DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige høgskole - LES MER.
Mange foreldre skjønner ikke hvorfor barna blir tatt fra dem og legger skylden utenfor seg selv.(Illustrasjonsfoto: Maskot / Shutterstock / NTB)
– Jeg opplevde at en mor døde av for høyt alkoholinntak etter at sønnen ble plassert i fosterhjem. Det gjorde sterkt inntrykk
Å bli fratatt barna sine er noe av det verste man kan oppleve, og foreldrene blir stående veldig alene i etterkant, sier Ellen Syrstad. Hun har forsket på hvordan foreldrene kan følges opp.
– Jeg har vært med på mange omsorgsovertakelser selv og syntes det var veldig tøft. Jeg opplevde blant annet at en mor døde av for høyt alkoholinntak etter at sønnen ble plassert i fosterhjem. Det gjorde sterkt inntrykk, sier Ellen Syrstad.
Hun har 16 års erfaring fra barnevernet og jobber nå som forsker ved VID vitenskapelige høgskole.
Hun har særlig forsket på foreldre som har opplevd at barnevernet har overtatt omsorgen for barna deres.
– Dette er en gruppe velferdsstaten har forsømt. Ved en omsorgsovertakelse blir foreldrene stående veldig på sidelinjen, fokuset er på barnet og fosterfamilien, sier Syrstad.
Foreldrene møter mye moralsk fordømmelse: Hvorfor skal man bruke ressurser på noen som har behandlet barna sine så dårlig?
– Mange av foreldrene ser på barnevernet som den store stygge ulven, sier forsker Ellen Syrstad.(Foto: VID Vitenskapelige høgskole)
Ser barnevernet som fienden
Syrstads siste vitenskapelige artikkel tar for seg hvordan familievernet kan følge opp disse foreldrene.
– Barnevernet har en vanskelig dobbeltrolle ved å både være dem som står bak omsorgsovertakelsen og dem som skal følge opp i etterkant. Mange av foreldrene ser på barnevernet som den store stygge ulven, forteller hun.
I 2015 kom det derfor en ny ordning hvor også familievernet skulle gi foreldrene et oppfølgingstilbud. Familievernet er en offentlig tjeneste som gir gratis veiledning når det er vansker, konflikter eller kriser i familien.
– Barnevernet har et overordnet ansvar for oppfølgingen av foreldre etter en omsorgsovertakelse, men foreldrene skal i tillegg få tilbud om oppfølging fra familievernet. Enten i form av individuelle samtaler, gruppesamtaler eller begge deler, forklarer Syrstad.
Hun har fulgt den nye ordningen tett siden starten og intervjuet både terapeuter og foreldre om deres erfaringer.
Forstår ikke hvorfor barna tas fra dem
For foreldrene har det å møte familievernet gjort det enklere å åpne seg om utfordringer.
– Foreldrene forteller at de blir møtt med en annen forståelse og respekt enn hos barnevernet. At familievernet er en annen instans, gjør det lettere å skape et tillitsforhold, påpeker Syrstad.
Hun forteller at mange foreldre ikke skjønner hvorfor barna blir tatt fra dem og legger skylden utenfor seg selv. Dette har hun også skrevet om i en kronikk på forskersonen.no.
– Å utforske og prøve å forstå sin egen rolle i det som hadde skjedd, var enklere i møte med familievernet. Og forståelse kan være nøkkelen til endring, sier Syrstad.
Vil heller ha hjelp til det praktiske
Syrstads forskning viser imidlertid at foreldrene ofte var mer opptatt av å få hjelp til å løse praktiske utfordringer enn sin egen endringsprosess.
Annonse
– Disse foreldrene har gjerne store levekårsutfordringer og sliter med alt fra dårlig økonomi og mangel på bolig, til barndomstraumer og brutte familierelasjoner, forteller hun.
Terapeutene forteller at de ofte gikk ut av sin posisjon som lyttende og over i en rolle der de hjalp foreldrene med mer praktiske ting, som å ta en telefon til NAV.
Syrstad påpeker at det derfor er viktig å klargjøre hva som er familievernets oppgave og hva barnevernet skal ta seg av.
En annen utfordring var at terapeutene kunne bli oppfattet som foreldrenes allierte.
– Flere opplevde at foreldrene forsøkte å bruke dem i kampen mot barnevernet, blant annet ved å hente dem inn som vitne i rettssaker, forteller hun.
Det er viktig å klargjøre hva som er familievernets oppgave og hva barnevernet skal ta seg av i situasjoner med omsorgsovertakelse.(Illustrasjonsfoto: Maskot / Shutterstock / NTB)
Trenger mer enn et foreldrekurs
Syrstads mener det er viktig at oppfølgingen er fleksibel og favner det foreldrene strever med.
– Å følge opp disse foreldrene er komplekst. Det er ikke bare å sende dem på et kurs for å bli bedre foreldre, påpeker hun.
De senere årene har Norge flere ganger blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å gi foreldrene for lite samvær etter en omsorgsovertakelse og for å ikke jobbe aktivt nok for en tilbakeføring av barna.
Det har ført til en innskjerping av barnevernets oppfølgingsansvar og praksis.
– Det har skjedd et holdningsskifte i barnevernet, særlig i etterkant av dommene i EMD. Ved en omsorgsovertakelse er det nå et uttalt mål at familien skal gjenforenes. Da må foreldrene følges tett opp, sier hun.
Hun er nå i gang med et nytt forskningsprosjekt der hun intervjuer foreldre, barn, fosterforeldre og barnevernsansatte om deres erfaringer med familiegjenforening.
Annonse
– Min bekymring er at man lager for enkle løsninger for tilbakeføring av barna, sier hun.
Ellen Syrstad: Hvordan kan foreldre som har blitt fratatt omsorgen for sine barn, sikres god oppfølging innenfor familievernets rammer? Tidsskriftet Norges Barnevern, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.18261/tnb.99.2-3.4
