Tidlige språkkunnskaper kan legge til rette for bedre læring, men også styrke forholdet mellom foreldre og barn. Foto: Mila Supinskaya Glashchenko
Tidlige språkkunnskaper kan legge til rette for bedre læring, men også styrke forholdet mellom foreldre og barn. Foto: Mila Supinskaya Glashchenko

Hvordan bør du egentlig snakke med babyer?

Skal du si hund eller vov-vov? Forskerne er uenige.

Published

Når det gjelder spedbarns språk, er det ikke bare hvor mye foreldrene snakker med barnet som er viktig, men også hvordan de gjør det. Det mener forskere fra University of Washington Institute for Learning & Brain Sciences.

For å forbedre spedbarns språkkunnskaper, bør du snakke på en måte som kalles parentese, ifølge forskerne. På norsk kaller vi denne talemåten barnerettet tale. Det er å snakke direkte til barnet på en sakte og tydelig måte, og med overdreven bruk av vokaler og intonasjon.

Barnerettet tale er ikke det mange forbinder med såkalt babyspråk, der du finner en miks av meningsløse ord og lyder (tenk vov-vov eller mommo). Forskernes barnerettede talemåte betyr grammatisk korrekt tale, ekte ord, forlengede vokaler og overdreven stemmebruk.

Forskernes nye studie viser at foreldre som lærer hvorfor og hvordan de bør bruke barnerettet tale, kan ha en direkte påvirkning på barnas språkkunnskaper.

Patricia Kuhl er professor innen tale- og hørselsvitenskap. Hun forteller at 30 års forskning på feltet viser at spedbarn foretrekker barnerettet tale fremfor den vanlige talemåten.

– Barn som hører barnerettet tale får et større ordforråd i barneårene, forteller hun.

Kurs i hvordan man snakker med spedbarn

For å finne ut om barnerettet tale har noe for seg, startet forskningsgruppen med kursing. Foreldrene som var med på studien ble tilfeldig plassert i enten en opplæringsgruppe eller en kontrollgruppe. Samtalene ble tatt opp i begge gruppene, men opplæringsgruppa fikk være med på et kurs med individuell opplæring om språk og interaksjon.

De diskuterte også lydopptakene med den kursansvarlige. Babyene til foreldrene som fikk dette kurset, ble tydelig mer verbale etter at de var blitt 14 måneder gamle.

– De fleste foreldre vet at mengden språk barnet hører er viktig. Det vi delte med dem på kurset, er at måten en snakker på har desto større betydning, sier Naja Ferjan Ramírez, hovedforsker bak studien.

– Vi fortalte foreldrene om forskningen bak barnerettet tale, og gjorde dem klare over sammenhengen mellom deres språkpåvirkning, deres spesifikke talemåte, og deres egen babys språkkunnskaper.

77 foreldre med barn deltok i studien. Barna var et halvt år gamle da prosjektet startet. Alle familiene ble gitt en lydopptaker som skulle bæres av barnet i en spesialdesignet vest. De skulle deretter ta opp lyden gjennom to hele helgedager da barna var 6, 10 og 14 måneder gamle.

Lydopptakeren kunne ta opp alt babyen hørte og sa, slik at forskerne hadde oversikt over både foreldrene og babyen sin kommunikasjon. Individuell foreldreopplæring skjedde etter 6 og 10 måneder. Forskerne analyserte opptakene i både kontroll- og opplæringsgruppa.

Foreldrene i opplæringsgruppa fikk både kurs og tilbakemelding på spesifikke kommunikasjonsstrategier. De skulle benytte seg av den barnerettede talemåten og passe på å bruke dette i en-til-en-møter. Under kursøktene spilte treneren av opptak med spesifikke talestiler og sammenlignet disse med foreldrenes egne opptak. Foreldrene fikk deretter tips om hvordan de kunne kommunikasjonsmåtene i daglige rutiner, som for eksempel ved måltider eller ved kveldsstellet.

Ifølge studien økte foreldrene i treningsgruppen den barnerettede talen med 15 prosent mellom sjette og fjortende måned. Foreldrene i kontrollgruppa viste mindre vekst, i gjennomsnitt rundt 7 prosent.

For å måle barnas språkferdigheter klassifiserte teamet barnas opptak etter «babling» eller tydelige og gjenkjennelige ord.

– Tidlige språkferdigheter er viktig for et barns evne til å lære å lese, og deres suksess i skolen, og foreldre kan direkte påvirke barnets resultater på denne måten, sier Ramírez.

Babyspråk er bra

Kjellrun Thora Englund jobber ved Institutt for psykologi ved NTNU, og har jobbet mye med hvordan en bør snakke med babyer.

– Det som er nytt med denne studien er at de har testet hvordan de kan coache foreldre i hvordan de skal snakke med barna. Det har ikke blitt gjort tidligere på en så kontrollert måte. Det er noe ved denne typen tale som de fleste gjør automatisk, men noen gjør mindre av det enn andre. Hvis vi coacher foreldre på denne måten, vil det kunne fremme språkutviklingen hos barna.

Englund mener det er en utbredt misforståelse at man ikke skal snakke babyspråk til barn. Hun forteller at det kommer av en gammel tradisjon og tanke om at spedbarn lærer det de hører. Englund sier at man da mister mye informasjon. Hun forklarer at forskning tyder på at en bør tilpasse seg barnets forutsetninger.

– Også tulleord og det vi kaller diminutiver, altså der en forminsker og repeterer ord, er bra for spedbarn.

Englund viser til forskning fra Skottland med den japanske forskeren Mitsuhiko Ota i spissen. Denne forskningen viser at tulleord, eller babyprat, og repetitive ord er viktige.

– Et eksempel er at vi bruker tulleord som vov-vov i stedet for hund. Selv om vi gjør dette, vil barnet etterhvert lære seg å si hund.

Englund sier at det må forskes mer på området, men at tidlig språklæring uansett er viktig.

– At barna får et større ordforråd er viktig, og det er det som fokuseres på i studien. Men et økt ordforråd er ikke nødvendigvis alltid det primære målet med babyspråk. Det kan like så godt være at det blir lettere for barnet å avdekke emosjonell informasjon, slik at forholdet mellom barn og voksne blir sterkere. En kan ikke isolere virkningen til å kun gjelde språkferdigheter, forklarer Englund.

– Kan ikke bare basere oss på utenlandsk forskning

Englund forteller at vi ikke har hatt studier som ligner på denne her til lands. Hun forteller at hun er i ferd med å søke etter midler for å teste dette, fordi vi trenger egen forskning på området.

– En må tilpasse seg norske foreldre. I Norge tilbringer blant annet både mødre og fedre mye tid sammen med barna når de er små. Det er ikke nødvendigvis så vanlig i andre kulturer at fedre påvirker i så stor grad.

Forskerne har også lite kunnskap om utvikling av språk i forskjellige kulturer. Hun viser til at danske barn lærer seg språk senere, men at det ikke er snakk om store forskjeller. Dette skyldes egenskaper ved de ulike språkene, forklarer Englund.

– De abrupte konsonantene som vi har i norsk, brukes ikke så mye på dansk, og en vil dermed heller ikke dele opp talestrømmen slik vi gjør. I dansk har man et åpent taleapparat når en snakker.

Referanse:

Naja Ferjan Ramírez mfl: Parent coaching at 6 and 10 months improves language outcomes at 14 months: A randomized controlled trial, Developmental Science, oktober 2018