Skilsmissebarn mellom 11 og 15 år kan trives godt med delt omsorg hvis foreldrene samarbeider.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Barn med delt omsorg trives bedre enn andre skilsmissebarn. Det kan blant annet skyldes at de har foreldre med høyere utdanning. De barna som ikke hadde noen kontakt med en av foreldrene, kom oftere fra hjem med lav utdanning. (Foto: Colourbox)
Fakta:
SFIs Barneforløps-undersøkelse inneholder data om 6000 barn. Barna er valgt ut fra hele landet og fra alle sosiale lag.
Det er blitt samlet inn data om barnas helse, fritidsliv og mange andre ting gjennom fem runder, senest i 2011, da barna var 15 år. Det ble også samlet opplysninger om foreldrene og familien.
Opplysningene gir forskerne mulighet til å kartlegge utviklingen og eventuelle endringer gjennom oppveksten.
Fakta:
Mai Heide Ottosen har tidligere undersøkt hvordan samværsordninger fungerer i de første årene av livet, frem til sjuårsalderen.
I den nye undersøkelsen har hun fokusert på barn mellom 11 og 15 år.
Undersøkelsen er finansiert av Egmont Fonden.
Et liv i en koffert og ett bein i hver leir. Slik er hverdagen for såkalte delebarn.
Men den rastløse tilværelsen går ikke ut over barnas trivsel.
En ny rapport fra Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) i Danmark viser at slike ordninger fungerer godt for større skilsmissebarn så lenge det er et godt og fleksibelt samarbeid mellom foreldrene.
– Alt i alt tegner undersøkelsen vår et positivt bilde av situasjonen for større skilsmissebarn som lever med delt omsorg. Det skyldes at foreldrene får samværet og deleordningen til å fungere.
– Hvis foreldrene har samarbeidsproblemer, er det vanskelig for barna uansett ordning, sier seniorforsker og programleder ved SFI, Mai Heide Ottosen.
Bygger på data om 6000 barn
Ottosen har, sammen med forskningsassistent Sofie Stage, undersøkt skilsmissebarn mellom 11 og 15 år.
Undersøkelsen bygger på data fra SFIs Børneforløbsundersøgelse, som har fulgt 6000 barn siden de ble født i 1995. Undersøkelsen inneholder blant annet omfattende og presise opplysninger om skilsmissebarns hverdagsliv.
Undersøkelsen viser at hvert femte barn har erfaring med ordninger hvor de bor like mye hos begge foreldre. Ifølge rapporten trives disse barna bedre enn andre skilsmissebarn.
Mai Heide Ottosen understreker imidlertid at det ikke er selve ordningen som er det viktigste.
– Det viktigste er først og fremst at det er et godt samarbeid mellom foreldrene, og at barna opplever at de har medbestemmelsesrett. Foreldre med delt omsorg er som oftest flinke til dette, sier Ottosen.
Stiller krav til foreldresamarbeid
Så den positive effekten skyldes sannsynligvis at delt omsorg stiller større krav til kommunikasjon og koordinering.
– Slike foreldre er for eksempel oftest bosatt i nærheten av hverandre, noe som er bra for barna, forklarer Ottosen.
Undersøkelsen viser hvordan samarbeidsproblemer er vanskelig for barna. Det er for eksempel viktig at foreldrene ikke baksnakker hverandre.
Når foreldrene samarbeider dårlig, blir hverdagen mindre fleksibel, og barna får mindre medbestemmelse.
– Barna har det best når foreldrene samarbeider og lytter til barnas behov. Da kan delt omsorg fungere fint, avslutter Ottosen.
Flest blant elleveåringer
Annonse
De færreste skilsmissebarn har den samme samværsordningen gjennom hele oppveksten.
– Det er positivt, for det viser at foreldre har forståelse for at barnas behov kan endre, sier Ottosen.
Delt omsorg er mest utbredt blant elleveåringene. I 2007 hadde 18 prosent av barna en deleordning, mens 21 prosent hadde utvidet samvær.
Tallene falt til 8 og 14 prosent da barna var blitt 15.
– Det viser at det kan være vanskelig med delt omsorg i tenårene. Det blir viktigere å være i nærheten av vennekretsen, forklarer Ottosen.
