Barn bør mestre rulle-R-en ved 7-8-årsalderen. Men mange får det ikke til uten hjelp og noen klarer det aldri. (Foto: Colourbox/forskning.no)
Barn bør mestre rulle-R-en ved 7-8-årsalderen. Men mange får det ikke til uten hjelp og noen klarer det aldri. (Foto: Colourbox/forskning.no)

Hvorfor er det så vanskelig for noen å si R?

Mange barn og voksne sliter med rulle-R-en, men klarer fint de andre R-ene vi har i norsk.

Published

Mange har problemer med rulle-R-en. Som forskeren på talerstolen forleden. R-ene hans kom ut som J-er:

ingeniJøJer, Jealfag, fungeJeJ

Logoped Marita Westby i Mjøndalen driver bloggen Logoped-mamma. Hun jobber også i PPT-tjenesten.

- Det er veldig vanlig å få inn barn som ikke kan si R. Det er mange av dem i de første trinnene på barneskolen, sier hun til forskning.no.

– Av ti barn som jeg jobber med, er det tre-fire som sliter med R-en.

På norsk er rulle-R-en den vanskeligste lyden å lage. Den krever en sterk og fleksibel tunge, ifølge logopeden.

Hvor kommer denne besværlige lyden fra?

RRRRRRRRRRR

– Du mener en tungespiss-R, sier Arne Torp, som er pensjonert professor i nordiske språk på Universitetet i Oslo og som selv skarrer på R-en.

– For dere ruller ikke i vei. Den østlandske R-en blir laget med et kort slag med spissen av tunga.

Arne Torp har skrevet boka «R. En urokråke i språket». Foto: Nina Kristiansen.
Arne Torp har skrevet boka «R. En urokråke i språket». Foto: Nina Kristiansen.

Går vi langt, langt tilbake i tid var det mye mer rulling.

Den opprinnelige R-en i europeiske språk var en apikal vibrant, ifølge Torp. Det vil si at tungespissen (apex) slo mange ganger (vibrerte) mot gommen: RRRRRR. Men den R-en krevde mye arbeid. Tunga må presses hardt mot munntaket for å stenge av, deretter må lufta blåses hardt ut så tunga dirrer.

Denne opprinnelige rulle-R-en finnes fremdeles i flere land, men har gjennom århundrene blitt forenklet i mange språk. Den har blitt kortere og mindre energisk.

I Norge har den gamle R-en tatt flere veier.

Det enkleste vinner

– Den mest radikale endringen av R-uttalen i norsk, at vi ikke artikulerer R med den fremre delen av tunga i det hele tatt, men med bakre delen. Det er skarre-R-en, forklarer Torp.

Skarre-R-en er tydeligvis en mye enklere lyd å lage, det har skjedd en økonomisering av uttalen:

– Prinsippet er at vi vil oppnå mest mulig effektiv kommunikasjon på enklest mulig måte. Folk velger den enkleste uttalen, om den blir forstått, ifølge Torp.

Så om det finnes en enklere måte å si R på som fungerer like bra som den gamle, vil folk over tid ende opp med den letteste uttalen.

På Østlandet og i Trøndelag har rulle-R-en blitt forenklet til det Torp kaller en tapp, det lille slaget med tunga.

– Med unntak av på Sunnmøre – der har de fortsatt skikkelig rulle-R, sier Torp.

Begrenset toleranse

Han har skrevet en hel bok om R og om alle måter det går an å uttale R-lyden på. Der står det: «Det er nesten ikke grenser for hva folk i ulike språksamfunn – herunder også det norske – ser ut til å godta som akseptabel r-uttale».

– Men i all denne R-toleransen er det ikke akseptabelt å erstatte rulle-R med J eller L?

– Nei, det blir ikke regnet som akseptabel R-uttale, sier Torp.

Lite forskning

Til tross for vanskene både barn og voksne har med dagens rulle-R, så er det slett ikke mye forskning på feltet.

Hanne Gram Simonsen har forsket på hvordan R-en i østnorsk uttales. (Foto: UiO)
Hanne Gram Simonsen har forsket på hvordan R-en i østnorsk uttales. (Foto: UiO)

– Jeg har sjekket rundt, og det finnes ikke ny forskning på dette, skriver professor Hanne Gram Simonsen til forskning.no. Hun jobber på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Hun forteller at det er anerkjent faktum blant logopeder at rulle-r er vanskeligere enn skarre-r, men vi må så langt tilbake som til 1983 for å finne dokumentasjon.

