Går i dybden på ADHD

– ADHD er en stor sekkediagnose der det skjuler seg veldig mye forskjellig. Den vil vi plukke fra hverandre, sier professor Jan Haavik.

Publisert

Konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet er kjernesymptomer ved Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller ADHD.

Diagnosen har røtter helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, men fortsatt vet vi svært lite om årsakene til tilstanden, ifølge Haavik.

– ADHD er en kontroversiell og lite forstått tilstand, og behovet for kunnskap er veldig stort. Det har vært lite framgang innen behandling i de siste 40-50 årene, påpeker han.

Gjennom et internasjonalt prosjekt hvor flere europeiske land og USA deltar vil Haaviks forskergruppe bidra til å framskaffe mer kunnskap om ADHD.

Det norske prosjektet skal studere risikofaktorer og sykdomsmekanismer for ADHD.

Bredt samarbeid

– Ulike studier de siste tiårene har vist at personer med ADHD er en sammensatt gruppe og at det sannsynligvis er mange veier fram til de samme symptomene.

– Ett av målene våre er å plukke fra hverandre ADHD-diagnosen og skape nye undergrupper, forteller Haavik, som er overlege i psykiatri ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen.

Han påpeker at ADHD er en vanskelig og omfattende problematikk å studere og at det derfor er nødvendig med en tverrfaglig tilnærming. Forskergruppen benytter både epidemiologisk, klinisk og genetisk/molekylærbiologisk karakterisering og bildedannende teknikker.

Samarbeid på tvers av landegrensene er også viktig, mener han.

– Vi trenger store pasientpopulasjoner for å kunne komme med sikrere funn, og da er man avhengig av hjelp fra andre land. Det kan også være genetiske forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper som det er viktig å få fram.

Målrettet behandling

Jan Haavik
Jan Haavik

Haaviks forskergruppe er den første i Norge som gjør genetiske studier av ADHD.

Den norske biobanken med nesten 2000 DNA-prøver fra pasienter og kontrollpersoner er en av de største i verden i sitt slag.

 – Tidligere mente man at ADHD var noe man vokste av seg, og det har derfor vært gjort lite forskning på voksne med denne tilstanden. Man vet imidlertid nå at symptomene vedvarer over i voksenlivet i halvparten av tilfellene, påpeker Haavik.

De norske forskerne har allerede gjort flere interessante funn. Et av dem tyder på at det finnes en subgruppe innenfor ADHD-kategorien med lignende symptomer som hos personer med en bestemt form for bipolar lidelse.

Denne gruppen trenger kanskje en egen målrettet behandling, ifølge Haavik. Han mener funnene er et skritt på veien til en mer nyansert ADHD-diagnose.

– Kanskje skjuler det seg mange mer spesifikke tilstander i diagnosen. Kanskje bør noen av symptomene ikke betraktes som sykdom i det hele tatt, men uttrykk for normal variasjon av hjernens utvikling hos barn og unge voksne, sier Haavik.

Lenke:

Forskningsrådets program:  En nasjonal satsing på nevrovitenskapelig forskning (NEVRONOR)