Under koronakrisen er skolene stengte og norske barn har hjemmeskole og undervisning via skjerm.(Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven/NTB scanpix)
Får barn dårligere sosiale evner av mye skjermtid?
Barn fungerer fint sammen med andre mennesker selv om de tilbringer mye tid foran en skjerm, viser en studie fra USA. Men annen forskning tyder på det motsatte.
Den amerikanske forskeren Douglas Downey tok for gitt at barn og ungdom nå til dags har større vansker med å omgås andre mennesker ansikt til ansikt fordi de bruker så mye tid foran skjermen.
– Unge i dag har nesa i mobilen, og de ser ikke folk i øynene like ofte, forteller han i en video fra The Ohio State University, der han er professor i sosiologi.
Sønnen spurte: «Pappa, hvordan vet du det?»
Det fikk faren til å sette i gang en studie. Han syntes nemlig at han ikke fant et godt nok svar i annen forskning.
Og nå ville han ha noe å slå i bordet med for å overbevise sønnen.
Måtte gi sønnen rett
Den diskusjonen tapte han.
– Jeg måtte innrømme at sønnen min hadde rett, skriver Downey i en e-post til forskning.no.
For barna som begynte på barneskolen i 2010, hadde ikke dårligere sosiale ferdigheter enn barn som begynte i 1998, lenge før både iPad og Facebook.
Dette er representative utvalg av amerikanske skolebarn – til sammen mer enn 32 000 elever. Forskerne fulgte dem gjennom seks år på barneskolen.
Foreldrene deres fortalte hvor mange timer barna så på TV og spilte dataspill og hvor mange dager de brukte PC i uka.
Barna som begynte på skolen i 2010, ble i tillegg spurt om spilling på nett, sosiale medier og tekstmeldinger da de gikk i femte klasse.
Klarer seg bedre sosialt enn før
Forskerne regner med at barna brukte mer tid foran skjermen enn tolv år tidligere, men studien gir ikke svar på det. Langt flere amerikanske barn mellom 6 og 11 år har i hvert fall fått tilgang til datamaskin og internett hjemme i denne perioden.
Skulle de tatt skade av det, burde vel forskerne sett en nedgang i sosiale ferdigheter? I stedet ser barna ut til å klare seg litt bedre enn før.
– Dette hadde jeg forventet, sier Věra Skalická, postdoktor ved Institutt for psykologi, NTNU.
Hun synes forskerne argumenterer godt for at barn flest ikke tar skade av skjermen.
Annonse
Skalická tror vi som samfunn har blitt mer opptatt av å lære barn sosiale ferdigheter, men kjenner ikke til noen forskning på dette. Det kan være flere grunner til at barn er flinkere sosialt nå enn før – og som skjermbruken ikke klarer å ødelegge, selv om den skulle hatt negative effekter.
Samvær med foreldre og jevnaldrende, forventninger til barna og personlighetstrekk kan tenkes å være viktigere enn skjermtid, foreslår de amerikanske forskerne.
Lærere vurderte barna
Barna som brukte mye tid foran skjerm, utviklet i like stor grad som andre barn sosiale ferdigheter fra de var 5–6 til de var 11–12 år.
Det var barnas lærere og foreldre som vurderte dem. Dette er en subjektiv vurdering, men en metode også Skalická bruker i sin forskning. Lærerne vurderte barna oftest, seks–sju ganger i løpet av perioden.
Hvor godt klarer barnet å få og beholde venner, hjelpe andre barn og uttrykke følelser på en positiv måte? Å respektere andres ting og ulikheter og beherske temperamentet sitt er tegn på god selvkontroll.
Foreldrene var litt mer positive til barnets forhold til andre barn enn det lærerne var, ikke uventet ettersom de ser dem sammen med færre barn. Motsatt syntes lærerne at barna hadde bedre selvkontroll – de blir kanskje spart for raseriutbruddene som foreldre ser.
Forskningen spriker
Det er liten grunn til å bekymre seg så mye for teknologien, mener de amerikanske forskerne. De minner om at nyvinninger i samfunnet har ført til uro før – fra bilen til telefonen.
I en studie av norske barn, omtalt av NTNU, fant Skalická derimot ut at om barna brukte skjerm mye da de var fire år, slet de mer enn andre barn med å forstå egne og andres følelser da de ble seks. Det å forstå følelser er en viktig del av det sosiale spillet.
– Samtidig viser annen forskning nesten ingen effekt av skjermtid, sier hun.
Ulike resultater kan skyldes både hvordan forskerne måler og metodene de bruker for å finne sammenhenger, mener Skalická. Hva slags påfyll barna får gjennom skjermen kan også bety noe, men det gir studiene sjelden svar på.
Annonse
Strever mer med sosiale medier
De amerikanske forskerne har tatt høyde for at foreldre har mer utdanning enn før og er mer involverte i barnas skolehverdag og fritid, for eksempel gjennom å organisere fritidsaktiviteter.
Barna får bedre ferdigheter uavhengig av dette.
– Men de har ikke undersøkt foreldrenes samspill med barnet. Hvordan du oppfører deg sammen med barna er kanskje viktigere enn om du tar dem med til biblioteket, sier Skalická.
Unntaket i studien er 11–12-åringene som bruker veldig mye tid på sosiale medier. De strever mer når de er sammen med andre mennesker.
Sosiale medier legger til rette for å forholde seg til andre mennesker og kan blant annet brukes til å avtale å møtes fysisk.
Man skulle kanskje tro at barn kunne trene på samvær med andre også digitalt, men Skalická mener at de først må lære ferdighetene før de kan bruke dem på nett.
– Og vi vet jo ikke hva de gjør der – det kan hende at de bare scroller eller passivt mottar på Snapchat, sier hun.
Noen barn er utsatte
Det går også litt dårligere med barna som spiller svært mye på nett. Det skyldes ikke nødvendigvis selve spillet.
Det er bare en svak virkning av sosiale medier og onlinespill på sosiale ferdigheter, påpeker de amerikanske forskerne i tidsskriftet American Journal of Sociology.
Og det kan alltids være noe som gjør at barna både bruker tid bak skjermen og ikke klarer seg så godt sosialt.
Annonse
– Barn som har lave sosiale ferdigheter fra før, kan være mer utsatte. Disse barna bruker samtidig mer tid på spill, sier Skalická og viser til en studie fra 2019 som hun gjorde på norske barn sammen med kolleger.
Jenter med dårlige sosiale ferdigheter brukte mer tid på å spille da de var ti år. De hadde utviklet lavere ferdigheter enn andre barn da de ble tolv. Men dette gjaldt ikke gutter.
– Både arv og miljø kan gjøre at noen foreldre kanskje ikke stimulerer barna på samme måte som andre. Samtidig begrenser de ikke skjermbruken for barna.
Downey tror også at skjermen kan stjele tid vekk fra det å være sammen med mennesker.
– For noen barn kan det bli en usunn måte å tilbringe tid på som reduserer mengden kontakt ansikt til ansikt som de har med andre, skriver han i e-posten til forskning.no.
Det er Skalická enig i.
– Du øver sosiale ferdigheter sammen med andre. Det hjelper lite å kutte ut skjermen om foreldrene ikke er tilgjengelige for å møte barnet.
Referanse:
Douglas B. Downey og Benjamin G. Gibbs: Kids These Days: Are Face-to-Face Social Skills among American Children Declining? American Journal of Sociology 125, nr. 4, januar 2020. Doi: 10.1086/707985. Sammendrag.