Fettsyrene omega-3 og omega-6 er nødvendige for utviklingen av sentralnervesystemet, og barn er avhengige av å få dette tilført gjennom morkaken. Men når barn blir født for tidlig stopper denne tilførselen. (Foto: OndroM / Shutterstock / NTB scanpix)
Kan tilskudd av omega-fettsyrer hjelpe hjerneutvikling hos for tidlig fødte?
Resultater fra en norsk studie viser ingen sikre langtidseffekter av tilskudd av omega-3 og omega-6.
Barn som blir født tidligere enn svangerskapsuke 37 regnes som for tidlig fødte. De kan møte mange ekstra utfordringer i livet, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet.
Fordi barna ikke rekker å legge på seg nok, har de en lavere fødselsvekt enn barn som blir født ved termindato. En stor del av utviklingen til fosteret skjer i tredje trimester, og i denne perioden dobles også vekten av hjernen.
Fettsyrene omega-3 og omega-6 er nødvendige for utviklingen av sentralnervesystemet, og barna er avhengige av å få dette tilført gjennom morkaken. Men når barna blir født for tidlig stopper denne tilførselen.
I den nye studien, som er et samarbeid mellom Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus, så forskerne på langtidseffekter av tilskudd av omega-3 og omega-6 hos for tidlig fødte barn. Forskerne fulgte barna i åtte år og målte endringer i hjernevolum og kognitive evner slik som tenking, læring og hukommelse.
– Studien er den første i sitt slag som har en så lang oppfølgingstid og som samtidig måler hjernevolum ved hjelp av MR-teknologi, sier førsteforfatter av studien Astrid Nylander Almaas til forskning.no. Hun jobber som barnelege ved Akershus universitetssykehus og var også å se som lege i NRK-programmet «Hva feiler det deg?» i våres.
Fulgte barna i åtte år
Studien inkluderte 129 for tidlig fødte barn, som alle hadde en fødselsvekt på under 1500 gram. Barna ble tilfeldig fordelt inn i to grupper der den ene gruppen fikk tilskudd med fettsyrene omega-3 og omega-6 i morsmelk fra mor eller fra en donor, mens den andre gruppen fikk placebo i morsmelken.
Placebo er et virkningsløst tilskudd som ofte brukes i kontrollerte forsøk, der man vil utelukke den såkalte placeboeffekten: At effekten av intervensjonen eller tilskuddet man gir egentlig skyldes en forventningseffekt.
Alle barna fikk tilskudd eller placebo så snart de var i stand til å fordøye morsmelk. Omega-fettsyrene ble gitt i såkalte høydoser; dosen er ekstra høy sammenlignet med det naturlige innholdet i morsmelk. Barna fikk tilskuddet i ni uker.
– Rundt 60 prosent av hjernen vår består av fett. I det siste trimesteret dobles hjernens volum, og arealet av den foldede hjernebarken firedobles. Til dette trenger hjernen byggesteiner, blant annet fett. Barn som blir født for tidlig får ikke lenger disse byggesteinene via morkaken, og all ernæring må tilføres utenfra, forteller Almaas.
Barnelege og forsker Astrid Nylander Almaas (Foto: Kai Myhre)
Hun sammenligner hjernen hos for tidlig fødte med en hasselnøtt som egentlig skulle vært en valnøtt.
– Vi ønsket å undersøke om tilførsel av byggesteinene omega-3 og omega-6 kunne øke hjernevolumet og den kognitive funksjonen.
Barna ble undersøkt ved seks- og 20 måneders alder, og når de var åtte år gamle.
Ved seks måneders alder ble barnas hjerneutvikling testet ved ulike tester, spørreskjema og observasjon. Forskerne ønsket spesielt å se på evner for gjenkjennelse og læring. De som hadde fått omega-3 og omega-6 hadde bedre resultater for oppmerksomhet og gjenkjenning enn de som bare hadde fått vanlig morsmelk. Ved 20 måneders alder så man en antydning til bedre gjenkjennelse i såkalte «fri lek»-øvelser, der barna fikk leke fritt under observasjon.
