Snorking bestemt i barndommen

Hvorfor snorker noen? Ny forskning antyder at luftveisinfeksjoner, ørebetennelser og bikkjer i barndommen kan ha sitt å si.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Omtrent 16 prosent av menn og sju prosent av kvinner er snorkere.

Det betyr ikke bare at de kan være en smule anstrengende å dele rom med. Mennesker som snorker er ofte trøtte på dagtid, har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer og går kanskje også en tidligere død i møte.

Det er godt kjent at både alder, overvekt, røyking og kronisk bronkitt øker risikoen for snorking. Men forskerne bak en ny studie undret i tillegg på om faktorer i oppveksten kan være med på å bestemme hvem som blir snorkere.

Og nå tyder resultatene nettopp på at hendelser tidlig i livet kan påvirke risikoen for å ende opp med nattlige ulyder og tilhørende besvær. Særlig fire forhold så ut til å ha betydning:

  • Å bli innlagt på sykehus med luftveisinfeksjoner før fylte to år.
  • Å ha hyppige ørebetennelser som barn.
  • Å vokse opp i en familie med mer enn fem medlemmer.
  • Å ha hund i hjemmet mens man var spedbarn.

Disse faktorene så ut til å kunne forutsi hvor stor risiko folk hadde for å bli kroniske snorkere, uanhengig av andre forhold som fedme, røyking, alder, hvor man kom fra og om man hadde andre kjæledyr.

Viktig viten

Forskerne bak studien tror slik ny viten kan gjøre oss i stand til å finne tiltak som kan forebygge den plagsomme lidelsen.

- Det kan kanskje være viktig å hindre luftveisinfeksjoner tidlig i livet, sier en av forskerne bak studien, Amund Gulsvik fra Universitetet i Bergen.

- Men det er alt for tidlig å trekke slutninger, for eksempel om hvorvidt folk i snorkefamilier bør unngå å ha hund. Det kan være både goder og risiko forbundet med det. Andre studier har jo vist at barn som vokser opp med hund har mindre risiko for å få astma.

18 prosent snorkere

Undersøkelsen omfattet hele 15 556 mennesker på mellom 25 og 54 år, fra Sverige, Norge, Island, Danmark og Estland. De svarte på spørreskjema om både snorking og en rekke forhold i oppveksten.

2851 av deltagerne, altså 18 prosent, oppga at de snorket høylydt og forstyrrende minst tre netter i uka.

Ved å sammenligne denne gruppa med de som ikke var plaget, kunne forskerne trekke ut forholdene i barndommen som så ut til å henge sammen med snorking.

Men forskerne er enda ikke sikre på hvordan det hele henger sammen.

Den foreløpige hypotesen er at det å ha infeksjoner eller å bli utsatt for bakterier, for eksempel fra søsken eller hunden, kan endre utviklinga av lymfesystemet og svelget.

Det trengs imidlertid mye mer forskning før vi får oversikt over faktorene som påvirker snorking.

- Vi har løpende store studier for å se om vi kan bekrefte resultatene og for å lete etter mulige mekanismer og årsakssammenhenger, sier Gulsvik.

Referanse:

K. A. Franklin, C. Janson, T. Gislason, A. Gulsvik, M. Gunnbjornsdottir, B. N. Lerum, E. Lindberg, E. Norrman, L. Nystrom, E. Omenaas, K. Toren & C. Svanes, Early life environment and snoring in adulthood, BioMed Central: Respiratory Research, 2008.

Lenke:

Respiratory Research
 

Powered by Labrador CMS