Noen barn blir født med for stramt tungebånd.

Denne litt rare strengen er festet rett under tungen vår, litt bak tungespissen, og i det såkalte munngulvet.

Grunnen til at vi har den, er at den holder tungen vår på plass i munnen.

Men hvis båndet er for stramt, blir tungen holdt for mye på plass. Det kan skape problemer, for eksempel for språkutviklingen, ifølge Norsk helseinformatikk. Enkelte bokstaver kan bli vanskelig å uttale.

Noen hevder at det også kan føre til ammeproblemer.

Den enkleste behandlingene mot stramt tungebånd er rett og slett å klippe det.

Nå frykter professor og lege Dag Moster at klipping av tungebåndet fort kan bli et inngrep som helsepersonell tyr til for raskt for å løse ammeproblemene.

Han jobber ved Universitetet i Bergen og er overlege på Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Han skrev nylig ett av to innlegg i forrige utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening hvor forskere diskuterer hva som er riktig diagnostisering og behandling av stramt tungebånd.

Det viser seg at dette lille tungebåndet er mer kontroversielt enn man kanskje skulle tro.

Ammeproblemer

En av de største uenighetene handler om amming.

Mange forskere og leger mener tungebåndsklipping er en god behandling mot ammeproblemer.

For tungen er nemlig viktig når et barn skal ammes. Den sørger for vakuum, som sammen med tungebevegelser, er den viktigste mekanismen bak den kraftige sugingen som skal til.

Hvis stramt tungebånd gjør at bevegeligheten blir dårligere, kan det føre til problemer med både suging og svelging, ifølge forskere bak en av de to artiklene i Tidsskriftet. Barnet får da dårlig sugetak og mindre brystvev i munnen, noe som kan resultere i såre brystvorter og dårlig tømming av brystet.

Alt dette kan til slutt gi brystbetennelse hos mor eller at barnet får i seg for lite mat.

For noen mødre blir problemene så store at de må avslutte ammingen før de egentlig ønsker, skriver forskerne.

Omdiskutert diagnose

– I Norge er man opptatt av at flest mulig ammer, noe som er bra, sier Moster.

– Men nå kan det virke som om stramt tungebånd i økende grad blir oppfattet som årsak til ammeproblemene også av helsepersonell, sier han til forskning.no.

Både diagnosen og behandlingen er nemlig omdiskutert.

– Flertallet av barn med stramt tungebånd har ikke ammeproblemer, og barn med ammeproblemer har ofte ikke stramt tungebånd, forteller han.

Klippingen øker

Professor Moster har rett i at barn får klippet tungebåndet oftere nå enn før.

Ifølge Norsk pasientregister fikk 2,8 prosent av nyfødte barn i Norge diagnosen i 2019, og 2,2 prosent fikk utført operasjon på tungebåndet i løpet av de første fire leveukene.

Samme året ble diagnosen stilt syv ganger oftere og inngrepet foretatt 13 ganger hyppigere enn i 2008.

Tilsvarende utvikling skjer også i andre land.

Hvorfor skjer inngrepet oftere nå?

– Den store økningen kan skyldes mer oppmerksomhet, tidligere underrapportering eller en tendens til overdiagnostisering i senere år, ifølge Moster.

Mener mange barn blir unødvendig klippet

I år kom Nasjonalt kompetansesenter for amming med en ny veileder for hvordan helsepersonell skal diagnostisere og behandle stramt tungebånd hos spedbarn. Det er denne veilederen som diskuteres i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Moster og kollegaene hans mener at den går for langt i å anbefale klipping av tungebåndet.

De frykter at veilederen vil kunne føre til ytterligere økning i press på klipping.

– Ammeproblemer i barnets første leveuker er svært vanlig. Det er viktig å søke god og kyndig ammeveiledning og å bruke tid til å prøve ut veiledningen som gis. Man må unngå at klipping av tungebåndet blir en «quick fix» før kyndig ammeveiledning er prøvd ut, sier Moster

– Når man altså står mellom to behandlingsalternativer – enten ammeveiledning og tungebåndsklipping – der det finnes lite bevis for at klippingen er bedre enn ammeveiledning, mener han det klokeste valget er det alternativet som gir minst skade og smerte for barnet, sier han.

Ammeveiledning er det første vi tyr til

Forskerne bak veilederen understreker til forskning.no at ammeveiledning er det første tiltaket dersom de mistenker at ammeproblemer kan skyldes stramt tungebånd.

«Hvis et barn har stramt tungebånd som gir amme og / eller spiseproblemer, må det tilbys ammeveiledning. Der ammeveiledning ikke fører frem, kan tungebåndet klippes», står det skrevet i veilederen.

– Spedbarn skal kun behandles for stramt tungebånd når indikasjon foreligger, skriver Solveig Holmsen i en epost til forskning.no.

Hun er lege og medisinsk rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Ikke alltid veiledningen fungerer

Holmsen skriver videre at flere av symptomene på stramt tungebånd er uspesifikke.

– Kunnskapsbasert ammeveiledning er derfor viktig, slik at mer vanlige årsaker til ammeproblemer kan håndteres først, forteller Holmsen.

Men hvis ammeproblemene faktisk skyldes et stramt tungebånd, vil kun ammeveiledning ofte ikke føre til bedring.

