I Norge får foreldre i dag råd fra fagfolkene om at de ikke skal gjøre det så hyggelig for barna å være hjemme fra skolen. – Når det store flertallet av elever i studien vår opplever skolen som så utrygg at de engster seg for å være der, sier det seg selv at det hjelper lite om hjemmet blir mer utrygt. Snarere tvert imot, sier forsker.(Foto: Shutterstock/NTB)
Mange skolevegrere har ingen venner og et dårlig forhold til lærerne på skolen
De fleste barn og unge som ikke går på skolen, tør ikke å gå dit. De opplever den som utrygg, viser en ny undersøkelse.
I 2018 var over 22.000 elever i grunnskolen og videregående borte fra skolen i mer enn én måned i løpet av skoleåret.
Selv om skolen ikke fører statistikk over hvor mange av disse som er skolevegrere, tyder studier på at tallene er høye.
En undersøkelse viser at 3,6 prosent av elever fra 6.–10. trinn i Norge rapporterte at skolevegring som årsak til sitt fravær, skrev forskning.no i 2021.
Råd om å gjøre det mindre hyggelig hjemme
Skolevegrere er elever som ikke klarer å gå på skolen.
I Norge får foreldre i dag råd fra fagfolkene om at de ikke skal gjøre det så hyggelig for barna å være hjemme fra skolen.
Dette gjenspeiler en forestilling om at barn velger å være hjemme fordi det er morsommere.
Men dette er ikke tilfelle, mener tre forskere som har gjort en studie på det de ønsker å kalle «ufrivillig skolefravær».
De finner at mer enn 84 prosent av barna opplever skolen som et utrygt sted.
Fire av ti har ingen venner på skolen.
Seks av ti blir mobbet.
Halvparten har ikke noe godt forhold til lærerne.
– Når det store flertallet av elever i utvalget opplever skolen som så utrygg at de engster seg for å være der, sier det seg selv at det hjelper lite om hjemmet blir mer utrygt. Snarere tvert imot, sier professor Marie-Lisbet Amundsen ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har gjort denne studien sammen med forskerne Anne Kielland ved Fafo og Geir Møller ved Telemarksforskning.
Tok kontakt via Facebook
Vinteren 2019 gjennomførte forskerne en web-basert studie blant 256 foresatte med barn som strever med ufrivillig skolefravær. I gjennomsnitt hadde barna deres vært hjemme fra skolen i 3,5 år, viste det seg.
Metoden de har brukt i forskningen kan ha sine svakheter, mener forskerne.
En lukket gruppe i sosiale medier kan ha egne normer.Det kan derfor være skjevheter i materialet, og funnene er ikke nødvendigvis representative for alle, påpeker de.
Annonse
Forklares ofte med svikt i familien
Når barn med ufrivillig skolefravær har utfordringer knyttet til det å gå på skolen, er det altfor ofte fokus på kjennetegn ved barnet eller familien, mener de tre forskerne.
– Det blir ofte forklart med svikt i familien, overbeskyttende foreldre og separasjonsangst hos barnet, sier Møller.
Men når halvparten av barna ikke har noe godt forhold til voksne på skolen, sier det mye om at det psykososiale miljøet på skolen ikke er godt nok, mener Amundsen.
– At en høy andel heller ikke har venner på skolen, viser at de heller ikke er sosialt inkluderte. Dette er ikke en situasjon norsk skole kan leve med.
– At seks av ti blir mobbet, viser at loven brytes. Skolen skal beskytte barn mot mobbing.
Trues med barnevernet
Amundsen og Møller har i en tidligere studie, her omtalt av NRK, vist at mange foreldre trues med barnevernet når barnet deres ikke vil gå på skolen.
– Barnevernets oppdrag er å håndtere omsorgssvikt i familien. Når skolen sender bekymringsmeldinger til barnevernet uten grunn, brytes taushetsplikten, sier Amundsen.
Tre av fire hadde diagnoser
Dette betyr ikke at indviduelle forhold eller forhold i familien ikke er relevant, mener Møller.
Studien deres viser at i dette utvalget var det tre av fire elever som hadde en diagnose.
Annonse
23 prosent hadde en diagnose innen autismespekteret, 17 prosent hadde ADHD. 35 prosent hadde andre diagnoser, hovedsakelig handlet dette om angst.
Diagnosen er ikke årsaken til skolevegring, mener Møller.
– Men disse barna blir mer sårbare. Derfor er det nok så stor forekomst av skolevegrere med disse diagnosene, sier Geir Møller.
– De med autisme skiller seg ut ved at de i større grad mangler venner og opplever mindre sosial mestring.
Elever med ADHD mangler i større grad gode relasjoner til de voksne. De er også mer utsatt for mobbing.
Må rette blikket mer mot skolen
Når skolevegring skal forklares, bør man i framtiden se mer på egenskaper ved skolen, og ikke barnet eller familien, mener forskerne.
– Når barn med autisme og ADHD har større utfordringer med det sosiale og knytte seg til andre, er det skolens ansvar å forholde seg til det mangfoldet som disse gruppene representerer. Det ser ut til å variere en god hvor godt skolene klarer å håndtere mangfoldet, sier Møller.
– Skolen har en forpliktelse til å tilpasse undervisningsopplegget til de barna som trenger ekstra hjelp. Elevene har rett på et godt psykososialt oppvekstmiljø og skolemiljø. Her ligger det en juridisk forpliktelse fra skolen til å handle, sier Amundsen.
– Svært alvorlig
At foreldre oppgir at deres barn engster seg for å være på skolen, er svært alvorlig, mener hun.
– Skolens hovedmålsetting i mange tiår har vært at den skal fremstå som en inkluderende arena for alle barn og unge. Når elever blir mobbet på skolen uten at det settes inn tiltak for å stoppe det som skjer, er det ikke rart at det er utrygt å være der. Har de ingen venner, så er de ensomme. Alle faktorene bidrar til økt grad av utrygghet.
Annonse
Hun mener alle skoler må ha en handlingsplan når elever engster seg for å være på skolen. Hun mener at skoletilbudet ikke nødvendigvis må tilrettelegges innenfor skolens fire vegger.
– Det må settes inn tiltak om barn er engstelige for å gå på skolen.
Bør se seg selv i speilet
Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, har tatt doktorgrad i skolens rolle ved skolevegring.
Hun sa i en artikkel på forskning.no i 2020 at skolen bør se seg selv i speilet når en elev synes det er vanskelig å være der.
Er det ting i skolen som forårsaker fravær? Er det noe som kan gjøres for at han skal få det bedre, for å redusere stress, ubehag og utrygghet? Hvordan er læringsmiljøet i klassen? Og hvordan er forholdet til andre elever? Har eleven blitt utsatt for mobbing? Kan han ha en diagnose som krever utredning?
– Skolen må ha et system for hva de kartlegger og en virksomhetsplan som blir fulgt, sier Havik i artikkelen.
Skolen må også være flinke til å fortelle de foresatte hva de gjør og har tenkt å gjøre videre, og gi foreldrene også positive tilbakemeldinger, mener hun.
– Hovedvekten bør være på hvordan de forstår barnet samlet sett og på hva de kan gjøre, og ikke hvem sin skyld det er at eleven strever.