Forskere i Trondheim gjorde da en studie på språket til norske 4-åringer.

De undersøkte 73 barn fra både østnorske og vestnorske dialektområder, og så blant annet på i hvilken grad barna uttalte ordene riktig i forhold til voksenuttalen. De fant ut at problemer med R var absolutt den vanligste uttalefeilen, men det var tydelig forskjell på dialektene. Alle barna med skarre-R mestret den og gjorde bare sporadiske feil, mens svært mange av barna med rulle-R hadde problemer med uttalen og erstattet R med L, J eller stungen ð (lik det engelske that).

Det stemmer med logoped Marita Westbys erfaringer.

– Barna som kommer til meg sier Jød eller Lød i stedet for rød.

Barn lærer fort, men ikke alle

Når barn sliter med rulle-R-en, kan skolen og foreldrene komme fram til at barnet har behov for logoped. Og for mange går det fort og greit, forteller Westby.

Marita Westby har bloggen Logoped-mamma. Der gir hun råd og tips til foreldre om språkutvikling hos barn. (Foto: privat)
Marita Westby har bloggen Logoped-mamma. Der gir hun råd og tips til foreldre om språkutvikling hos barn. (Foto: privat)

– De må trene på R-lyden. Det holder med fem til ti minutter, men de må gjøre det hver dag.

Noen barn får det ikke så lett til og kan stri i mange år med å få rulle-R-en på plass. Det avhenger av hvor stor vansken deres er og hvilken lyd de erstatter R-en med. Du lager L-lyden og rulle-R-lyden ganske nær hverandre i munnen, mens tunga er på et annet sted når du sier J-lyden.

– Men det kommer mest an på hvor mye barnet trener på R-lyden, sier Westby.

Hun forteller at logopedene i PPT-tjenesten merker godt om barna har blitt utsatt for systematisk trening i barnehagen og på småskolen. Disse barnegruppene har mindre R-vansker.

– En forutsetning å få inn R-lyden er at tunga er tipp-topp og sterk. Tungegymnastikk løser ikke alt, men det hjelper, sier Westby.

Stramme tungebånd

En leser skrev til forskning.no om sine egne rulleproblemer og løsningen på dem.

Han hadde gått til logoped i mange år, men mestret aldri rulle-R-en. Logopeden ga opp, men tannlegen fant svaret. Tungestrengen hans var for stram. Tannlegen fikset dette i løpet av noen få minutter med lokalbedøvelse og uttaleproblemene var over.

Westby bekrefter at stram tungestreng kan være en årsak til både R-problemer og andre uttalevansker, men ikke alltid.

– Vi sender noen barn til utredning, men de får ikke alltid operasjon. Og vi ser barn som har kjempetrangt tungebånd, men som klarer både R-lyden og andre lyder.

Klarer andre R-er

De som sliter med den østlandske og trønderske rulle-R-en, klarer fint andre uttaler av R.

Forskeren som ikke klarte rulle-R-en, sa konsekvent «stoJ-bJitannia», men klarte fint den engelske R-en i «Great Britain» og «carbon retrieval».

Ordene «verdi» og «gjort» gikk også greit. For østlands-R-en blir en ny lyd foran D, R, S (som i vers), N (som i barn) og L (som i perle).

Skarre-R-en er heller ikke et problem for de som ikke kan rulle.

– Hva skjer med barna som etter mye trening allikevel ikke får til R-lyden?

– Om de ønsker det, trener vi noen ganger inn en skarre-R, forteller Westby.

– Og barna løser det greit om de får spørsmål om hvorfor de skarrer på R-en. Da svarer de at de har en tante i Kristiansand eller Bergen.

Frogner-mysteriet

Og dermed er kanskje også mysteriet med Frogner-skarre-R-en løst?

Språkforskere har nemlig stusset på at skarre-R-en har en viss utbredelse på Vestkanten i Oslo. De har kommet opp med teorier om at skarring ble oppmuntret fordi det ble regnet som finere, at familiene ansatte hushjelper fra Sørlandet som skulle R-påvirke barna, eller at de ble smittet av inngiftede dansker.

Men det kan jo også rett og slett være talefeil som er kamuflert på en snedig måte?