– Årsaken til problemet vil ikke være løst, tungemobiliteten vil fortsatt være nedsatt. Mange mødre vil fortsatt kunne oppleve ammingen som svært krevende. Flere slutter å amme til tross for at de har nok melk. I et slikt tilfelle vil klipping av tungebånd kunne løse problemet, skriver Holmsen.

Et kirurgisk inngrep

Ifølge begge artiklene i Tidsskriftet, både den som kritiserer den nye veilederen og den som forsvarer den, er forskningen på behandlingen av stramt tungebånd for dårlig og for lite omfattende.

– Det er et mål å unngå inngripende behandling som har dårlig dokumentert effekt, sier Dag Moster.

For selv om klippingen blir sett på som en ganske enkel prosedyre med liten risiko for komplikasjoner, er det likevel et kirurgisk inngrep, sier han.

– Et irreversibelt inngrep som utføres på et individ som ikke er samtykkekompetent, bør bare utføres etter en grundig vurdering av inngrepets nytte versus risiko og smerte for det nyfødte barnet, sier han.

Foreldrene gir samtykke

Angående samtykke, forklarer Solveig Holmsen det slik:

– Som ved all annen medisinsk behandling av spedbarn er det foreldrenes samtykke som gjelder. Det er mødre som ønsker å gi sine barn morsmelk, men som strever på grunn av ammevansker, som etterspør denne veiledningen og hjelpen.

Hun mener nytten av å amme for både mor og barns helse er godt dokumentert.

Erfaringen hun og kollegaene har hatt, er at mødre ofte har strevd lenge med ammingen, og at dette øker risikoen for at de slutter å amme tidligere enn de selv ønsker.

– De kan ha vært behandlet for sårinfeksjon, hatt flere mastitter og barnet har ikke hatt vektøkning som forventet. Dette er kompliserte problemstillinger som ikke går over av seg selv. Disse må få oppfølging med mål om å få til velfungerende amming, skriver hun.

Møter kritikken

Holmsen forteller at når det gjelder effekt av forskjellige tiltak, for eksempel det å klippe stramt tungebånd, blir randomiserte kontrollerte studier sett på som den beste forskningsmetoden.

I slike studier blir deltakerne, for eksempel mor og barn, delt inn i to grupper. Den ene gruppen får behandling, mens den andre får det ikke. Den siste gruppen blir kalt kontrollgruppe.

Deltakerne følges deretter opp over tid, og forskerne sammenligner de to gruppene.

– Det mangler slike større studier, skriver Holmsen.

– Det har vært forsøkt, men fordi foreldre til barn i kontrollgruppen også har ønsket at deres barn skulle få behandling, har det vist seg vanskelig å gjennomføre, spesielt over lang tid, skriver hun.

Kunnskapsgrunnlaget for hovedanbefalingen i veilederen blir derfor vurdert som svakt til moderat.

– Imidlertid finner man i kliniske oppslagsverk og den samlede forskningen fra små randomiserte studier, oppfølgingsstudier samt beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av misdannelsen at klipping av tungebånd etter riktig indikasjon er assosiert med bedret amming. I tråd med anerkjente kliniske retningslinjer som UpToDate anses kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig til å kunne gi en anbefaling, skriver Holmsen.

– Gir bedret amming

Holmsen peker også på flere ultralydstudier som har gitt gode svar.

De viser blant annet hvordan barn med stramt tungebånd har problemer med å amme. Disse viser også at tungen fungerer bedre etter inngrepet, slik at ammingen blir bedre, ifølge henne.

– Flere oppfølgingsstudier har funnet at klipping av stramt tungebånd gir bedret amming. Det finnes også randomiserte studier som viser effekt i form av mindre smerter hos mor, men det er inkludert forholdsvis få barn og oppfølgingen er kortvarig, skriver hun.

Mener smertenivået kan sammenlignes med vaksine

–Dere skriver også at grad av smerte ved prosedyren er vurdert å være lav. Her er det uenigheter i fagmiljøet. Finnes det forskning som viser at barna føler lite eller ingen smerte?

– Forskning og erfaring tyder på at klipping av stramt tungebånd gir lite smerte. Risikoen for komplikasjoner ved klipping av stramt tungebånd er lav. Det er en liten og rask prosedyre. Det skal bare klippes i slimhinne og en tynn bindevevshinne, og klippet er ikke mer enn en millimeter dypt, skriver Holmsen.

Hun mener det er viktig at helsepersonell som utfører prosedyren kan diagnostisere og behandle riktig.

– Smerte og hvor mye barnet gråter ved prosedyren har erfaringsmessig blitt sammenlignet med smerte og gråting når barn får en vaksine, skriver Holmsen.

Veilederen anbefaler smertelindring for å forebygge og redusere smerter, og skriver at barnet bør i de fleste tilfeller få en liten dråpe lokalbedøvelse smurt rett på tungebåndet.

– Trøst, hud mot hud og nærhet med mor rett før og rett etter prosedyren og morsmelk før og etter er også god praksis, svarer Holmsen.

Referanse:

Artikkel 1: Solveig Thorp Holmsen m.fl: Riktig behandling for stramt tungebånd hos spedbarn. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2021.

Artikkel 2: Ane Charlotte Haug m.fl: Stramt tungebånd hos nyfødte. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2021.