Vil ha behagelige klær

Norske 13-åringer sier de vil ha behagelige klær - og hevder motepresset stort sett gjelder noen andre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Fakta

Ardis Storm-Mathisen står bak avhandlingen “Kontekstualisert mening – en diskursiv analyse av unges klær og identiteter”.

Avhandlingen er skrevet ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Storm-Mathisen disputerte 28. november.

Språkspill

Blandingen av spørreundersøkelser og dybdeintervjuer i avhandlingen har ifølge Storm-Mathisen vært bevisst.

Et sentralt premiss i avhandlingen er at det ungdommene sier om klær, ikke kan forstås som en nøytral speiling av det faktiske forholdet deres til klær.

Utsagn er handlinger som har en sammenheng og en hensikt, og utsagn om klær må tolkes inn i de konkrete sammenhengene de inngår i, konkluderer Storm-Mathisen.

Hun begrunner det med den østerrikske filosofen Ludwig Wittgensteins argumenter om ”språkspill”, kort sagt at betydninger ikke kan leses utover de konkrete kontekstene de inngår i.

Kan en joggebukse som i det ene øyeblikket er behagelig oppleves som ubehagelig neste øyeblikk?

Absolutt. Kunne kanskje du tenkt deg å møte i et bryllup ikledd en utslitt morgenkåpe? Hvordan klær oppleves handler om den konkrete situasjonen vi er i. Slik er det også for norske 13-åringer.

Når norske 13-åringer blir spurt om hva som er viktig med klærne deres svarer 84 prosent at det er viktig eller svært viktig at de er behagelige.

En større andel svarer at det er viktig at klærne er behagelig enn at de er moderne, lik klærne til venner eller jevnaldrende, typiske for seg eller av dyre merker.

Dette kommer fram i en fersk doktoravhandling ved Universitetet i Oslo.

Samme referanser

I avhandlingen har sosiolog Ardis Storm-Mathisen undersøkt hva norske 13-åringer sier om sin egen og jevnaldrendes bruk av klær. I tillegg diskuterer hun hva dette kan fortelle oss om ungdommenes identitet.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Ifølge Storm-Mathisen viser ikke måten de snakker om sin egen og andres klesstil bare noe om hvordan de faktisk kler seg selv, den sier minst like mye om hvordan de ser på seg selv.

Avhandlingen baserer seg på en spørreundersøkelse blant 13-åringer ved 19 skoler i Oslo og Hedmark. I tillegg har sosiologen gjort dybdeintervjuer med en utvalgt gruppe elever ved fire skoler i Oslo og en skole i en bygd i Hedmark.

Selv om elevene ved de forskjellige skolene ikke nødvendigvis kler seg likt, er svarene de gir ofte de samme.

– De har de samme referansene, de snakker om det samme som viktig og er opptatt av de samme merkene, sier Storm-Mathisen til forskning.no.

Hun legger til at selv om alle snakker om å ha de samme merkene, er det forskjell på hva de har og hva de har mulighet til å skaffe seg.

Er opptatt av klær

Som sagt sier ikke minst uttalelsene om klær noe om hvordan de unge ser på seg selv.

– Praten om klær er en viktig del av det å ha kunnskap om hvordan man gjør seg til tenåring. Det er nesten like viktig å ha kunnskapen som å faktisk ha klærne selv, fordi det siste forutsetter at du får hjelp av foreldrene dine til å kjøpe dem, eller at du har butikker i nærheten der de selges, sier Storm-Mathisen.

Undersøkelsen viser at flertallet av 13-åringene er svært opptatt av klær.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

 – Jentene formidler at de har kunnskap om hva som er verdsatt om du skal være tenåringsjente, samtidig formidler de at ungdom i skolemiljøet er opptatt av klær, mens de selv balanserer interessen, sier sosiologen.

Både barn og foreldre er ifølge forskeren klar over at det finnes en sterk mening, blant annet hos forskere, om at ungdom er veldig opptatt av merker - og ofre for et konformitetspress og statusjag. Svarene reflekterer dette.

– Dette var det veldig få som ville identifisere seg med. Mange sier at dette karakteriserer miljøer langt borte, eller kanskje andre på skolen deres, men at det ikke gjelder dem selv, sier Storm-Mathisen.

Ifølge forskeren betyr ikke dette nødvendigvis at statusjag og konformitetspresset er mindre enn mange tradisjonelt har hatt inntrykk av. Svarene kan også være uttrykk for at mange anser det som negativt å være for opptatt av merkeklær.

Kjøpepress

Både foreldre og barn er altså bevisste på det utbredte bildet av ungdom som ofre for kjøpepress.

– De ønsker å tone ned ideen om det store kjøpepresset, det er noe som ikke hender i deres opplevelsesverden, sier Storm-Mathisen.

Forskeren tror dette kan være en viktig del av forklaringen på hvorfor ungdommene legger så stor vekt på at klærne skal være behagelige. Hun viser til at også når hun diskuterte merkeklær med ungdommene begrunnet de valget av merker med at de er behagelige.

