Klokken er halv fem, og lille Teodor på fire år hopper som en sprettball i sofaen. Etter en dag på jobben ville du kanskje helst ha ligget som et slakt nettopp der.
Hvor får han energien fra, tenker du kanskje. Det samme har en videnskab.dk-leser lurt på:
«Hvorfor har barn så mye energi i forhold til voksne, burde det ikke være omvendt? Hva skal barna bruke all den energien til og hvor kommer den fra?»
To forskere fra Syddansk Universitet (SDU) som har forsket på nettopp barns bevegelse, og en førsteamanuensis i psykologi som har undersøkt betydningen av bevegelse for barns psykologiske utvikling, har fått bryne seg på spørsmålet.
Barn er som hundevalper
Lars Bo Andersen, professor ved Institut for Idræt og Biomekanik ved Syddansk Universitet, og kollegaen hans Karsten Froberg fra samme institutt, har undersøkt barns bevegelsesmønster i forskjellige aldre.
Videnskab.dk-leseren har ifølge de to helt rett i observasjonene sine av barn. Barn har mer energi enn voksne og beveger seg generelt mer.
Det har vi rett og slett målinger som viser.
– Vi kan også se at barns bevegelsesmønster er veldig annerledes enn voksnes, og mer spontant jo yngre barna er. Litt som hundevalper, for eksempel.
– De tumler mer rundt, men hvorfor vet jeg rett og slett ikke, sier Andersen.
Målingene som forskerne ved SDU har gjort viser at barns bevegelse forandrer seg opp gjennom barndommen.
Seksåringene er mer aktive enn niåringene, og niåringene beveger seg mer enn de på 13 år.
Gutter beveger seg generelt mer enn jenter.
Forskningen vet altså ikke sikkert hvorfor barn i forskjellig alder og av forskjellig kjønn beveger seg ulikt, men førsteamanuensis Karsten Froberg prøver å gi en forklaring.
Barn kan holde ut lenger enn voksne før de begynner å danne melkesyre i musklene, ifølge Froberg.
– I forhold til størrelsen sin har de kanskje flere energistasjoner i cellene, slik at energien raskere kan komme ut i cellene.
– Barn blir heller ikke utmattet på samme måte. De restituerer raskere. De kan være veldig aktive, og så tar de en liten pause og da er de klare igjen, sier han.
Barn kommuniserer med kroppen
Utover at bevegelse er den delen av den barnlige spontaniteten, er den også en viktig del av barns samspill og kommunikasjon, ifølge Hanne Værum Sørensen.
Hun forsker på barnehagebarns fysiske lek, ved Høgskolen i Bergen.
– Små barn bruker kroppen mer enn voksne når de er i samspill med andre. Der er kroppen viktig.
– Barn bruker kroppsspråket som en del av leken, som supplement til det verbale språket og som en måte å dyrke vennskap på.
– Mennesker opplever å mestre noe gjennom kroppen, for eksempel når et barn lærer å gå, løpe og sykle, sier hun.
Hun forklarer at bevegelse er viktig for utviklingen av både kropp og psyke.
Blant annet finnes det teorier om at bevegelse er med på å modne sentralnervesystemet.
– Barn skal bruke kroppen og trene for å utvikle seg. Når skolen stiller krav om konsentrasjon og ro, og når vi blir eldre, begynner de fleste av oss med mer stillesittende aktiviteter som utvikler intellektet vårt, sier hun.
Bevegelse utvikler psyken
Hanne Værum Sørensens forskning viser at barns muligheter for å røre seg og de voksnes oppmuntring til lek og bevegelse påvirker barnas psykologiske utvikling.
- Blant de barna som får lov til å leke mer fritt og utfolde seg fysisk, uten at de voksne står ved siden av og er bekymret for om de nå faller og slår seg, er det generelt et større pågangsmot, også blant jentene, forteller hun.
Det har hun funnet frem til, da hun i forbindelse med doktorgraden sin fulgte tre forskjellige barnehager.
I to av barnehagene var barna mye ute og fikk lov til å leke fritt og gjøre noen ting som var litt farlige, for eksempel sykle kjempefort ned en bakke. I den tredje barnehagen var de mer forsiktige.
Hjerneaktivitet krever ikke særlig mye energi
Videnskab.dk-leseren som sendte inn spørsmålet, spurte også hva barna bruker all energien til. Svaret er at de, utover å opprettholde forbrenningen sin, i stor grad bruker den på å leke og bruke kroppen.
– Men hva bruker vi voksne energien vår på? Vi klatrer ikke opp og ned av trær i det uendelige på samme måte. Å tenke kanskje?
– Det er riktig at voksne bruker mer som dagen sin på å sitte stille og for eksempel lese eller diskutere eller tenke over ting.
– Men hjerneaktivitet krever ikke særlig mye energi, så det er ikke sånn at vi bruker energien vår på å tenke, mens barnas energi går til å bevege seg, sier Karsten Froberg.
– Faktisk kunne det kanskje være sunt for oss å lære av barna og la bevegelse være en større og mer naturlig del av hverdagen vår.
Men å få tilbake den spontane aktiviteten som vi hadde da vi var barn, er antakelig vanskelig å få til, ifølge Lars Bo Andersen.
– Voksne kan finne på å bevege seg over lengre tid. Vi kan for eksempel planlegge å løpe maraton. Det gjør ikke barn. De utfører bevegelser som varer maksimum syv sekunder av gangen, sier han.
Barn er aktive en større del av dagen enn vi voksne er. Kanskje til og med i lengre tid enn det tar å løpe et maraton, ifølge Hanne Værum Sørensen.
– De kan jo sykle, løpe, klatre i trær, huske, grave eller spille ball i lengre tid. De gjør det bare med lavere intensitet – det som kalles moderat intensitet, sier hun.
Også hun mener at vi voksne kan lære noe av barna.
– Vi kan ikke lære denne barnslige lysten til plutselig å bykse av sted, men vi kan kanskje lære å nyte bevegelsen og aktiviteten mer.
– Mange drar jo på skiferie og nyter det, så hvorfor sitter vi da stille hele tiden i hverdagen?
– Vi kan også lære av barn at det faktisk gir energi å være aktiv – også her i den mørke tiden når vi kommer sent hjem og er slitne, sier hun.
Vi sosialiseres til å sitte stille
Tilsynelatende skjer det en naturlig utvikling hvor vi med alderen beveger oss mindre og annerledes, akkurat som andre pattedyr, for eksempel hunder.
I tillegg mener de tre forskerne også at omgivelsene har innflytelse på at barn med alderen beveger seg mindre og mindre.
– Jeg tror det er omgivelsene som bremser mer og mer. En skole med stoler og pulter legger opp til at barna skal sitte stille.
– Den sammenhengen vi setter barn i bremser mulighetene sine for å bevege seg, sier Sørensen.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
