I en liten studie har forskere intervjuet skoleflinke gutter som spiller dataspill. De forteller at de setter pris på at foreldre setter i gang aktiviteter som drar dem ut av gutterommet.
I en liten studie har forskere intervjuet skoleflinke gutter som spiller dataspill. De forteller at de setter pris på at foreldre setter i gang aktiviteter som drar dem ut av gutterommet.

Forsker: – Et gedigent sosialt eksperiment som vi ikke vet konsekvensen av

Også gutter med gode karakterer på videregående bruker nesten all sin fritid på gaming. Lekser tar de på med letthet, viser en studie.

Gutter får i gjennomsnitt dårligere karakterer enn jenter på skolen. Samtidig viser forskning at de bruker mindre tid på lekser og mer tid på dataspill.

I en ny vitenskapelig artikkel som publiseres i Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning i dag, har to sosiologer dykket inn i gutters tidsbruk på lekser og dataspill.

Bekymringene for barn og unges tidsbruk på gaming er hyppig oppe i samfunnsdebatten og rundt middagsbordene i norske hjem. Til tross for dette, er det svært lite forskning som har sett på denne sammenhengen tidligere.

Livet handler om dataspill

Artikkelen tar utgangspunkt i intervjuer som Karolin Elisabeth Moberg gjorde da hun skrev sin masteroppgave ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun jobber nå som vitenskapelig assistent ved NOVA på OsloMet.

Karolin Elisabeth Moberg har intervjuet gutter og deres mødre om gaming.
Karolin Elisabeth Moberg har intervjuet gutter og deres mødre om gaming.

Kristoffer Chelsom Vogt, professor og instituttleder ved Sosiologisk institutt på UiB, har skrevet denne artikkelen sammen med Moberg. Den er basert på intervjuer med åtte gutter som går på videregående og fire av deres mødre.

Ofte er det de guttene som ikke gjør det så bra på skolen som forskerne interesserer seg for i slike studier.

Forskerne ønsket i denne lille, kvalitative studien å ta for seg «vanlige» gutter som spiller dataspill.

Dette mener de er lite undersøkt tidligere.

Ingen av disse guttene er skoletapere. De hadde i gjennomsnitt over fire i karaktersnitt.

Men fritiden deres handlet stort sett bare om dataspill.

– De brukte stort sett all ledig fritid til å spille, fra de kom hjem fra skolen til de la seg om kvelden, forteller Moberg.

Nesten alle gamer

Guttene hun har intervjuet, er kanskje ikke så spesielle.

Nesten alle gutter i Norge i denne alderen bruker tid på dataspill hver dag, viser større, kvantitative undersøkelser.

I barneårene bruker også jentene en del tid på dataspill, men med alderen blir dette spriket bare større og større.

Ungdata-undersøkelsen i 2019 viste at 70 prosent av norske gutter på videregående skole bruker minst en time hver dag på dataspill, mot 28 prosent av jentene.

En ubekymret letthet

Moberg ble overrasket over hvor lett disse guttene så på dette med skolearbeid.

Flere sa at de ikke hadde lekser. De øvde til prøver og gjorde de innleveringene de måtte, men ikke noe mer.

– De hadde en ubekymret letthet og en selvtillit til skolearbeidet. De mente at de var så flinke at de ikke trengte å jobbe.

Det var ikke bare lekser som ble forsaket av gaming.

– Dataspill dominerte hele fritiden. Andre aktiviteter ble bare en avbrytelse fra spillverdenen.

Satte pris på foreldrestyrt aktivitet

Forskerne fant likevel to aktiviteter som kunne trekke guttene fysisk bort fra skjermen.

Det ene var organiserte fritidsaktiviteter, som trening.

Guttene satte også pris på at foreldrene satte i gang aktiviteter som dro dem ut av gutterommet.

– Det var snakk om enkle ting. For eksempel måltider der det var rom for å snakke sammen. Eller det å se en serie, spille brettspill eller dra på hyttetur sammen, forteller Moberg.

Tiltrukket av brorskapet

Hvorfor gutter er så tiltrukket av dataspill?

Dette er et av spørsmålene forskerne tar opp i artikkelen.

Gutter er enormt tiltrukket av brorskapet i de digitale gutterommene. Der er humoren rå og språket grovt, forteller Kristoffer Chelsom Vogt.
Gutter er enormt tiltrukket av brorskapet i de digitale gutterommene. Der er humoren rå og språket grovt, forteller Kristoffer Chelsom Vogt.

