- Ungdom har et bedre nettverk enn tidligere og er mer velvillige overfor hverandre. Det kan forklare hvorfor de ikke lenger får psykiske problemer når foreldrene går fra hverandre, sier professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen. (Foto: Microstock)
Ungdom takler skilsmisse helt greit
Dagens ungdom er flinkere til å vise omsorg for hverandre. Dermed klarer de seg også bedre gjennom en skilsmisse, mener forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skilsmisser i Norge
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at antall skilsmisser i Norge synker. Siden toppårene 2004 og 2005 har antall skilsmisser gått ned fra rundt 11 000 til 9700 i 2013.
Den samme trenden gjelder antall barn som opplever skilsmisse. På 90-tallet opplevde rundt 10 000 barn og unge skilsmisse. I 2005 var tallet så høyt som 12 000, for så å synke til 9600 i 2012 og 8965 i 2013.
SSB inkluderer imidlertid ikke statistikk over det totale antall samlivsbrudd, det vil blant annet si at barn som opplever at samboende foreldre flytter fra hverandre kommer i tillegg.
Kilde: SSB
Mor og far kan være så enige de bare vil om at forholdet ikke kan reddes. For ungdommen i huset kan den påfølgende skilsmissen virke helt uforståelig. Kanskje helt uakseptabel.
Hvert år går mellom 10 000 og 25 000 barn gjennom et samlivsbrudd eller skilsmisse.
Risikofaktorer hoper seg opp, og storsamfunnet bekymrer seg.
Men kan det også være slik at jo mer vanlig samlivsbrudd er, jo bedre er tenåringene til å takle det?
Ifølge forsker Henok Zeratsion, er svaret ja. I alle fall for dem som opplever skilsmisse sent.
Ingen forskjell
Helseøkonomen har fulgt en gruppe Oslo-ungdommer over tre år, og sett på hvilke reaksjoner de fikk etter foreldrenes skilsmisse. Det viste seg at ungdommene som hadde opplevd skilsmisse etter at de fylte 15 år, ikke var mer utsatt for psykiske problemer enn sine jevnaldrende med gifte foreldre.
Det gjaldt både problemer som angst og depresjon, men også atferdsproblemer som uro, hyperaktivitet, slåssing og stjeling. Forskerne fant ingen vesentlige forskjeller mellom gutter og jenter.
Studien er basert på Ung-HUBRO-undersøkelsen, en spørreskjemaundersøkelse blant samtlige 10.-klassinger i Oslo. Ungdommene ble spurt første gang i 2001/02, og fulgt opp i 2003/04.
Tidligere studier både fra Norge og utlandet har vist at risikoen for at ungdom utvikler psykiske problemer er høyere dersom de har vært gjennom en skilsmisse.
- Mer akseptabelt
Kanskje er vi i ferd med å se en endring?
Opplever du skilsmisse som barn, er risikoen større for å utvikle angst og depresjon.
(Foto: Microstock)
Kanskje det. En undersøkelse blant ungdom i Nord-Trøndelag som ble gjennomført i 1997 og gjentatt i 2001, viste at skilsmisseungdom slet mer med angst og depresjon enn annen ungdom, vel å merke om de hadde opplevd skilsmisse i barndommen.
Undersøkelsen sa ikke noe om det å oppleve skilsmisse senere, noe som gjør det vanskelig å sammenligne de to undersøkelsene. Likevel mener forskerne bak Oslo-undersøkelsen det er grunn til å diskutere om det har skjedd en endring.
- Det betyr ikke nødvendigvis at skilsmisser skaper færre problemer enn tidligere. Men ungdommene kan ha utviklet måter å beskytte seg mot disse helseeffektene etterhvert som skilsmisser har blitt mer vanlig, sier Zeratsion.
Han mener dessuten at dagens ungdom ikke blir utsatt for det samme stresset og stigmatiseringen som skilsmisseungdom ble gjenstand for tidligere.
- Vi ser ikke lenger på disse ungdommene som mennesker med spesielle problemer eller diskvalifikasjoner. Det er mer akseptabelt å være skilsmisseungdom, sier han.
- Viser mer omsorg for hverandre
Ungdom er i dag flinkere til å støtte hverandre og viser mer omsorg for hverandre, mener professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Forskerne har ikke undersøkt hvorfor skilsmisseungdom ikke sliter mer enn sine jevnaldrende. Likevel mener professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Clauss det er viktig å forsøke å svare på hva som eventuelt har skjedd.
Selv mener han at dagens ungdom har et bedre nettverk, som bidrar til at de takler skilsmissene bedre enn det ungdom gjorde før.
- Det jeg hører fra lærerhold er at ungdom er mer velvillig overfor hverandre. De støtter hverandre mer, er mer oppmerksomme, mer individuelle og viser mer omsorg overfor hverandre, sier han.
I motsetning til tidligere studier har dataene fra Ung-HUBRO-undersøkelsen fra Oslo gjort det mulig å følge opp en og samme gruppe ungdommer. Først da de var 15/16, og senere da de var 18/19 år.
Men er Oslo-ungdom annerledes enn ungdom ellers i landet, og kan det ha bidratt til at resultatet er såvidt overraskende?
Annonse
- Våre data sier noe om hvordan det er i en by-kontekst. Men vi snakker her om en by med store sosiale og etniske forskjeller, noe som skulle tilsi at den gir et representativt bilde. Det kan likevel hende vi trenger mer forskning om hvordan dette forholder seg utenfor byområdene. Samtidig bør vi følge opp gruppen vår om ti år. Først da kan vi si noe om utviklingen, påpeker Claussen.
