– Tidligere var det ofte de som ikke lyktes med den teoretiske skolen, som startet på yrkesfag. I dag er det flere faglig sterke elever som velger dette utdanningsløpet. Det sier ungdomsskolelærer Espen Grøstad.(Foto: Privat)
Født seint på året? Da er det klart mer sannsynlig at du velger yrkesfag
Norske forskere finner sterk sammenheng mellom når på året vi er født og hvilke utdanningsvalg vi tar.
Det sier Kari Elisabeth Bachmann. Hun er professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda og Høyskolen Kristiania og en av forfatterne bak en studie som nylig er publisert.
Forskerne har brukt data fra nærmere 30.000 elever i videregående skole. Dataene kommer fra Møre og Romsdal fylkeskommune og strekker seg over åtte år.
– Det er ikke noen grunn til å tro at dette fylket skiller seg ut, sier Bachmann.
Forskerne tror altså at trenden er den samme i alle fylker i Norge.
Kjent blant lærere
Espen Grøstad har vært ungdomsskolelærer i 19 år.
Han er godt kjent med at det kan være forskjell i modning mellom dem som er født først og sist i året i en klasse.
– Vi ser også ofte at kjønnsforskjellene er store. Det kan være ganske stor forskjell på en gutt født i november og desember og en jente født i januar på ungdomsskolen.
Men det er ikke alltid gitt at lærerne ser at elever gjør det bra eller dårlig, ut fra når de er født, mener han.
– Løpet er ikke kjørt selv om du er født seint på året. Det går jo mye på elevens egen innsats og syn på skolen. Og det handler også om oppfølgingen hjemmefra, mener Grøstad.
– Løpet er ikke kjørt selv om du er født seint på året, sier ungdomsskolelærer Espen Grøstad.(Foto: Privat)
Får dårligere karakterer
Flere tidligere studier har vist at barn som er født tidlig på året, gjør det bedre faglig på skolen enn barn født sent på året.
Annonse
I 2019 presenterte også Utdanningsdirektoratet en analyse som viste dette. Den viste også at fødselsmåned kan påvirke valg av videregående skole, skrev Aftenposten.
Den nye studien fra Møre og Romsdal slår nå fast det samme.
Kjent innen idretten
Innen idretten har det vært forsket mye på det forskerne kaller relative alderseffekter, eller forskjeller innenfor årskull som kommer av ulik fødselsmåned.
Geir Oterhals underviser i idrettsledelse ved Høgskolen i Molde og er førsteforfatter på den nye studien.
– De som skal plukke ut spillere til et satsningslag, har en tendens til å velge ut dem som er født tidlig på året.
Det var i en diskusjon Oterhals hadde med studentene om relativ alderseffekt at spørsmålet dukket opp: En student som hadde vært vikar på en yrkesfaglig studieretning, mente at elevene der oftest hadde bursdager seint på året.
Sånn fikk han og forskerkolleger ideen om å undersøke dette nærmere.
Sett internasjonalt
I land som Tyskland og Østerrike har forskere også funnet denne sammenhengen. Men dette er land hvor unge tar studievalg mye tidligere enn her i Norge, forteller Oterhals.
– Man kunne kanskje tenke seg at puberteten visker ut disse forskjellene. At når vi blir 15–16 år og skal velge utdanning, så betyr ikke fødselsmåned så mye lenger.
Men sånn er det altså ikke.
Annonse
Forskerne finner tydelige effekt av fødselsmåned og valg av utdanningsretning også her i Norge.
Selvoppfyllende profeti?
Forskerne mener at dette funnet gir indikasjoner på at ikke alle elever får like gode vilkår til å utvikle seg i skolen.
Forskerne vet ikke karakterene til elevene de har med i studien. Men andre studier har vist at særlig gutter født sent på i året, i gjennomsnitt har dårligere karakterer enn andre elever.
– Dermed må de velge det studieprogrammet de kan komme inn på eller tror de kan mestre. Ikke det de er mest interessert i, sier Oterhals.
Men dette kan slå begge veier, mener han.
– Det kan også være slik at jenter som er født tidlig på året og som har gode karakterer, velger det som er vanskeligst og mest prestisjefylt å komme inn på og kanskje ikke det de er mest interessert i.
Det som kan starte med ulik modenhet mellom et januarbarn og et desemberbarn, kan etter hvert skape en negativ spiral, mener Geir Oterhals og Kari Elisabeth Bachmann.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Negativ spiral
Det som kan starte med ulik modenhet mellom et januarbarn og et desemberbarn, kan etter hvert skape en negativ spiral, frykter Kari Elisabeth Bachmann.
Når barn som er født sent på året begynner å bli testet på skolen, vil de kanskje oppleve at de gjør det dårligere enn de eldste i klassen.
– Det kan gjøre noe med selvbildet deres. At de ikke er flinke på skolen, kan bli en selvoppfyllende profeti.
Det kan også være at lærerne gir mer støtte og oppmuntring til de elevene som de forventer skal prestere best. Det kan gjøre noe med selvbildet til de flinkeste elevene. De kan få større faglig selvtillit.
Annonse
Det ene er ikke bedre enn det andre
Når barn som er født sent på året begynner å bli testet på skolen, vil de kanskje oppleve at de gjør det dårligere enn de eldste i klassen. Det kan gjøre noe med selvbildet deres.
Kari Elisabeth Bachmann
Bachmann og Oterhals poengterer at de ikke mener det er bedre å ta studieforberedende enn yrkesfaglig studieretning.
De påpeker også at det er store forskjeller i hvor vanskelig det er å komme inn på ulike yrkesfag. Det betyr at resultatet kunne blitt annerledes om de hadde sett på de enkelte fagene hver for seg.
