og datamaskiner, belyser det en av batteribransjens største
hodepiner: mangelen på kritiske råstoffer.
– Som navnet antyder, inneholder batteriet metallet litium,
som vi faktisk har nok av, men ikke så mye at vi kan droppe å resirkulere det,
sier professoren.
Råstoffet kobolt er mer problematisk. Ifølge Poul er det et
godt katodemateriale, men det er problematisk på mange andre måter.
– Både når det gjelder ressurser, altså hvor mye kobolt vi
har, hvor giftig det er og måten det utvinnes på. Det gjelder for eksempel
noen av de kritiserte koboltgruvene i Kongo.
Derfor jobber forskere på spreng for å redusere koboltinnholdet
i de populære litium-ion-batteriene og for å finne mer effektive alternativer.
Natrium-batterier og LFP-batterier
Er litium-ion-batteriet seierherren i det store batterikappløpet?
Nei, jakten på forbedringer fortsetter med uforminsket
styrke, ifølge DTU-forskeren.
– Det forskes på en rekke alternativer. For eksempel
natrium-batterier, som aldri vil nå samme energitetthet, men som er mye
tryggere.
Og så er det LFP-batteriet, en type litium-ion-batteri også
kjent som jernfosfatbatterier. Et billig batteri som bruker jern og fosfor i
stedet for nikkel og kobolt og som allerede dominerer i Kina. Men det
brukes først og fremst til stasjonær lagring og til elbiler med litt kortere
rekkevidde, sier Norby.
Industrien og forskerne har også store forventninger til
faststoffbatteriet, som har vært på trappene lenge og som sannsynligvis vil
være mindre brannfarlig. Og det vil forhåpentligvis være mindre, lettere, mer
energitett og levedyktig.
Her er en skisse av det grunnleggende prinsippet i et batteri. Et batteri består i utgangspunktet av to elektroder, en positiv (katode) og en negativ (anode), adskilt av en elektrolytt. Elektrolytten kan lede elektrisk strøm og være enten flytende, som i noen litium-ion-batterier, eller fast, som i faststoffbatteriet.(Illustrasjon: Anne Sand/Videnskab.dk. Oversatt av forskning.no)
Men til tross at produsentene hevder at faststoffbatteriet
er rett rundt hjørnet, er det vanskelig å vite hvor langt utviklingen er
kommet, ifølge batteriforskeren.
Så hva ville han satt pengene sine på i dette kappløpet?
Tror det blir forskjellige batterier med ulike fortrinn
– Det kommer nok til å bli en løsning som er en blanding av
flere typer. Jeg tror litium-ion-batteriet vil dominere i mange år fremover,
også fordi prisen har falt drastisk, så nye teknologier må kunne konkurrere med
det, sier han.
Annonse
Derfor vil fremtidens batteri sannsynligvis ikke være én
type, men en rekke forskjellige som utmerker seg på ulike måter. Hvis det blir
et bredere tilbud, kan det lette noe av presset på noen av de mest kritiske
råstoffene.
– Det vil komme batterier som er bedre og mindre, men det
kommer ikke til å skje over natten. Vi har tatt noen av de store sprangene, men
det kan skje mer innen batteriutvikling. For eksempel når det gjelder
teknologier der man kan doble eller tredoble energitettheten, sier Norby.
– Men det er ikke enkelt. For litium-ion-batteriet er så
forferdelig godt.