Forskerne fant en sammenheng mellom antibiotikabehandling og pipende eller hvesende pust hos noen av barna i studien.
Forskerne fant en sammenheng mellom antibiotikabehandling og pipende eller hvesende pust hos noen av barna i studien.

Antibiotika til små barn kan øke risikoen for astma, mener svenske forskere

Forskernes hypotese er at antibiotika påvirker tarmbakterier og forstyrrer immunsystemets utvikling. Men norsk barnelege stiller spørsmål ved den svenske studien.

Over tusen barn rundt ett og et halvt år gamle var med i den svenske undersøkelsen.

Foreldrene svarte på flere spørsmål om antibiotikabehandling og om symptomer på astma og allergi hos barnet. De ble også spurt om kosthold og hva slags miljø barnet vokste opp i.

Slik mener forskerne ved Umeå universitet at de kunne skille ut andre faktorer som påvirket risikoen for astma og allergiske reaksjoner hos barnet.

Kan antibiotika gi astma?

Den tydeligste sammenhengen forskerne fant, var mellom antibiotikabehandling og pipende eller hvesende pust hos noen barn. Dette kan være symptomer på astma.

Forskerne mener å ha klart å kontrollere for om årsakssammenhengen kunne være omvendt: At barna først hadde astmasymptomer – og så fikk antibiotika mot dette.

Dermed konkluderer de med at det er behandlingen i seg selv som er årsak til symptomene med pusten hos barna – ikke tidligere luftveisinfeksjoner som barnet hadde hatt.

Sammenhengen mellom antibiotika og allergisk reaksjon i form av eksem, ble klart mindre tydelig da forskerne på samme måte utelukket de barna som hadde fått antibiotika mot en hudinfeksjon.

Tilbakeholdenhet med antibiotika

– Disse resultatene understreker hvor viktig det er at antibiotika bare skrives ut når det er indikasjoner på en alvorlig bakteriell infeksjon, sier professor Christina West ved Umeå universitet til nettstedet forskning. se.

– I slike tilfeller kan antibiotika redde liv.

– Men antibiotika bør ikke gis som en generell gardering, legger hun til.

Dreper nyttige bakterier

West og kolleger har også tidligere ment å kunne påvise at det finnes sammenhenger mellom bakteriene vi har eller ikke har i mage og tarm, og risiko for allergiske sykdommer.

Forskernes antakelse er at antibiotika ikke bare tar livet av sykdomsbakterier, men også mange av de nyttige bakteriene vi har i kroppen.

– Veldig aktuelt

Håvard Ove Skjerven er overlege ved Barnemedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS). Der vil han og kolleger nå gå i gang med lignende studier som de svenske forskerne.

– Temaet er veldig aktuelt, sier han til forskning.no.

– Vi er allerede i gang med et prosjekt der vi forsøker å finne risikofaktorer for astma og allergiske sykdommer hos barn. Vi vil følge disse barna videre opp i voksen alder.

Klare metodiske svakheter

Barnelegen ved Oslo Universitetssykehus mener samtidig at den svenske studien dessverre har noen klare metodiske svakheter:

– Det største problemet er at dette er barn som er så små som ett og et halvt år.

– Når man stiller en astmadiagnose hos så små barn, er det utelukkende basert på symptomer. Man har ikke noen objektive mål på om disse barna har astma.

Umulig å kontrollere

Skjerven mener det er helt umulig å kontrollere for om bruken av antibiotika kom før symptomene, slik de svenske forskerne hevder at de har kunnet gjøre.

Særlig fordi det var foreldrene selv som på samme tidspunkt, da barna var rundt halvannet år, ble spurt om både antibiotikabruk og astmasymptomer.

– Når det gjelder sammenheng mellom antibiotika og allergi hos småbarna har forskerne gjort en mer riktig justering av tallene sine.

– Da finner de ikke noen sammenheng.

Mange falt fra studien

Skjerven ser også et problem med at ganske mange av deltagerne falt fra studien.

– Den startet med 1900 barn og til sist satt man igjen med mellom 1000 og 1200 deltagere.

– Her er faren at man ble sittende igjen med de barna som hadde symptomer. Det er fort gjort at det skjer i en studie som dette. Problemet er at da finner man lettere at det er sammenhenger som dette, sier Skjerven.

Barnelegen ved Ullevål Universitetssykehus er helt enig med de svenske forskerne i at dette er noe vi behøver å forske mer på.

– De svenske forskerne kommer ganske sikkert til å følge opp barna i denne studien. Det kan bringe oss nærmere svar som er bedre enn de vi sitter med i dag.

Kilde og referanse:

forskning.se: «Antibiotika till små barn ökar risken för astma och allergier», 9. september 2022.

Fanny Kelderer m.fl: «Associations between pre- and postnatal antibiotic exposures and early allergic outcomes: A population-based birth cohort study», Pediatric Allergy and Immunology, september 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS