En mor sitter med sitt 2,5 år gamle barn og leker med Duplo.

– Den figuren her feirer bursdagen sin med vennene sine, forteller hun barnet.  

– Men oi, nå faller noen og slår seg på sklia. Hva skjer da?

I eksemplet har moren nettopp presentert barnet sitt for det forskere fra Københavns Universitet kaller en historiestamme. Altså begynnelsen på en historie som nå kan fortsette i den retningen barnet bestemmer.

Når barn er to-tre år gamle, begynner de vanligvis gradvis å klare å bruke fantasien til å spille rollelek, viser forskning. I den nye studien så forskerne at historiestammen hadde en gunstig effekt hos de 2,5 år gamle barna: Historiestammen forlenget tiden barna lekte fantasilek, og den bidro til at leken utviklet seg til et høyere nivå, ifølge studien. Den er publisert i Infant Behavior and Development. 

– Jeg tror at mange foreldre er i tvil om hvordan de skal leke med barna sine. Med prosjektet vårt ønsker vi å undersøke hvordan leken kan styrkes, sier Anne Stuart, PhD-student ved Center for Tidlig Indsats og Familieforskning, til den danske  nettavisen Videnskab.dk.

Med og uten historie

64 mødre og deres barn på 2,5 år har deltatt i forskningsprosjektet, som er støttet av LEGO Fonden.

Mor og barn ble plassert på gulvet i laboratoriet blant et større utvalg Duplo-leker: et dukkehus med møbler, figurer med ulike ansiktsuttrykk, dyr og klosser i forskjellige former og farger. 

Mødrene fikk fire konvolutter hver som inneholdt fire forskjellige instruksjoner til leken. Hvert mor-barn-par skulle leke på disse fire måtene:

• Barnet leker alene mens moren sitter ved siden av henne og leser et blad. 
• Mor leker og samhandler med barnet i leken, slik de vanligvis gjør hjemme. 
• Mor instruerer barnet til å leke med figurene sammen med mor. 
• Spillet begynner med en historiestamme: Mor forteller historien om bursdagen der en figur slår seg. 

Deltakerne hadde fem minutter på seg til å teste hver lek, og øktene ble tatt opp på video.

Forskerne kunne da se at varigheten av barnas fantasilek økte fra økt til økt. Fantasileken varte lengst i de to siste, der mødrene enten instruerte barnet til å leke med figurer eller fortalte historien.

Fantasien spiller inn

Forskerne målte hvilket nivå leken nådde ved å bruke et verktøy kalt 12-trinns lekeskala. For hvert av skalaens 12 trinn blir leken mer utviklingsmessig avansert: 

På trinn 1-5 har barn ennå ikke begynt å bruke fantasien til rollelek. På tvers av trinnene bruker barna leken på en mer utviklingsmessig avansert måte, men det er på et rent funksjonelt nivå – en kloss kan veltes og en ball kan rulles.

Trinn 2 tilsvarer for eksempel at barnet undersøker en leke ved å holde og snu den. På trinn 6 begynner man å se tegn til et snev av rollespill: Barnet tar en figur som forestiller kake, løfter den til munnen, men lager ingen spiselyder.

På trinn 7 begynner barnet å lage høye smaskelyder når det «spiser» kakeklossen. 

På trinn 9 kommer fantasien virkelig inn når en figur som forestiller en flaske melk, blir til en flaskepost med et budskap i, og fra trinn 11 kan nesten alt la seg gjøre. En pappeske kan bli en bil, og barnet kan bygge en historie i lek med flere sekvenser.

Forskerne så at barna i forsøket i gjennomsnitt lekte på det høyeste nivået av funksjonell lek (nivå 5), men at de nådde nivå 6 i lekesituasjonen med en historiestamme. Noen nådde også nivå 7. 

– Hva skjer da?

Historiestammen har et element av følelsesmessig stress da karakteren faller og slår seg på sklia.

Den trenger imidlertid ikke å inneholde verken farlige dyr eller fallskader for å ha effekt. Selv om studien bare undersøkte effekten av en enkelt historiestamme, bør alle påbegynte historier i teorien kunne løfte leken, forklarer Anne Stuart.

Hvis foreldre vil leke med historiestammer hjemme på stuegulvet, kan et veldig enkelt triks være å huske setningen «hva skjer da?».

– Det er der barnet får teste fantasien og evnene sine til å fortsette historien, sier Anne Stuart og påpeker at det er viktig å finne en balanse. Slik at det ikke blir en voksenstyrt lek som ender opp med å sette grenser for barnets fantasi.

– Det handler om å stille spørsmål til leken og vise barnet at du er nysgjerrig, sier hun.

Leken kommer ikke av seg selv

Den tanken deler Grethe Kragh Müller, lektor i barnepsykologi ved Dansk Institut for Pædagogik og Uddannelse, som har lest studien for Videnskab.dk. Hun forsker også på barns lek og hvordan voksne, spesielt i barnehager, kan hjelpe barn med å begynne å leke.

– Det gir god mening at leken blir mer avansert og at barna begynner å kunne leke rollelek tidligere hvis de får en historie. Barn forteller jo også historier til hverandre når de leker, sier hun. 

Samtidig er det mange andre forhold som til sammen betyr noe for at barn skal kunne gå inn og ut av leken, sier Müller. De må utvikle evnen til å konsentrere seg, ha godt språk og gode relasjoner, for eksempel.

– Her prøver man å isolere sammenhengen mellom det at mødrene forteller en historie og det at leken blir bedre. Spørsmålet er da om man i det hele tatt kan isolere noen faktorer og si at de er viktigere enn andre, sier hun og fortsetter:

– Men funnene deres er spennende, og jeg tror det er mye riktig i det å gå inn og fortelle en historie i leken. For lek kommer ikke av seg selv.

Historiestammen er «et godt triks» for både foreldre og pedagoger som kan hjelpe barna med å forstå hva de kan gjøre i leken. 

– At de kan skli inn og ut av fantasien eller gå helt inn i den, sier Grethe Kragh Müller.

Videnskab.dk har en serie artikler om intervensjonsforskning som bidrar til å løse velferdssamfunnets problemer. Støtte fra TrygFonden har gjort temaet mulig. TrygFonden har ikke innflytelse på hvilken forskning de skriver om og hvordan artiklene skrives. Les om avtalen her.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

– Foreldre bør tørre å la barna dra på egne oppdagelsesferder

Kontrollert lek gir mindre kreative barn