– De vet at det kan trekkes negative slutninger ved det å vektlegge merker, som at du er uselvstendig, utrygg eller at du jakter på status, sier Storm-Mathisen.

Situasjonsbestemt

Klærne skal altså være behagelige, men dette kan bety nær sagt alt.

– Det kan være behagelig å gå med merkeklær sammen med jevnaldrende, det er behagelig i en sosial forstand. Men behagelig kan også handle om kroppslig bekvemme plagg, sier forskeren.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Klærnes betydning er altså avhengig av hvilken situasjon de brukes i, ulike situasjoner krever ulike klær. Å bruke en utslitt joggebukse hjemme kan signalisere en ungdom som slapper av, mens det samme plagget blant venner eller på skolen gir helt andre signaler.

Det er dessuten ikke bare vennenes smak som spiller inn, også foreldrenes smak er viktig. Mange viser i avhandlingen til at forskjellige klær gir anerkjennelse hjemme og blant venner. Enkelte løser dette ved å skifte klær etter de forskjellige sammenhengene.

Har forskjellige mål

At klærne skal være behagelige, er imidlertid ikke den eneste preferansen til 13-åringene. I tillegg legger mange vekt på at de skal være sosialt anerkjente eller individuelt annerledes.

Ungdommene unngår helst å snakke om merkeklær, da det å være opptatt av merker ikke er i overensstemmelse med det å være individuell. Det er imidlertid forskjellige kostnader knyttet til det å framstå som annerledes enten i forhold til foreldre eller blant jevnaldrende.

– Mitt inntrykk er at realitetene i hva som er mulig å få til, blant annet med tanke på tid brukt på forhandlinger med foreldre, spiller inn i forhold til hva de sier om klær og vektlegger som viktig, sier Storm-Mathisen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

De unge tilpasser seg hva som er mulig å få til i familien og ambisjonene i miljøet de er i, hevder sosiologen. Hun viser også til at ungdommene har forskjellige mål.

– Mange ønsker å plassere seg sentralt, og skal du være det må du være godt orientert om hva som skjer, og du må gjerne være i forkant. Men mange synes det er bekvemt å ligge i utkanten, uten presset, noe som kan henge sammen med mulighetene hjemmefra.

- For enkelte koster det ikke så mye, mens det for andre koster mye tid å holde seg orientert og forhandle med foreldrene om å få bestemte klær.

Mangfold og ensforming

Avhandlingen viser at det er klare forskjeller mellom hva ungdommene sier om egne klær og klær i skolemiljøet.

For eksempel er det en langt større andel på østkanten i Oslo som beskriver klærne i skolemiljøet som ”dyr ensforming” enn det er på vestkanten, der langt flere beskriver det som ”tolerant mangfold”.

Storm-Mathisen tror forskjellene i stor grad handler om måter man har lært seg til å snakke om klær på.

– Jeg tror ikke det er mer ensformet i det ene eller det andre miljøet, snarere tvert imot. Jeg tror det i vestkantmiljøet ikke var legitimt å snakke om det å være opptatt av status og merker i samme grad som i østkantmiljøet, sier hun.

Forskeren viser til undersøkelser som har konkludert med at vekten på dyre merker er like stor i øst- som i vestkantmiljøer.

– En forklaring kan være at det enkelte statussymbol ikke er i like viktig i miljøer der man har mange. Betydningen av et statussymbol som klær er alltid relativt i forhold til det miljøet de er i, sier sosiologen.

Hun legger til at man også kan tenke seg at svarene kan være uttrykk for at ungdom på vestkanten ønsker å dempe inntrykket av at det er sossete på vestkanten. På østkanten kan bli et poeng å framheve at det er motepress også der.

Kjønnsforskjeller

Det er også klare kjønnsforskjeller i hvordan 13-åringene forholder seg til klær.

Ifølge Storm-Mathisen deler de en oppfatning av at jenter er opptatt av klær, kropp og moter, mens gutter er interessert i merker og sport.

– Dette betyr ikke at jenter ikke er opptatt av merker, sier Storm-Mathisen.

Hun mener det henger sammen med at jentemoten lenge har medført at kroppen skal framheves på forskjellige måter.

– En del av overgangen fra barn til ungdom er i dag å framheve en kropp i voldsom endring, sier hun og fortsetter:

– Når jentene snakker om bukser med forskjellige merker handler det ofte om bukser med en bestemt passform, som er lave i livet, tettsittende og med litt sleng. Selve formen indikerte at du orienterte deg mot det å bli tenåring.

De kroppslige endringene oppleves imidlertid av en del jenter som ubehagelig, og mange jenter ønsker rett og slett ikke å synliggjøre dem for mye. Ifølge Storm-Mathisen kompenserer mange jenter med å ha store klær av dyre merker.

For gutter har det imidlertid blitt viktig å holde seg unna jentemerker. Storm-Mathisen viser til en gutt som kom på skolen med en genser av merket BikoBok, som han hadde fått av mora.

På skolen fikk han beskjed om at det var et jentemerke, hvorpå han rev genseren av seg og erobret vinterdagen i t-skjorte.

Powered by Labrador CMS