Flere barnehager må få en sovevakt-ordning, mener forskerne. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Flere barnehager må få en sovevakt-ordning, mener forskerne. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Ny barnehage-studie:
Rundt halvparten av barna forskerne sjekket ble ikke godt nok passet på

Mange har uttrykt bekymring for at norske barnehager ligner mer og mer på skoler, men det ser ikke ut til å være tilfelle. Da er det et større problem at barna ikke passes godt nok på, viser resultatene fra en stor studie.

Publisert

Det største forskningsprosjektet av norske barnehager noensinne er nå avsluttet. I hele seks år har forskere vært hyppig innom nær 100 store og små barnehager over hele landet.

Målet har vært å finne ut om kvaliteten på norske barnehager er god nok.

Noen svar ble gitt på avslutningskonferansen i Oslo denne uka.

Hvordan ligger vi an?

Forskerne har benyttet seg av flere metoder for å måle kvalitet. Sentralt har internasjonale verktøy for å måle kvalitet i småbarns- og storbarnsavdelinger stått. Verktøyene har en skala fra én til sju, hvor én er ikke bra, tre er minimalt bra, fem er god kvalitet og sju er «excellent» kvalitet.

Elisabeth Bjørnestad har ledet GoBan-prosjektet ved OsloMet. (Foto: Sonja Balci, OsloMet)
Elisabeth Bjørnestad har ledet GoBan-prosjektet ved OsloMet. (Foto: Sonja Balci, OsloMet)

Samlet sett får norske småbarnsavdelinger 3,9 ut fra dette kvalitetsmålet. Avdelinger for større barn har litt bedre kvalitet. De kommer ut med poengsummen 4,2.

Leder for det såkalte GoBan-prosjektet, Elisabeth Bjørnestad, konkluderte med at dette ikke er resultater som vi skal slå oss til ro med.

Det er nemlig store variasjoner mellom barnehagene. De fleste barnehager skårer rundt 3,5 og 4,5 på mange av de tingene det måles på. Av de mange barnehagene forskerne har besøkt er det noen som skårer foruroligende lavt og noen veldig høyt.

Bjørnestad presenterte hovedresultatene ved OsloMet mandag morgen. Universitetet har ledet prosjektet i samarbeid med en rekke andre nasjonale og internasjonale fagmiljøer innen barnehageforskning.

Bør få sove-vakt

En av årsakene til at vi skårer såpass lavt, er at norske barnehagebarn ikke har godt nok tilsyn. Her har forskerne også spurt de ansatte om hvilke rutiner de har.

I Bergen ble nylig en ettåring hengende fast med en stropp rundt halsen i en barnehage. Barnet lå og sov i en sportsvogn da ulykken skjedde, skriver Bergens Tidende.

Flere slike ulykker kan skje om ikke tilsynet blir bedre, kan dette forskningsprosjektet tyde på.

Bare 46 prosent av barnegruppene har tilstrekkelig tilsyn med de små barna når de ligger og sover.

– Flere barnehager må få en sovevakt-ordning, mener Bjørnestad.

Kun 65 prosent av barnegruppene har godt nok tilsyn ute og inne.

Snørrkluter og skitne hender

Forskerne mener at norske barnehager trenger mer prosedyrer for tilsyn og sikkerhet.

Det samme gjelder hygienen.

Håndvask er ikke noe problem for de største barna. De vasker iherdig hendene etter toalettbesøk og etter at de har lekt ute.

Men de aller minste hendene vaskes for sjelden. Også personalet slurver med hygienen på småbarnsavdelingene. Det handler ikke bare om håndvask, men om håndtering av snørrkluter og mat som ligger på gulv og bord.

Hvor ble det av klossene?

Forskerne blir også forundret over at det foregår forholdsvis lite formingsaktiviteter i barnehagene. Barna mangler også materiell, mener de.

De fleste forbinder nok barnehager med byggeklosser. Men disse ser ut til å være forsvunnet, finner forskerne. Det samme gjelder spill som inspirerer til forståelse av tall og størrelser. Også dukkekrokene er nesten borte.

Det samme gjelder musikken. De fleste avdelinger har ikke ett eneste musikkinstrument eller noen musikkspiller tilgjengelig for barna.