For noen år siden ble det gjort en undersøkelse blant Oslo-ungdom som viser at ungdom har fått dårligere psykisk helse. Andre studier tyder på at dagens ungdom generelt sliter mer enn før.
Claussen tror ikke dette påvirker resultatet fra undersøkelsen.
- Det er selvsagt en mulighet, men økningen er ikke stor. Derfor tror jeg ikke det påvirker konklusjonen vår. Ungdom som opplever skilmisse synes ikke å få mer mentale problemer enn annen ungdom, sier han.
Det som imidlertid kan forklare resultatet, er at gruppen som hadde opplevd skilsmisse mellom 15 og 19 år ifølge forskerne var relativt liten, nærmere bestemt 109 ungdommer. Forskerne mener likevel at undersøkelsen viser en stor sannsynlighet for at det ikke er noen forskjell mellom ungdom som har opplevd skilsmisse og annen ungdom når det gjelder mentale problemer og atferdsproblemer.
De viser også til en ny undersøkelse fra Finland, som peker i samme retning som deres egen studie. Den viser at ungdom som bytter omsorgspersoner, gjerne som følge av en skilsmisse, ikke er mer utsatt for depresjon enn annen ungdom.
Ikke større risiko for røyking og rus
Skilsmisseungomdom er ifølge en ny undersøkelse ikke mer tilbøyelig til å begynne å røyke og drikke enn sine jevnaldrende.
Risikofaktorer som røyking, rusmisbruk, snusing og bruk av doping står som regel i kø når ungdom blir forsket på.
Som regel finner forskerne en sterk og tydelig sammenheng mellom skilmisser og risikoatferd.
Det gjorde de ikke i Oslo-undersøkelsen, der forskerne konkluderer med at riskoen for at skilsmisseungdom skulle begynne å røyke, drikke, snuse og ruse seg, ikke var større enn for andre ungdommer. Igjen gjaldt dette dem som hadde opplevd skilsmissen etter at de ble 15 år.
De som hadde ulike former for psykiske problemer - enten det var snakk om angst, depresjon, uro eller hyperaktivitet - hadde imidlertid større sjanse for å begynne å røyke, drikke, snuse eller ruse seg.
Bjørgulf Claussen mener studien bør inn i den offentlige debatten om ungdom og hvordan vi ser på konsekvensene av skilsmisser.
Annonse
- Vi kan selvsagt bruke dataene til å spekulere om hva som har skjedd med ungdommene i disse årene. Hvis bildet av at de nå reagerer mildere er riktig, så er det interessant. Det har vært forsket altfor lite på konsekvensene av skilsmisser, sier han, og legger til:
- Blant annet bør lærerne kanskje være mer oppmerksomme på de som reagerer sterkt - for det er det tross alt noen som gjør. For eksempel de som begynner å skulke og er mye borte fra skolen. Diskuter hvorfor dette skjer, ikke bare skjenn. Det kan være alvorlige konflikter hjemme som ligger bak, sier Claussen.
De yngste sliter mer
I likhet med undersøkelsen fra Nord-Trøndelag, så viste også undersøkelsen blant Oslo-ungdommene at de som hadde opplevd skilsmisse som barn i større grad var plaget med angst og depresjon enn andre, og at problemene avtok med alderen.
Det vil si at jo yngre ungdommene er når de opplever skilsmisse, jo større er risikoen for at de får problemer, ifølge forskerne.
- Og jo yngre ungdommene er, jo mindre mulighetet har de til å søke alternativ støtte og omsorg slik de eldre ungdommene har, mener Zeratsion.
- Flere undersøkelser viser at skilsmisse - når de skjer tidlig - har større negativ påvirkning på barna. Barna opplever dette som et stort stress, de blir redde, de føler seg avvist, at de ikke har noe støtte og må se den ene forelderen flytte. Mange har ikke kapasiteten til å søke alternativ støtte for å fylle dette vakumet som eldre ungdommer har. Dermed blir ikke oppbruddet like ødeleggende for dem, sier han.
- Må ikke glemme langtidseffekten
- Det kan også tenkes at ungdom som opplever skilsmisse får reaksjoner senere i livet, påpeker Ingunn Størksen, psykologiprofessor ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)
Psykologiprofessor Ingunn Størksen tok doktorgraden sin på ungdom og skilsmisser basert på data fra HUNT-undersøkelsen i 1997 og 2001, og mener det er fint at ungdom ser ut til å takle foreldrenes skilsmisse uten større risiko for psykiske problemer.
Hun er enig i at ungdom er flinke til å støtte hverandre og at samvær med venner og annet nettverk spiller inn.
- Dette er vel så viktig som foreldrene i denne alderen, sier Størksen.
- Det kan også tenkes at foreldre og lærere kan mye om problematikken og støtter ungdommene. Generelt vet vi at foreldre og lærere er viktige støttespillere for barna også i ungdomsårene, og det er viktig at de voksne ikke trekker seg tilbake og tenker at ungdommene klarer seg fint alene, påpeker Størksen.
Hun mener påpeker imidlertid at vi ikke må glemme langtidseffektene av skilsmisse. I hennes egen forskning kom det frem at unge voksne som hadde opplevd en eller annen skilsmisse i løpet av livsløpet, hadde økt risiko for å skille seg selv. De hadde også flere symptomer på angst og depresjon.
- Det kan tenkes at ungdom som opplever skilsmisse får reaksjoner senere i livet. Dette vet vi ikke, sier hun.
Zeratsion, H. m.fl.: Does parental divorce increase risk behaviors among 15/16 and 18/19 year-old adolescents? A study form Oslo, Norway i Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health (kommer)
