Barnehage er en langsiktig investering i folkehelse, sier Gerard van den Berg til det svenske magasinet Forskning & Framsteg. Han er en av samfunnsøkonomene som har gjort en studie for det svenske Institutet för arbeidsmarknads- och utbildingspolitisk utvärdering (IFAU).

Jo lenger barn går i barnehagen, desto bedre er det for deres psykiske helse, mener forskerne.

De finner til dels store psykiske effekter av å være i barnehage – og at effekten øker med barnas alder.

Blir mer syke tidlig i livet

Forskerne studerte også forskjeller i barnas fysiske helse.

Barn som gikk i barnehagen hadde flere infeksjoner i to-treårsalderen enn de som var hjemme, fant de. Men da barna kom på skolen var det de som ikke hadde gått i barnehagen som ble mest rammet av infeksjonssykdommer.

At barna er mindre syke på barneskolene, der læringen er mer intensiv enn i barnehagen, mener Gerard van den Berg er en fordel for læringen.

Ser på samfunnsreformer

Det er oftest psykologer og pedagoger som gjør studier i barnehager. Denne studien er gjort av to samfunnsøkonomer. De har tradisjon for å bruke samfunnsreformer til å se på effekter i befolkningen gjennom registerdata, forteller Ingunn Størksen.

Hun er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

I Sverige og i de andre nordiske landene er det vanskelig å gjøre gode studier på effekten av barnehage, nettopp fordi de aller fleste barn allerede er der. Det er derfor ikke så mange å sammenlikne med.

Forskerne vet også at de barna som går i barnehagen har foreldre som har høyere utdanning enn foreldre til barn som ikke går der, for eksempel.

Derfor benytter samfunnsøkonomer seg av og til av naturlige eksperimenter som forskningsmetode. En reform kan være et slikt naturlig eksperiment.

Fordel med ulike metoder

I 2002 kom det en reform i nabolandet som gjorde det mye billigere å ha barn i barnehagen.

En effekt av dette var at andelen som gikk i barnehage økte fra rundt 70 prosent til 85 prosent. Det er denne endringen forskerne har utnyttet. De har brukt registerdata fra regionen Skåne i Sverige fra 1999 til 2008 for å studere endringer i barnas psykiske og fysiske helse i perioden da mange flere barn begynte i barnehage.

Forskerne har bare sett på bruk av helsetjenester, og det sier ikke nødvendigvis alt om barnas helse og atferd, påpeker Størksen.

– Registerdata går ikke veldig nøye inn på barnas utvikling, men vi kan benytte store datasett og se på effekt av reformer. I andre studier, for eksempel våre egne, kartlegger vi barna direkte. Andre bruker foreldrespørreskjema eller lærerrapport. Metoden vil naturligvis ha noe å si for funn, men det er viktig at vi fortsetter å bruke ulike metoder, og i de tilfellene resultater går i samme retning kan vi med større sikkerhet stole på resultatene.

Hun mener at det også er viktig med ekte eksperimenter, hvor forskerne tester ulike pedagogiske opplegg og sammenlikner barns utvikling i grupper.

Over 6000 år høyere utdanning

Forskerne som har gjort studien i Sverige finner at det særlig er barn fra lavinntekstsfamilier som får bedre helse av å gå i barnehage.

Et lignende resultat fikk norske samfunnsøkonomer som studerte den store barnehageutbyggingen på 1970-tallet. De sammenliknet norske kommuner som gjennomførte reformen i ulik takt.

– Effekten var størst blant barn av mødre med lav utdanning, og dette minner jo litt om det de finner i Sverige, sier Størksen.

– Utbyggingen førte til økt sannsynlighet for å fullføre videregående skole og for å ta universitetsutdanning. Videre førte den til at færre mottok stønader i voksen alder.

Når norske kommuner i årene 1976 til 1979 etablerte 17 500 nye barnehageplasser, produserte de også 6200 år mer utdanning, fant de norske forskerne.

Gevinsten per barnehageplass kan sammenliknes med forskjellen i utdanningsnivå mellom Nederland og Hellas. Det sa Tarjei Havnes, en av de norske samfunnsøkonomene som utførte studien, til Apollon i 2012.

Kvaliteten avgjør

Også Folkehelseinstituttet har funnet ut at ulike aspekter av barnehagekvalitet er svært avgjørende for sårbare grupper, forteller Størksen.

– Det er ikke slik at sårbare barn profiterer automatisk av barnehagen, men det er avhengig av kvaliteten i barnehagen, påpeker hun.

– Effektene av å gå i barnehage vil variere fra land til land, ut ifra hva slags kvalitet barnehagene har, og ut ifra hvilke grupper som har vært utenfor barnehage-dekningen og som på grunn av reformer blir en del av barnehage-fellesskapet.

Hun mener at det er mye som tyder på at gode barnehager, med trygge og omsorgsfulle ansatte, og fornuftige rutiner og grenser vil styrke barns selvregulering (redusere atferdsproblemer) og styrke deres psykiske helse.

Kilde:

Gerard J. van den Berg Bettina M. Siflinger: The effects of day care on health during childhood: evidence by age, Working paper 2020:5, IFAU

Les også

Hva gjør de ansatte i barnehagen når de blir sinte på barna?