Verdens befolkning vokser stadig.
Men i noen land er det fallende folketall. Flere land vil komme i den samme situasjonen.
Det blir født færre enn det dør
Til tross for at folk i verden lever stadig lenger, så avtar nå befolkningsveksten.
– Når antallet barn per kvinne kommer ned mot to, så vil det etter noen år bli født færre enn det dør.
– Slik vil den gradvis svakere befolkningsveksten bli snudd til et fall i befolkningen, med mindre det kommer et tilskudd gjennom innvandring, sier Kravdal.
Befolkningsforskeren ser at stadig flere land i verden når dette punktet.
Hvilke land krymper raskest?
Øst-Europa peker seg ut.
Bulgaria er landet i verden med raskest krympende befolkning, viser FNs sist oppdaterte Word Population Prospects.
Fra 2020 til 2050 – i løpet av 30 år – vil befolkningen i Bulgaria kunne krympe med 22,5 prosent, varsler FNs befolkningseksperter.
Rett etter Bulgaria følger Litauen, Latvia, Ukraina, Serbia, Bosnia, Kroatia, Moldova, Albania og Romania. Alle disse landene vil kunne få oppleve at befolkningen krymper med mellom 16 og 22 prosent.
I Estland, Ungarn og Polen kan befolkningsnedgangen bli på rundt 12 prosent.
Japan og Cuba
Japan peker seg også ut med en varslet befolkningsnedgang fram mot 2050 på 16 prosent.
I Japan kom 811.000 nyfødte til verden i 2021. Samme år var det 1.440.000 japanere som døde.
Gjennomsnittsalderen for japanerne er nå nesten 50 år.
Hellas vil kunne få 13 prosent færre mennesker.
Portugiserne kan bli 11 prosent færre. Italienerne 10 prosent færre. Også disse landene opplever at befolkningen består av stadig flere eldre.
Ikke noe annet sted i Latin-Amerika får kvinner så få barn som på Cuba. Her vil innbyggertallet kunne gå ned med 10 prosent.
Bare to barn i India
I 2023 vil ikke Kina lenger være verdens mest folkerike land. Den plassen overtar India.
Men også i India faller fruktbarhetsraten raskt.
I dag får indiske kvinner i gjennomsnitt bare to barn hver.
Slik varsler FNs befolkningseksperter at befolkningene i India og Kina vil utvikle seg fram mot år 2100. (Grafikk fra Our World in Data)
Afrika fortsetter å vokse
Afrika er det store unntaket i verdens befolkningsutvikling.
Her vil de fem landene Kongo, Egypt, Etiopia, Nigeria og Tanzania alene stå for en vesentlig del av jordas befolkningsøkning i årene som kommer.
Afrika har passert en milliard mennesker og kan passere to milliarder før år 2050.
Pakistan og Filippinene er to andre land der befolkningen kan fortsette å vokse mye.
– Afrika sør for Sahara har vedvarende høy fruktbarhet, selv om den er på vei ned også der, sier Kravdal.
– Dette fallet skyldes spesielt at flere barn går på skolen, at flere folk bor i byer og at færre arbeider i jordbruket.
Familieplanlegging som gir bedre tilgang til prevensjon, kan også ha hatt betydning.
Kravdal tror at det om noen tiår også i Afrika kan bli balanse mellom fødsler og døde.
Hva med rike land og Norge?
– Mange rike, vestlige land har et fruktbarhetstall på langt under 2,1.
– Men her vokser likevel befolkningen på grunn av innvandring, forteller professoren i demografi ved Universitetet i Oslo. Øystein Kravdal er også forskningsleder hos FHI.
I Norge sank fruktbarhetstallet alle årene fra 2010 til 2020.
Ifølge SSB ble 2021 det første året på lenge da fruktbarhetstallet i Norge økte litt igjen – til 1,55 barn per kvinne.
Når toppen i år 2086
FNs Word Population Prospects forteller at jordas befolkning nå vokser med mindre enn 1 prosent hvert år.
I november 2022 ble vi 8 milliarder mennesker.
I FNs forrige befolkningsrapport het det at verdens befolkning i år 2100 kan bli på 10,9 milliarder og at den ville fortsette å øke.
I den nye rapporten som kom i 2022, varsler FN at jordas befolkning vil nå en topp allerede i år 2086.
Vi vil ikke vil bli flere enn 10,4 milliarder mennesker på jorda, tror FNs eksperter.
Vanskelig å varsle
– Befolkningsveksten på jorda vil helt sikkert fortsette i noen tiår til, mener Øystein Kravdal
– Som sagt faller fruktbarheten, men i mange fattige land er den stadig høyere enn det nivået som gir balanse mellom antall fødte og antall døde.
Kravdal minner samtidig om at FNs varsler om jordas befolkningsutvikling er svært usikre.
– Utviklingen i fruktbarhet og dødelighet påvirkes av veldig mange forhold i samfunnet. Men vi har ikke veldig god kunnskap om hvor sterke disse effektene er.
– Framfor alt er det svært vanskelig å forutsi hvordan det i årene framover går med de samfunnsforholdene som har innvirkning på fruktbarheten og dødeligheten.
Noe FNs eksperter imidlertid har sett til nå, er at fruktbarhetsraten i fattige land har falt raskere enn det de så for seg for en del år siden.
FN-ekspertene tror heller ikke vi vil få noen stor endring i de lave fruktbarhetstallene i rike land.
Det globale fruktbarhetstallet har falt fra 5 til 2,3
På 1950-tallet fikk kvinner i verden rundt 5 barn hver.
I dag har dette sunket til 2,3 fødsler per kvinne.
Og folk flest på jorda lever nå i et land der fruktbarheten er for lav til at befolkningen på sikt blir opprettholdt.
Om noen tiår kan det globale fruktbarhetstallet bli lavere enn 2, varsler FNs eksperter.
Slik har fruktbarhetsraten sunket i hele verden (grønn) og i rike land (rød) siden 1950. Framskriving til år 2100. (Tall fra FN og grafikk fra Our World in Data.)
Utvandring og innvandring
I noen deler av verden spiller utvandring og innvandring nå en avgjørende rolle for befolkningsutviklingen.
Flere rike land ville allerede i dag ha hatt befolkningsnedgang, hadde det ikke vært for innvandring fra mindre rike land.
De siste ti årene har det utvandret flest mennesker fra Pakistan, Syria, Venezuela, India, Bangladesh og Nepal.
Gjør det noe?
Øystein Kravdal forteller om et mønster demografer har observert mange steder hvor folk er fattige: Nemlig at familier i gjennomsnitt får omtrent ett barn mer enn de hadde tenkt seg.
– Dette utgjør et velferdstap for disse familiene.
– Det er delte meninger blant demografer om hvor skadelig det er å ha høy befolkningsvekst, forteller Kravdal.
– Farlighetsgraden varierer nok en del fra land til land, avhengig av slikt som naturressurser, hvor fattig landet er og den politikken som blir ført.
– Men i de fleste fattige land ville det nok ha vært en fordel om befolkningsveksten var litt lavere.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Kilder:
Our World in Data: «Five key findings from the 2022 UN Population Prospects»
FN: «World Population Prospects 2022»
