Jenter leser bedre enn gutter

Det er stor spredning i leseferdighet fra klasse til klasse. Imidlertid slås det fast at jenter leser bedre enn gutter, og bokmålselever leser noe bedre enn nynorskelever.

Publisert

Det er noen av konklusjonene i en undersøkelse som Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger presenterte på Læringssenteret i Oslo i går.

Senteret har siden 1999 hatt ansvaret for den norske gjennomføringen av PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) - prosjektet som totalt omfatter 36 land. 3 459 elever fordelt på 136 skoler og 198 klasser var med i den norske undersøkelsen som har kartlagt leseferdigheter blant tiåringer i Norge i 2001.

PIRLS er et rullerende prosjekt som skal gjentas hvert tredje år.

Forbausende

"Ragnar Gees Solheim."
"Ragnar Gees Solheim."

- Den norske undersøkelsen viser forbausende store forskjeller i den gjennomsnittlige leseferdigheten i klassene som er undersøkt, sier avdelingsleder Ragnar Gees Solheim ved Senter for leseforsking.

- De er så store at vi skal lage et delprosjekt om hva som kan ligge til grunn for denne forskjellen. Lærerens bakgrunn og elevenes innstilling er noe som vi må se nærmere på, sier Solheim.

Jentene er best

- Den store forskjellen mellom jenter og gutter viser seg mest signifikant når vi undersøker leseferdigheten blant de svakeste jentene og guttene. Blant de 25 prosent svakeste leserne er det 63 prosent gutter og bare 37 prosent jenter. Det betyr at to av tre svake lesere er gutter, sier Solheim.

- Men ser vi nærmere på de 25 prosent beste leserne viser det seg at det er 46 prosent gutter og 54 prosent jenter. Med andre ord nesten helt jevnt.

Teksttyper

- Det er videre også forskjell i jentenes favør når det gjelder teksttyper. Forskjellen er størst i litterære tekster og vesentlig mindre i faktatekster. Undersøkelsen viser også at hver fjerde jente leser en fortelling eller bok nesten daglig, mens bare en av åtte gutter gjør det.

- Vi må satse på å sette inn tiltak som reduserer denne store forskjellen. Vi må undersøke lesemønster og lesestrategi, vaner og interesser, sier Solheim.

- Bokmålselever leser noe bedre enn nynorskelever, sier Solheim.

Det er vanskelig å forklare forskjellen, men det kan skyldes mindre tilgang på variert lesestoff på nynorsk samtidig som bokmål eksponeres mer på TV, film og data. Det er få programmer på nynorsk innen disse kategoriene.

Tospråklige elever

Ett av delprosjektene er lesing og språkkompetanse blant tospråklige elever. Undersøkelsen viser at skoler med mindre enn 26 prosent fremmespråklige har signifikant bedre resultater enn skoler med 26 - 50 prosent fremmedspråklige.

Det er vanskelig å foreta en analyse av de nasjonale dataene før resultatene fra den internasjonale undersøkelsen blir offentliggjort 8. april.

- Dette er mer en tilstandsbeskrivelse for å få i gang en diskusjon, ikke minst mot de som jobber i skolen, sier Ragnar Gees Solheim.

Senter for leseforsking skal arrangere en større internasjonal konferanse i september/oktober 2003 på bakgrunn av de resultater som nå foreligger i PIRLS-undersøkelsen.