Annonse
Tre barn leker ute, to jenter og en gutt. Den ene jenta sitter på en hjemmelaget huske, mens de andre to svinger henne rundt. De ser veldig glade ut. Jentene er musefletter, og gutten har en lyseblå skjorte på seg.
Hvor mye av leken skal styres i barnehage, skole og SFO? Den frie leken betyr veldig mye for barna, ifølge professor.

Vi må stole på leken, ifølge professor. Han er skeptisk til mer veiledet lek i barnehager og SFO

– Den frie leken gjør livet verdt å leve for barna våre, sier norsk professor.

Publisert

En ekspertgruppe oppnevnt av regjeringen foreslår mer veiledet lek i barnehager, skoler og SFO.

De mener det kan bidra til sosial utjevning.

Ekspertgruppen består av sju forskere som foreslår å innføre det de kaller systematisk lekbasert læring i barnehage og SFO.

Forskerne skriver i rapporten at det finnes to viktige former for lek som ligger til grunn for barns utvikling og læring: den frie leken og veiledet lek.

I den frie leken velger barna innhold, form og forløp på det som skjer. I veiledet lek tar lærer med seg lekematerialer, rekvisitter eller aktiviteter som utforskes sammen med barna, skriver de i rapporten.

advarer forskere mot forslaget om mer veiledet lek.

Frykter det går ut over leken

Én av dem som er skeptiske til forslaget, er Knut Løndal, professor ved OsloMet.

Han forteller at det de siste årene har blitt mer fokus på å inkludere lek i skole og fritidsordninger. Og det er veldig bra, synes han.

– Men nettopp denne utviklingen ser ut til å ha trigget en lyst til å bruke leken til noe mer spesifikt og målrettet, sier han.

– Da er jeg redd for at det nye forslaget kan gå ut over det som kan regnes som barns lek.

Støtter seg på en studie ved UiS

Det nye forslaget fra ekspertutvalget legger til grunn en studie fra Agderprosjektet ved Universitetet i Stavanger. Det skriver Utdanningsforbundet.

I studien deltok 71 norske barnehager.

I halvparten av barnehagene jobbet de ansatte med spesifikke tiltak for såkalt lekbasert læring. Det gjorde de i åtte timer hver uke i løpet av ni måneder.

Den andre halvparten gjorde ingen endringer i barnehagehverdagen.

Ønsker å utjevne forskjeller

Resultatene viste at barn som fikk et lekbasert læringsopplegg, hadde bedre ferdigheter i matematikk, språk og selvregulering etter ett år.

Men dette gjaldt bare i barnehager med lite læring i utgangspunktet. I barnehagene som blir omtalt som gode – altså med mye læring fra før – hadde tiltakene ingen effekt.

Derfor konkluderte forskerne med at opplegget kan være egnet for å redusere forskjeller mellom barnehager.

Vi må stole på leken

Knut Løndal er professor ved OsloMet.

– Det å inkludere alle og bidra til et miljø som er for alle, er positivt, sier Løndal.

Men han blir skeptisk med en gang noen snakker om begrepet «systematisk lekbasert læring».

– Man må stole på at leken gir en allsidig utvikling, sier Løndal.

Han mener voksne absolutt kan bidra til å legge til rette for gode lekemiljøer.

– Jeg er slett ikke i opposisjon mot læring som sådan. Men det må ikke gå på akkord med det som faktisk kan regnes som lek.

– Det må ikke være likhetstegn mellom morsomme læringsaktiviteter og lek, sier Løndal.

Hvorfor er lek så viktig?

Professoren forteller at det er gjort mange studier på hvordan barn ser på lek.

– De viser tydelig at lek er det som gjør barns liv verdt å leve. De leker rett og slett fordi det er en typisk væremåte for barn og fordi de liker å leke.

Løndal forteller også at lek har noen elementer og karakteristikker ved seg som gjør det til lek. Det går blant annet ut på at den er selvvalgt og rettet mot barnet selv.

Løndal sier at lekens mening må være viktigere enn målet med den.

– Idet vi begynner å rette leken spesifikt inn mot læringsmål, beveger vi oss på veldig utrygg grunn.

Ikke irrelevant for læring

Løndal mener likevel ikke at lek er helt irrelevant for læring.

– Det er jo sånn at barn lærer når de leker. Men det er en mye mer helhetlig utvikling og læring som i liten grad lar seg detaljplanlegge og styre, sier han.

Løndal ønsker seg en diskusjon blant forskere og pedagoger om hva som faktisk kan regnes som lek i opplegg som er rettet mot spesifikke mål – for eksempel i skolefag.

– Kanskje kan vi da unngå at vi havner i en situasjon der læringsfokuset stjeler leken.

– Det er gode intensjoner som ligger bak forslaget, sier han. 

– Men det er veldig viktig at ikke vi lar det spesifikke læringsfokuset utvanne det vi kan regne som barns lek.

 

Powered by Labrador CMS