Annonse
Ingen signifikante effekter
Etter åtte år ble det tatt nye tester av barna. Hjernevolum ble målt ved hjelp av MR, magnetresonanstomografi, som er en måte å ta bilder av hjernen på. Forskerne så ikke lenger de signifikante effektene av omega-3 og omega-6-tilskuddene. 98 barn hadde da fullført alle testene.
Almaas forteller at hun og kollegaene egentlig ikke ble overrasket over resultatet.
– Tidligere studier har vist en effekt av omega-3 og omega-6, men bare etter en kort periode. Vi fulgte barna helt til skolealder, samtidig som selve intervensjonen bare varte i ni uker. Det var derfor lite sannsynlig at denne effekten ville holde seg i åtte år. Det er mange faktorer som kan spille inn på hjernens utvikling i løpet av disse årene, slik som ernæring og sosioøkonomisk status.
– Det er enkelte studier som finner en effekt av pågående tilskudd. Det hadde vært interessant å gitt tilskuddet lenger enn ni uker, for eksempel i et halvt år.
Almaas understreker at resultatene er viktige selv om de ikke fant noen effekt.
– Selv om vi ikke fant noen signifikante funn er det et viktig bidrag til forskningen. Omega-3 og 6 er fortsatt viktige tilskudd for barn som er født for tidlig, selv om vi ikke så en effekt av det vi ga for åtte år siden.
Dobbel-blindet
Studien ble publisert i tidsskriftet Pediatrics tidligere i år. Studiedesignet Almaas og kollegaene har brukt, RCT, regnes som gullstandarden innen medisinsk forskning. RCT står for randomized controlled trial.
I et RCT-design blir deltagerne tilfeldig fordelt i en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. I denne studien fikk kontrollgruppen placebo, og verken forskerne eller deltagerne visste hvilke deltagere som fikk tilskudd og hvilke som fikk placebo. Dette kaller man en dobbel-blindet RCT.
– Det at studien vår var en såkalt RCT-studie: en randomisert, kontrollert, dobbel-blindet studie gjør at resultatene er pålitelige. Studien hadde en høy oppfølgingsrate og en høy nok styrke til å si noe om effekt av intervensjonen, selv om vi gjerne skulle hatt enda flere deltagere. Hadde det vært en stor effekt av fettsyrene ville den ha kommet frem, selv om det var få barn med i studien, sier Almaas.
– Prisverdig
Annonse
Thomas Halvorsen, professor ved Universitetet i Bergen og barnelege ved Haukeland universitetssykehus, synes studien er bra utført. Han forteller at vi trenger mer forskning som dette.
– Dette er en flott gjennomført studie. Det er ikke ofte det gjennomføres slike RCT-studier på for tidlig fødte, og det er prisverdig at de gjør det.
– Slike studier krever mange ressurser og er ofte kostbare. For tidlig fødte barn strever ofte på mange områder i livet. Denne studien har undersøkt barn med fødselsvekt under 1500 gram, og man skal ikke lenger tilbake enn til 1970-80-tallet før overlevelsen var betydelig lavere enn i dag.
– Derfor må vi forske på langtidseffekter. Dette er vanskelig å få til, og spesielt med en oppfølging over mange tiår. Det er mye vi ikke vet om hvordan livet blir for disse små som vokser opp, sier Halvorsen.
Han synes også det er et kvalitetstegn at studien har blitt publisert i et anerkjent tidsskrift, til tross for at forfatterne legger frem et såkalt negativt funn, det vil si at studien ikke kunne påvise noen effekt av tilskuddet.
– Det kan være vanskelig å få publisert negative funn. Da stilles det ofte høyere krav og reises mer kritikk til studiedesignet enn hvis man hadde funnet en signifikant forskjell mellom gruppene. Men her har forfatterne åpenbart gjort en så bunnsolid jobb med studien at de fortsatt har fått publisert den.
