Usynlige venner kjenner vi fra tegneserier og barnebøker:

Albert Åberg har vennen Skybert, som ingen andre kan se.

I tegneserien om Tommy og Tigern er Tigern et kosedyr. Men for Tommy er han en levende tiger med menneskelige egenskaper – en snakkende kamerat som følger ham overalt.

Og det er mange barn som har venner bare de selv kan se og høre.

– Igalon var en farlig fyr, frekk som en slakterhund. Han kravlet opp på spisebordet og dultet til en tung lampe. Det var bare meg og venninnen min som visste at han var det, husker Ivy Schousboe, som er førsteamanuensis emeritus ved København Universitets institutt for psykologi.

– Jeg hadde også to andre fantasivenner; Labberis og Vablum. Det var to milde, kvinnelige figurer som sov sammen med meg og gjorde meg trygg. Jeg var vel omkring fire år, fortsetter hun.

Usynlige venner er et produkt av fantasien

Ivy Schousboe har ikke bare en god hukommelse. Hun er også en av få danske forskere som har tatt for seg denne delen av barns fantasiunivers.

– En gang trodde man at barn med usynlige venner måtte være ensomme, sære, eller at de kjedet seg veldig. Men forskning har vist at barn med fantasivenner ikke har spesielle problemer, sier Schousboe.

Schousboes forskning fra 1980-tallet og 1990-tallet er referert i en ny antologi om barns vennskap i et kapittel skrevet av Thomas Gitz-Johansen, som er forsker ved Roskilde Universitets Center for Daginstitutionsforskning.

– Usynlige venner er et snurrig fenomen, sier Thomas Gitz-Johansen, som har gjennomgått forskningen på området.

– Rent praktisk er det kanskje totalt unyttig, men som forsker er jeg interessert i barns indre subjektive verden, fortsetter han.

Barn med usynlige venner er kreative

Det er ikke mange som har forsket på usynlige venner, viser Gitz-Johansens gjennomgang.

Og forskningen gir varierende resultater. For eksempel er det veldig usikkert hvor mange barn som har usynlige venner, framgår det.

Den forskningen som tross alt finnes, tyder på at:

• Barn med usynlige venner ikke er mer ensomme enn gjennomsnittet.
• Barn med usynlige venner er kreative og visjonære.
• En usynlig venn kan være nyttig for barnets utvikling.
• Selv om barn mellom snakker med usynlige venner som om de finnes i virkeligheten, vet barna at de ikke gjør det.

– Barna kan godt skille mellom virkelighet og fantasi. Men mange oppfatter fantasien som like viktig som virkeligheten, fortsetter han.

– Han er virkelig i sin egen verden

Ivy Schousboe husker at hun en gang intervjuet en gutt om hans usynlige venn.

– Jeg spurte: «Eksisterer han i virkeligheten?» Gutten svarte: «Ja, han er virkelig i sin egen verden».

Så lenge barna kan skille mellom fantasi og virkelighet, skal man ikke være bekymret når man hører at de snakker med en person som ikke finnes.

Ditte Alexandra Winther-Lindqvist fra Aarhus Universitet, som har forsket på lek og fantasi hos barn, er enig:

– Hvis barnet har en usynlig venn, er det et uttrykk for at man har et fantasirikt barn. Det vil sjelden være et uttrykk for en vrangforestilling, sier Winther-Lindqvist, som er førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Danmarks Pædagogiske Universitet.

Usynlig venn kan supplere personlighet

Usynlige venner kan ha ulike funksjoner for barn. Hos noen barn kan det uttrykke sider av personligheten som barnet ikke kan eller tør vise, sier Thomas Gitz-Johansen.

– I den forskningen jeg har gjennomgått, er det flere eksempler på at barn bruker usynlige venner som en slags beholder for sider av personligheten de ikke har utviklet enda, sier han.

– Det er et eksempel på en jente som er ekstremt sjenert. Hun har en usynlig venninne som fører ordet for henne. Dermed kan hun snakke med andre mennesker.

Etter hvert kan barnet overta den usynlige vennens egenskaper og personlighetstrekk.

– Jo mer barnet kommuniserer med den usynlige vennen, desto bedre, for samtaler med en imaginær kamerat vil langsomt bli overført til barnets egen personlighet, sier Gitz-Johansen.

Igalon muliggjorde ulydighet

Ivy Schousboe husker at hun gjennom den usynlige bråkmakeren Igalon fikk utløp for en ulydig side av seg selv.

– Venninnen min og jeg måtte klatre opp på spisebordet for å stanse Igalon, som svingte rundt i taklampa. Det var forbudt å klatre opp på bordet, men vi måtte jo gjøre noe, husker Schousboe.

– Under dekke av å ville passe på lampen, fikk vi mulighet for å gjøre det forbudte. Det var en herlig lek. En av Igalons viktigste funksjoner var at han ga oss muligheter for å være ulydige, fortsetter hun.

Uvisst om kreativiteten varer

Usynlige venner opptrer typisk i barns liv fra barnehagealderen til småskolen.

– Fantasiens glansperiode er fra 5 til 8 år, sier Ditte Alexandra Winther-Lindqvist.

Hun antar at det tidligere var flere barn med usynlige venner enn det er i dag.

– Jeg tviler på at dagens barn kjeder seg nok til det, sier Winther-Lindqvist.

Barn som har usynlige venner, er veldig kreative, men det er uvisst om kreativiteten varer.

– Det krever veldig langvarige studier. En annen utfordring er at mange barn ikke forteller andre om sine usynlige venner, sier Winther-Lindqvist.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.