Forskere brukte svar om blant annet skjerm-aktiviteter fra nesten 120 000 engelske 15-åringer, i studien. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Hvor mye tid foran skjermen tåler ungdom?
Telefoner, TV, spill og PC. Forskere har sett på hvor lang tid med hver av dem som faktisk kan være bra for ungdom. Og når det bikker over.
Hvor mye er for mye tid foran ulike skjermer? Og hva gjør det med oss?
I en ny studie i tidsskriftet Psychological Science har forskere beregnet hvor mye tid en ungdom kan bruke med smarttelefonen, TV-spillet eller TV-en og fremdeles ha det bra med seg selv mentalt, ifølge BBC.
Hypotesen var at det finnes et punkt der en person hverken bruker for mye eller for lite tid med øynene på en skjerm, men i stedet en passe mengde til at vedkommende fremdeles har god mental well being, som forskerne skriver.
For digital moro og kommunikasjon ser ut nemlig ut til å være sunt for mentalhelsa inntil et visst punkt i disse tilkoblede tider.
Psykolog Andrew Przybylski ved University of Oxford og Netta Weinstein ved Cardiff University brukte svar om blant annet skjerm-aktiviteter fra nesten 120 000 engelske 15-åringer.
De fant at det ikke var skadelig med noen timer på ulike skjermer i løpet av dagen. Derimot mener de å kunne si omtrent hvor mange timer og minutter ungdommene kunne drive med skjermaktiviteter uten at det gikk utover mental velbefinnende og på den andre siden – der det bikket over.
«Moderat bruk av digital aktivitet er ikke skadelig»
I ukedagene kunne ungdommene bruke skjerm ganske mye uten at det gikk utover hvor godt de hadde det psykisk.
- Spille TV-spill: En time og 40 minutter
- Bruke smarttelefon: En time og 57 minutter
- Se på film og TV: tre timer og 41 minutter
- Bruke datamaskin: Fire timer og 17 minutter
I helgene kunne ungdommene klare seg like godt selv om TV-tittingen trakk enda mer ut.
Men som nevnt: Etter denne trivselstoppen så det ut til at effekten av skjermaktivitetene ble negativ.
– Vi fant at den negative effekten av skjermtid var omtrent en tredel av det å ikke få regelmessig søvn eller frokost, sa Przybylski til BBC.
Norsk ungdom
Ifølge Ungdatarapporten 2016, utgitt av NOVA, bruker rundt en tredel av norsk ungdom mellom på ungdomsskolen og videregående over fire timer på skjerm hver dag – og det er utenom skolen.
Mer enn tre av fire bruker en eller annen form for skjerm to timer eller mer, hver dag i tillegg til skolejobbing.
Guttene ligger litt høyere enn jentene. Men de har ulike skjermvaner. Flere gutter enn jenter bruker mer enn en time på spill, mens det er flere av jentene som bruker mer enn en time på sosiale medier.
Sue Fletcher-Watson som er psykolog ved University of Edinburgh, synes ifølge BBC at det er fint at forskerne med den nye studien har prøvd å konkretisere hvor mye skjermtid unge kan ha uten at det er skadelig.
Samtidig mener hun at vi fremdeles trenger studier som undersøker dette over tid.
Dessuten: Hva en person driver med på nett vil ha noe å si for om hun har det bra. Utsettes en 15-åring for mobbing på sosiale medier vil dette kunne påvirke den mentale helsa hennes, er nok en innvending fra Fletcher-Watson.
Kan ødelegge nattesøvnen
En norsk studie der 10 000 ungdommer i Hordaland svarte på et spørsmål om blant annet søvn og apparater med skjerm, tyder på at skjermaktivitetene kunne rote til søvnen for dem.
I denne studien, som vi skrev om i 2015, ser det ut til at kombinasjonen av flere forskjellig skjermapparater kan ha del i skylden for at ungdom får problemer med å sove, og at det kan gå ut over lengden på søvnen deres.
Men dette har ikke den nye studien fra England har sett spesifikt på.
Angripe fra en annen vinkel?
Mange foreldre er antakelig usikre på om de skal sette foten ned og når.
Przybylski tror det ikke er så lurt å kreve at tenåringenes skjermer mørklegges etter et visst antall timer eller minutter.
I stedet er det antakelig lurere å la dem holde på litt og dessuten foreslå andre ting å gjøre i stedet, mener han:
– Det handler ikke så mye om at det ikke er bra for barn og ungdom å spille Minecraft i tolv timer. Det handler mer om at vi som foreldre ofte ikke har en verdifull aktivitet å tilby som erstatning.
– Det er mye viktigere at foreldre bruker oppmerksomheten og ressursene sine til å velge de smarte kampene – enn å gi et vilkårlig forbud, sier psykologen til BBC.
Eustace de Sousa ved Public Health England følger opp overfor den britiske kringkasteren, med sin kommentar om den nye studien:
– Noe enkle tiltak, som jevnlig fysisk aktivitet og det å spise frokost og middag sammen i familien kan gjøre at unge mennesker tilbringer mindre tid med skjermene, og det kan gjøre at de får det bedre.
Referanser:
A. Przybylski, N. Weinstein. A Large-Scale Test of the Goldilocks Hypothesis. Quantifying the Relations Between Digital-Screen Use and the Mental Well-Being of Adolescents. Psychological Science, 13. januar 2017.