Hva er vi gode på?

Er det noe norske barnehager virkelig er gode på, så er det fysiske utemiljøet. Ute finnes det også rikelig med utstyr og leker.

Norske småbarnsavdelinger er også svært gode på dette med velkomst og avskjed. De voksne er varme og imøtekommende.

Det er også god og avslappet atmosfære mellom barn og voksne i barnehagene. Dette gjelder både småbarns- og storbarnsavdelingene. De største barna er også gode på gruppeaktiviteter.

Barnehagene har mye frilek. De voksne er fleksible i forhold til planer og rutiner og tilpasser seg ut fra barnas behov. Helgruppeaktivitetene er begrenset til korte perioder i løpet av dagen.

– Medvirkning synes å stå sterkt. Og «skolifiseringen» ser ut til å være noe fraværende i våre barnehager, sier Bjørnstad.

Trenger mer hygge og komfort

Hvor ligger de største utfordringene for norske barnehager? spør forskerne seg.

Bortsett fra manglende tilsyn mangler faktisk også mange barn muligheter for å slappe av i barnehagen.

Mange har ikke en kosekrok eller myk sofa tilgjengelig for barna. Og mange mangler myke leker. Bare 11 prosent har mange myke leker tilgjengelig for de minste barna.

Barnehagene har også utfordringer med språket.

De voksne er gode på det å snakke med barna. Men de utfordrer dem ikke så mye, viser forskningen. Få bruker mange og varierte ord. Resonnering og logisk tenkning er heller ikke norske barnehager ikke så gode på.

Betyr pedagogisk leder eller flere ansatte noe?

Den tidligere prosjektlederen av GoBan, Lars Gulbrandsen, minnet om at det har skjedd mye i norsk barnehagepolitikk etter at forskernes datainnsamling ble avsluttet. Det har kommet på plass en bemanningsnorm og pedagognormen er skjerpet. Hva det innebærer kan du lese om her hos UDIR.

Men har dette egentlig noe å si for kvaliteten i barnehagene?

Pedagogisk leder har noe å si, viser resultatet.

De barnehagene som har pedagogisk leder tilstede skårer gjennomgående høyere på interaksjon mellom barn og mellom voksne og barn. De er også bedre på språklig stimulering av barna. De er også bedre til å sette grenser for barna.

Men om det er en pedagogisk leder til stede, slår bare ute på kvaliteten for de minste barna. Det betyr ingenting for de største, tyder resultatene på.

– Her må det forskes mer, mener prosjektlederen.

Det samme resultatet finner de når det gjelder bemanning.

De som har høy bemanningstetthet, skårer bra på de samme områdene som nevnt overfor, samt på tilsyn og lek og læring. For de små. Igjen finner ikke forskere noen forskjell når det kommer til de store barna.

Er tradisjonelle avdelinger bedre for de små?

Forskerne har sammenliknet de tradisjonelle barnehagene med de mer fleksible med soner og baser.

Tradisjonelle småbarnsavdelinger har høyere kvalitet på dagsrytmer og planlegging. Men igjen finner ikke forskerne forskjeller når de ser på storbarnsavdelingene.

– Små barn trenger kanskje litt tettere arealer og trygge rammer. Kanskje er basebarnehagene bedre for de større? spør Bjørnestad.

– Generelt ser vi at de små barna er mer sensitive for strukturen i barnehagen enn de store, sier hun.

Hun mener at dette er noe forskningen bør gå videre på.

Vil ha mer forskning

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H), ønsker seg mer forskning.

Nesten alle barn går nå i barnehagen. De begynner tidligere og bruker mye av dagen sin der. Derfor er kvaliteten i barnehagen viktigere enn noensinne, sa hun i sin åpningstale under konferansen.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er politisk ansvarlig for forskriftene knyttet til tilsyn i barnehager. Han forventer at barnehager nå forbedrer tilbudet. Det gjelder sikkerhet, men også andre utfordringer som rapporten peker på, deriblant hygiene, tilgang til materiell og samspill og språk.

– Flere av problemene kan løses med lokale og rimelige løsninger, som for eksempel bedre rutiner for håndvask, og tilsyn ved soving, sier Sanner til NTB.