– Vi ser bare at det skjer en sortering av elevene mellom studiespesialisering og yrkesfag når de to hovedretningene studeres samlet.
Denne sorteringen påvirkes av når eleven er født på året. Og den rammer gutter aller mest, sier Bachmann.
Guttene er nemlig utsatt for en dobbel effekt.
Når barna starter på skolen, ligger gutter generelt noe bak jevnaldrende jenter i utviklingen.
Når de i tillegg skal sammenlikne seg med den eldste jenta i klassen, blir spriket ekstra stort.
Hva er løsningen?
Forskernes resultater sier ikke noe om hver enkelt elev. De sier noe om en stor gruppe elever.
En gutt som er født i desember, kan også være den mest modne eleven i klassen.
Derfor ligger ikke løsningen på individnivå, som for eksempel å utsette skolestarten, mener Bachmann.
– Dette er helt normale barn som utvikler seg normalt for sin alder. De blir plassert i en klasse der noen er opptil ett år eldre. Selv om det kan fungere godt med forsinket skolestart for noen, så kan det uansett være store variasjoner mellom elevene i en klasse.
Annonse
I en inkluderende skole har vi et mangfold av elever. Å forsøke å sortere elevene sånn at vi sitter igjen med en homogen gruppe, vil kanskje verken være ønsket eller mulig, mener hun.
Mer ADHD blant de yngste
Stipendiat og barnelege Christine Strand Bachmann har nylig publisert en artikkel hvor hun påviser en sammenheng mellom når på året norske barn er født og hvor ofte de blir medisinert for ADHD.
– Vi har konkludert med at den økte medisineringen av de yngste i klassen handler om måten vi organiserer utdanningssystemet vårt på. Det kan se ut som at vi medisinerer de yngste på grunn av at de har en umoden atferd i klassen, selv om atferden deres er normal for deres alder.
Hun tror dette med studievalg kan dreie seg om den samme tematikken.
– Det er lite som tyder på at de som er født sent på året, både skal ha mer ADHD og oftere velge yrkesfag. Da står vi igjen med den forskjellen i modenhet.
Forskning har vist relative alderseffekter innenfor mange områder, forteller Strand Bachmann.
– Studier har vist at de som er født sent på året, har dårligere selvfølelse. Det har også blitt vist at de i snitt i mindre grad opplever å ha gode vennerelasjoner og at de opplever dårligere tilfredshet i livet.
Utsatt skolestart kan ha noe for seg
Christine Strand Bachmann har i en ny studie funnet ut at de yngste i klassen oftere blir medisinert for ADHD enn andre.(Foto: NTNU)
Det er helt tydelig at dette krever mer oppmerksomhet, mener Strand Bachmann. Utsatt skolestart kan være en av løsningene, tror hun.
I Norge og mange andre land er utsatt skolestart forholdsvis uvanlig.
Det er det ikke i Danmark. Der er det hele 40 prosent av dem som er født mellom oktober og desember som får utsatt skolestart, forteller Strand Bachmann.
– Interessant nok finner danske studier som har sett på ADHD-medisinering ikke det samme som oss her i Norge. De yngste blir ikke mye mer medisinert der. Det kan tyde på at grepet med utsatt skolestart faktisk har noe å si.
Kan ha langsiktige konsekvenser
Løsningen ligger nok heller i hvordan skolen kan gi alle elever bedre vilkår for læring og utvikling, mener Kari Elisabeth Bachmann.
– Vi tenker at det er veldig viktig å øke lærernes bevissthet om betydningen av ulikhet i alder og modning.
Kunnskap om relativ alderseffekt kan bidra til mer oppmerksomhet på at forskjeller mellom elevene kan handle om alder og modning, ikke bare hvor skoleflink den enkelte elev er.
– Det er ingen enkel løsning på dette. Det handler nok i stor grad om hvordan en bedre kan tilpasse opplæringen ut fra elevenes forutsetninger, interesser og behov.
Diskusjonen om seksårsreformen og overgangen mellom barnehage og skole er interessant og viktig i denne sammenhengen, mener hun.
Det er veldig viktig å øke lærernes bevissthet om betydningen av ulikhet i alder og modning.
Kari Elisabeth Bachmann
Forskerne mener at også skoleadministratorer og skolepolitikere bør kjenne til disse forskningsfunnene og hva dette kan ha å si for arbeidet med å legge til rette for en likeverdig opplæring.
De minner om at valg av studieretning kan bety veldig mye for den enkelte elevs videre arbeidskarriere.
Ser ikke på kalenderen
– Som lærer har jeg en plikt til å tilpasse opplæringen sånn at den treffer, sier ungdomsskolelærer Espen Grøstad.
– Vi går ikke inn i kalenderen og sjekker når ungdommene har bursdag. Vi ser generelt på hvilke elever som har behov for noe ekstra.
Dette er viktig, mener han.
– Begynner du å slite med å mestre skolen, begynner snøballen å rulle. Da kan du miste motivasjon. Og vice versa. Om du merker at du får det til, er det lettere å bli motivert til skolearbeidet.
Det har skjedd noe
Det har skjedd noe med fordelingen av studiespesialisering og yrkesfag de siste årene, påpeker Grøstad.
– Yrkesfagene har blitt mye mer «fremsnakka» enn de var for 15–20 år siden.
Det har også en effekt på antallet som søker seg dit, mener han.
– Tidligere var det ofte de som ikke lyktes med den teoretiske skolen som startet på yrkesfag. I dag er det flere faglig sterke elever som velger dette utdanningsløpet. Vi har jo hatt år der det har vært høyere snitt for å komme inn på elektrolinja enn på studiespesialisering, påpeker han.
