Tidligere har forskere vist at det finnes en forbindelse mellom muskelplager og synsproblemer hos voksne. Nå har to masterstudenter funnet sammenhengen også hos barn i skolealder.
– Stadig mer av det vi holder på med krever et godt syn. Det gjelder ikke minst bruk av smarttelefon og nettbrett. Overbelastning av øyemusklene og synsfeil vil kunne påvirke musklene i nakken, skuldrene og ryggen, sier Hanne-Mari Schiøtz Thorud.
Hun er forsker ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse på Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Sammen med kollega Helle K. Falkenberg har Thorud veiledet de to masterstudentene og sier funnene tyder på at noen av barna som kommer til helsesøster med vondt i kroppen, også kan ha synsfeil som burde vært oppdaget og korrigert.
– Muskel- og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær hos voksne i Norge og i resten av verden. Likevel forskes det lite på feltet, på tross av at barn blir stadig mindre aktive, og skjermbruk brer om seg også i skolen, sier Thorud.
– Dagens barn må bruke øynene på en måte som ingen barn har gjort før dem, sier hun.
Gjorde undersøkelser i Bodø
Det er altså to masteroppgaver som nå viser sammenhengen mellom barnas synsproblemer og vondt i nakke, skuldre og rygg.
Den første er skrevet av Rakel Aurjord som har kartlagt synsfunksjonen hos to grupper med barn i alderen 6 til 16 år ved en barne- og ungdomsskole i Bodø.
Den ene gruppen inkluderte 20 barn som hadde oppsøkt helsesøster med uspesifikke smerter i nakke, skulder, øvre del av rygg og/eller hodepine. Deretter var de blitt henvist til fysioterapeut.
Den andre gruppen var 20 tilfeldig utvalgte klassekamerater uten disse symptomene. De utgjorde en kontrollgruppe.
Smerter, synsplager og hodepine
I tillegg til synsundersøkelse hos optiker gjorde en fysioterapeut en kort funksjonsundersøkelse av begge gruppene. Fysioterapiundersøkelsen avdekket økt smerte i øvre skulder i gruppen med barn som hadde kommet til helsesøster med plager, sammenlignet med kontrollgruppen.
Synsundersøkelsen avdekket at det også var en tendens til at barna i gruppen med plager hadde økt behov for briller, sammenlignet med kontrollgruppen.
Samtidig er antallet barn som er undersøkt såpass lavt at man ikke kan si at dette er en klar tendens blant alle norske barn.
– Oppgaven viser likevel at å koble på flere faggrupper, inkludert optiker, kan ha stor betydning for hvilke undersøkelser og tiltak som settes i verk for barn med disse plagene, sier Rakel Aurjord.
Nye undersøkelser på skoler på Hadeland
Den andre masteroppgaven tar for seg samme temaet.
Tina R. Johansen undersøkte 49 friske tolvåringer med normal utvikling og syn fra tre barneskoler på Hadeland.
Alle skoleklassene fikk tilbud om å teste synet sitt med samtykke fra foreldrene, og synsundersøkelsene ble foretatt ute på skolene.
Et spørreskjema ble brukt for å besvare spørsmål om øyeplager, muskel- og skjelettplager, skjermtid, ergonomi, fysisk aktivitet og utetid, hodepine og tretthet.
Alle barn bruker skjerm
Oppgaven viser at stort sett alle tolvåringer bruker smarttelefon. Dette sammenfaller med funnene i studien til Rakel Aurjord og «Barn og medier - undersøkelsen» til Medietilsynet.
Denne undersøkelsen avdekket at de aller fleste barn og unge i alderen 9 –18 år har tilgang til mobil. Bare én prosent svarer at de ikke har tilgang. 95 prosent har en smarttelefon, mens tre prosent har en annen mobiltelefon.
– Barna i min undersøkelse er friske og har godt syn og rapporter ingen eller bare milde øyeplager og muskel- og skjelettplager i forbindelse med bruk av nettbrett og smarttelefon, mens tretthet rapporteres noe oftere, sier masterstudent Tina R. Johansen.
– Likevel viser resultatene noen sammenhenger mellom syn, økt bruk av nettbrett og plager. Dette indikerer at vi bør være oppmerksomme rundt bruk av smarttelefon og nettbrett hos barn, samt viktigheten av godt syn, sier hun.
Også andre yrkesgrupper som naprapater og kiropraktorer har uttrykt bekymring rundt økt bruk av nettbrett og smarttelefon, ifølge Johansen.
– De har fortalt om barn helt ned i barnehagealder som kommer med nakkeplager, og de har koblet dette mot bruk av nettbrett og smarttelefon, sier hun.
Én plage kan skape en ny
– Funnene i masteroppgavene indikerer at hvis du har litt utfordringer med synet, som at du er litt langsynt, kan du få fysiske plager raskere. Langsynthet kan være vanskelig å fange opp, og dermed kan barn gå med dette uten at det blir oppdaget, sier forsker og veileder Helle K. Falkenberg.
Forskernes råd til foreldre er å få sjekket synet hos en optiker. Siden barns øyne har veldig god evne til å kompensere synsfeil, må øyedråper være inkludert i synsundersøkelsen for å finne riktig brille.
– Det gjelder spesielt om barnet har symptomer som hodepine eller øyeplager, men også ved andre utfordringer på skolen, som at de henger etter i flere fag, sier Falkenberg.
– Det er også viktig at barnet er fysisk aktiv og ikke sitter for lenge foran mobilen eller nettbrettet uten pauser.
Folk som er langsynte bruker mye krefter på å fokusere og kan derfor fortere bli sliten, få hodepine og nakkevondt. Barn er i tillegg mindre bevisst egne plager, ifølge forskerne.
– Undersøkelser har vist at mange ungdommer tilbringer over halvparten av sin våkne tid med å stirre på noe som er 20–30 centimeter fra øynene. Når du fokuserer på noe så nært, som en mobilskjerm eller iPad, bruker du om lag 20 øyemuskler. I tillegg bruker du stabiliserende muskulatur i nakke, rygg og skuldre. Dersom du har synsfeil, må musklene jobbe hardere, sier Thorud.
Fokus på pedagogikk – ikke på helse
De mener det er all grunn til å være oppmerksom på dette hos barn. Dagens unge har en annen skolehverdag enn før, med langt mer bruk av skjerm også i skoletiden.
– Vi vet at når de kommer hjem, tilbringer de også mye tid med å se på en skjerm. Det er egentlig logisk at dette kan skape problemer. Det er mye oppmerksomhet rundt den pedagogiske effekten av nettbrett i skolen, men det snakkes ikke så mye om helseutfordringene som all skjermtiden kan føre til, og som skolen bidrar til, sier Thorud.
– Begge disse oppgavene viser at det er behov for økt samarbeid mellom pedagoger og helsepersonell som optikere og skolehelsetjenesten, avslutter Falkenberg.