– I intervjuet gir guttene uttrykk for at de er enormt tiltrukket av dette brorskapet, det sosiale samholdet, som er i de digitale gutterommene, forteller Kristoffer Chelsom Vogt.

Det viste seg at guttene ikke bare spiller dataspill. De gjør det i kombinasjon med å være i samtalegrupper på en kommunikasjonsplattform som kalles Discord.

Bare gutter slipper inn

I disse gruppesamtalene er guttene nøye med hvem som inviteres inn.

Det var utelukkende gutter som fikk være med inn i de digitale rommene, enten noen de hadde møtt fysisk selv eller venners venner.

– Inne i disse gutterommene forteller guttene at det er rom for å snakke om alt av store og små følelser. Eller bare ha det gøy. Det ble som en digital ungdomsklubb, forteller Moberg.

Men humoren der er rå, og språket er grovt. Derfor vil ikke guttene ha med jentene inn i dem.

På denne måten blir store deler av fritiden til guttene veldig kjønnssegregert.

– Sitter du i disse kjønnssegregerte, digitale rommene og fordyper deg i en verden preget av stereotypisk sjargong og symbolikk, og ofte likestillingsmotstand, så er det veldig nærliggende å tro at det på sikt vil få konsekvenser. Vi vet bare ikke hvilke, fordi disse fenomenene er så nye, sier Vogt.

Foreldrene gir opp

I intervjuene Moberg gjør med mødrene, er det tydelig at foreldrene gir opp å regulere spillingen i forhold til skolearbeid.

En mor sier:

«Nei, jeg kan ikke noe for det. Jeg kommer aldri til å få oversikt over hva han har i lekser eller driver med på internett.»

De hører kanskje gjennom veggen at sønnen koser seg og ler mens han sitter der.

– De legitimerte på den måten at guttene brukte så lite tid på lekser. De ble beroliget over at de hadde så mye sosialt liv i spillverdenen.

En annen mor sier til forskerne:

«Altså det er jo bare å innse og forstå at han sitter jo ikke bare og gamer, han har et sosialt liv der. Det er jo bare å innse at nå er de sosiale på en ny måte enn det jeg vokste opp med liksom.»

Sitter du inne og gamer mesteparten av dine våkne timer i barndoms- og ungdomstiden, gjør det åpenbart noe med din psykiske og sosiale utvikling. Vi vet bare ikke hva det gjør.

Kristoffer Chelsom Vogt

Bør forskes mer på konsekvensene

Det kan være mange positive sider ved det sosiale fellesskapet til disse guttene, mener forskerne.

Men all denne tiden som blir brukt på dette, kan problematiseres. Blant annet fordi disse gutterommene er så kjønnsdelte.

Konsekvensene av dette bør det forskes mer på i større studier, mener de.

På en konferanse i regi av Kilden kjønnsforskning i Oslo i forrige uke advarte Kristoffer Chelsom Vogt:

– Sitter du inne og gamer mesteparten av dine våkne timer i barndoms- og ungdomstiden, gjør det åpenbart noe med din psykiske og sosiale utvikling. Vi vet bare ikke hva det gjør.

– Dette er et gedigent sosialt eksperiment som vi ikke vet konsekvensen av, sa han.

Vogt er bekymret for konsekvensene av at guttene fordyper seg i en verden preget av stereotypisk sjargong og symbolikk, og ofte likestillingsmotstand.

– I den grad jeg er bekymret for det store flertallet av gutter, så knytter bekymringen seg til de langsiktige konsekvensene av en gjennomdigitalisert fritid preget av stillesitting, kjønnsdeling og radikaliserende algoritmer.

Ikke bare skolen som skal ordne opp

Han mener at samfunnet i større grad må rette oppmerksomheten mot den fundamentale endringen som nå skjer i barn og unges fritid.

Det blir ofte pekt mot skolen når det er snakk om gutters problemer.

– Det er mer behagelig og håndgripelig å skylde på staten når noen gutter begynner å slite i overgangen til voksenlivet. Jeg tror vi ganske snart må rette kjønns-og likestillingskompasset noe mer mot den pågående fundamentale endring av barn og unges fritid.

Kilde:

Karolin Elisabeth Moberg og Kristioffer Vogt: Gutters tidsbruk på dataspill og skolearbeid. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 2-2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS